- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
539-540

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

539
minde om en seier. — 2. A. II (konge 159—38); var ogsaa
romernes forbundsfælle i kampen mot makedonerne. —
3. A. III (konge 138—38) indsatte ved testament
romerne til sine arvinger. Alle tre A.er beskyttet ivrig
kunst og videnskap.

Attār, Ferīd ed-dīn (1119—1230), berømt persisk
digter, oprindelig krydderihandler (attār). Omvendtes til
den persiske mystik (sufismen) og har i «Tezkiret al-auliā»
«de helliges liv») skildret 97 navnkundige sufisters
levnetsløp. I det høipoetiske «Mantik at-tair» («fuglenes
tale») beskriver han sufistens trinvise opgaaen i
guddommen., Hans «Pend-name» («raadsboken»)
beskjæftiger sig i digterisk form med moralen.

Attentāt (lat. tentare forsøke), forsøk (nemlig mot lov
og ret), angrep, vold, mordforsøk. Attentēret, forsøkt,
men ikke fuldbyrdet, f. eks. a. voldtægt. Med hensyn til
strafferetslig betydning, se art. Forsøk.

Attenuatiōn (lat.), svækkelse, fortyndelse; specielt om
væskers formindskelse i vegtfylde under gjæring.

Atterberg, Albert (1846—1916), sv.
landbrukskemiker, 1872 dr. phil. 1876 direktør for den kemiske
kontrolstation i Kalmar, hvortil der desuten blev knyttet
en frøKontrolstation. A. med sin utprægede
videnskabelige sans fik utenom sin embedsgjerning leilighet til at
foreta adskillige betydningsfulde arbeider vedrørende
jordbruksundersøkelser, analyser m. m., og han har
endvidere offentliggiort grundlæggende botaniske arbeider
bl. a. vedrørende bygsorternes systematik.

Atterbom, Per Daniel Amadeus (1790—1855), sv.
digter og litteraturhistoriker, var hovedmand i
«Auroraförbundet», en litterær forening i Upsala, og
medarbeider ved tidsskriftet «Phosphoros», som kjæmpet
for romantikken og dens
idéer mot den gamle
skole og dens mænd.
Blandt A.s verker maa
nævnes «Fågel blå», et
ufuldendt eventyrdrama,
«Lycksalighetens ö», et
dramatisk digt som
rummer hans romantiske
livsanskuelse og
indeholder nogen av hans bedste
digte, samt hans
litteraturhistoriske hovedverk
«Svenska siare och
skalder», en række
levnetsbeskrivelser, utført med
stor kjærlighet til emnet
og fin forstaaelse. A.
blev 1828 professor i
filosofi og 1835 i æstetik
i Upsala. 1911 utkom
A.s «Bref til sin fåtmöõ».

Attersee (Kammersee), sjø i Øvre-Østerrike, 47 km.²,
171 m. dyp, omgit av bratte fjelde, storartet natur,
avløp til elven Ager.

Atte′st (lat. testis, vidne), skriftlig bevis.
akademisk vidnesbyrd om bestaat eksamen.
bevidne (mundtlig eller skriftlig).

Atticisme, eg. eciendommelighet for Attika og dets
hovedstad Athen, særlig om ciendommelighet i den
attiske dialekt, som i 5 og 4 aarh. f. Kr: blev Grækenlands
litteratursprog; betyder ogsaa attisk finhet, dannelse.

A′ətticus, Titus Pomponius (109—32 f. Kr.),
romersk ridder, studerte som ung mange aar i Athen, som
han elsket (derav hans navn A., sattikeren»); i Rom
levet han som privatmand, sysselsat med litterære
arbeider, i intimt venskap med Cicero o. a. Han drev en
stor forlagsvirksomhet (lot bøker avskrive av slaver); av
Per Daniel Amadeus Alterbom.
Attestās,
Attestēre,
Attar—Attrap
540
hans verker er intet bevaret, derimot Ciceros breve tiB
ham. Mange av disse breve er overs. i S. Eitrem: «Cicero
og hans tid», Kra. 1910.

A′ttika (eg. Aktike, d. e. klippekyst), Grækenland,
halvø. Den nuværende nome — nomos 9: provins —
Attiké med Athen 3 127 km.², 340 000 indb., oldtidens
A. 2 650 km.² med antageligvis 1/2 mill. indb.; fjeldrikt
(marmmorfjeldet Pentelikon, Hymettos o. s. v.), ender i
Kap Sunion (nu Kolónnais, søilekap, med søiler fra det
antikke Athenatempel). Klima mildt og sundt, men
tørt-I oldtiden godt dyrket: oliven, fikener; kvægavl, fiskeri,
handel, sølv- og marmorgruber.

A′ttika (lat.), en kasseformet opbygning ovenpaa
gesimsen paa en bygning, ofte prydet med pilastre o.1. og
gjerne anbragt over hovedindgangen for at markere denne;
dens egentlige bestemmelse var at tjene som sokkel for
statuegrupper (f. eks. paa de romerske triumfbuer), og
har sit navn efter stedet hvor den først blev anvendt
paa denne maate.

A′ttila, hunernes berømteste konge, søn av Murzuk,
blev 433 konge sammen med sin bror Bleda, lot ca. 445
Bleda myrde, og hersket derefter alene. A. var grusom
og tapper, kaldte sig Guds svøpe og vilde danne et
verdensherredømme. Hans residens var paa de store
sletter mellem Donau og Theiss, og herfra hersket han
despotisk ikke alene over hunerne, men ogsaa over østgoter,
longobarder, heruler, gepider, vandaler o. s. v. Keiser
Theodosius II maatte kjøpe ham bort fra Konstantinopel
som han holdt paa at erobre, efterat han hadde indtat store
dele av Balkanhalvøen. Derpaa drog han med en vældig
hær ind i Gallien, men blev 451 stanset ved slaget paa
de katalauniske marker (ved Chalons sur Marne) av
romerne under Aëtius og disses forbundsfæller vestgoterne-
452 trængte han ind i Norditalien, som han herjet
forfærdelig, nærmet sig Rom, men drog saa pludselig
nordover igjen. 453 døde han om morgenen efter bryllupet
med Ildico (Hildegunde), i Pannonien, enten rammet av
et slagtilfælde eller myrdet av Ildico for at hevne
hendes far, som A. hadde dræpt. I de nordiske og tyske
sagn spiller A. en stor rolle som hunerkongen Atle eller
Etzel. Efter hans død opløstes hunerriket.

A′ttila, kortskjatet husarfrakke med snorbesætning
(oprindelig magyarisk nationaldragt).
A′ttis (Attes, Atys), guddommelig væsen, elsket av
Kybele (s. d.); dyrket oprindelig i Lydien og Frygien,
særlig i byen Dindymos, hvor hans grav vistes, senere
overalt i Grækenland.

A′ttisk, adj. som hører til Attika, i
tydning aandrik, fin, elegant; a. salt,
spøk.

Attitude (fr.) fJatitýd, n.
især om plastisk stilling.

Attleboro [²tlbəro], Forenede Stater, by i
Massachusetts, 60 km. sydvest for Boston, 18 480 indb. (1915).
Fabrikker for ure og juveler.

Attok, by og fæstning i britisk Ostindien, prov.
Punjab, ret overfor elven Kabuls munding i Indus, over
overført
beaandrik, vittig
attōdə)], stilling, holdning;
hvilken en bro. Vigtig i strategisk henseende, da den
eneste vei til Indien fra Afghanistan fører gjennem
Kabuldalen. Denne vei tok Alexander den store,
Tinur o. fl. Ė —

Attorney [ət3ni], sakfører, som i England forbereder
sakerne, men ikke selv procederer dem for retten. A.
general, en stilling av delvis politisk karakter, hvis
indehaver skifter med ministeriet. A. g. er regjeringens
juridiske konsulent og procederer tildels kronens saker-

Attraktiōn (lat.), tiltrækning, i almindelighet om
tiltrækning mellem masser, se Gravitation.
Al{trahēre, tiltrække.

Attrāp (fr.), fælde; hylster av papmaché el. lign. som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0292.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free