- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
929-930

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

929
mellem straffedomstolene og de nævnte foreninger med
saadant tilsyn og støtte for øie under prøvetiden.

Betingelse brukes i flere betydninger. Især i daglig
tale finder man ordet ofte benyttet om alle nærmere
bestemmelser som overhodet er truffet i en retshandel,
f. eks. alle de enkelte bestemmelser som indeholdes i
en kontrakt. B. i egentlig forstand defineres juridisk
som en i en retshandel av parten vilkaarlig indsat
bestemmelse, ifølge hvilken retshandelens virksomhet
gjøres avhængig av en fremtidig, uviss omstændighet.
Uegentlig er betingelsen, naar parterne har gjort
retshandelen avhængig av en omstændighet, a. som
vistnok efter sit begrep er uviss, men allerede faktisk er
avgjort, b. eller som nødvendigvis maa indtræde og
altsaa ikke er uviss, c. eller er umulig og saaledes paa
forhaand vites ikke at kunne indtræde. — Av væsentlig
interesse er sondringen mellem suspensive og resolutive
b. Suspensiv (opsættende) er b., naar den avtalte
retshandels virksomhet er gjort avhængig av at b.
indtræder (f. eks. A. lover B. 1 000 kr. hvis han faar solgt
et skjærp). Resolutiv (avbrytende) er b., naar
oplosning av det ved retshandelen stiftede retsforhold er
avhængig av b.s indtræden (f. eks. A. lover B. 500 kr.
aarlig indtil hun gifter sig); retsforholdet er opstaat og
bestaar, men dets opløsning er suspensivt betinget.

Be′tlehem, «brødhus», tidligere Efrata, «det
frugtbare», by i Palæstina omtr. 10. km. syd for Jerusalem.
Byen kaldes ogsaa B. Juda til adskillelse fra det andet
B. i Galilæa i Sebulons stamme. I nærheten vises det
sted, hvor Rakel døde og ligger begravet. I B. bodde
Det indre av Fødselskirken.
Betlehem:
Boas som egtet Ruth, den er Davids fødeby og kaldes
derfor «Davids by» (Luk. 2, 4). Mikas profeti (5, 1
opfyldtes ved Jesu fødsel i B. (Matt. 2, Luk. 2).
Konstantin den store lot bygge en endnu bevaret pragtfuld
basilika over den hule som allerede i 2 aarh. angaves
som fødestedet. Det nuværende Bet-Lachm har
omtr. 5 000 indb., mest kristne, som dyrker olje og vin,
forfærdiger rosenkranser, krucifikser, krybber o.1l. av træ,
perlemor o. s. v. og hovedsagelig lever av de besøkende.

Betlehemi′ter har været navnet paa tre
romerskkatolske ordener: en engelsk som omtales i 1257 i
Cambridge; en ridderorden, stiftet 1459 av Pius II med den
opgave at stanse tyrkernes fremgang; og en spansk
hospitalsorden: B.-ordenen av Guatemala som blev stiftet
omtr. i 1650 med det formaal at pleie syke.

Betleri, se Tiggeri.
30 — Aschehougs konversationsleksikon. T.
Betingelse—Betong
930

Betōl, et pulverformet medikament av
naftolforbindelserne. Anvendes ved gigtfeber, blære- og tarmlidelser.

Betong [betå′n], en ved henstand hærdnende, i frisk
tilstand bløt eller plastisk blanding av puksten el. grov
singel og cement med fornøden vandtilsætning.
Sjeldnere brukes kalk eller andre bindemidler (tjære-b.).
Undertiden erstattes pukstenen med teglstensbrokker,
eller ogsaa baade sanden og pukstenen med slagg og
slagg-grus. I god b. er hvert mellemrum mellem
murbrukets sandkorn netop utfyldt med cement og hvert
mellemrum mellem pukstenene netop utfyldt med
murbruk. For magert murbruk eller for meget sten gjør
b. porøs og svak, for meget murbruk gjør den
unødvendig dyr. Et godt blandingsforhold er f. eks. 1
rumdel cement, 2 sand, 3 puksten; men der anvendes ofte
langt magrere blandinger, f. eks. 1 cement, 5 sand, 7
puksten. Cementen bør være volumbestandig og
langsom størknende Portlandscement. Sanden maa ikke
indeholde ler eller andre urenheter og maa ikke være
for finkornet. Pukstenen bør være haard og ren, men
det er ikke nødvendig eller ønskelig at den er av ganske
ensartet størrelse. Vandet bør være rent, og der bør
ikke tilsættes mere vand end nødvendig, da den
færdige b.s styrke vil lide derved. — For b. av det
ovennævnte blandingsforhold vil den tilladelige
trykpaavirkning være 25—40 kg. pr. cm.² for førstnævnte og 15 kg.
pr. cm.² for sidstnævnte. Styrken mot stræk er neppe
1/10 av styrken mot tryk og lates ofte helt ute av
betragtning. — B. tilberedes ved haandkraft paa den maate
at cement og sand først blandes tørt, hvorefter vand
og tilsidst puksten tilsættes. I den nyere tid anvendes
ved alle større b.-arbeider blandemaskiner, som bestaar
f. eks. av en roterende trommel eventuelt med indvendige
skovler som fører materialet opover og slipper det, naar
det er naadd et visst stykke op paa tromlens side. Den
maskinblandede b. vil som regel være sterkere end den
haandblandede. — B. støpes i former som efter en
viss tids forløp kan fjernes og eventuelt brukes igjen.
Er b. vandrik (støpe-b.), vil den av sig selv utfylde
formen; er den forholdsvis tør (stampe-b.), maa den
stampes eller støtes, forat hulheter kan undgaaes. — B.
anvendtes tidligere mest til fundamenteringer og undersjøiske
arbeider, hvortil den egner sig fortrinlig, da den
hærdner under vand og holder sig godt ogsaa i saltvand. Nu
anvendes b. ogsaa meget i husbygningen, særlig til
fundamentmure, men ogsaa til vægger, særlig i form av
cementsten. Disse fremstilles oftest hule, hvorved der
bl. a. opnaaes en bedre isolationsevne mot kulde og
fugtighet. Ogsaa til veier anvendes b., her hjemme mest
som underlag for slitlag av andet materiale, i utlandet
ogsaa som slitlag. Den største anvendelse faar b. dog,
naar den forsterkes med jernindlæg («armert b.» eller
«jern-b.»). Da jern og b. hefter godt til hinanden, og
b. beskytter jernet mot rust, og begge har omtrent
samme utvidelseskoefficient, og da jernindlægget
fuldstændig kan raade bod paa b.s ringe strækstyrke,
opnaar man udmerkede resultater ved at kombinere de to
materialer. Armert b. har da ogsaa siden
aarhundredets begyndelse fundet anvendelse til snart sagt alle
slags konstruktioner, som ellers utføres av sten, træ
eller jern, og man kan uten overdrivelse si at jern-b.
nu er ingeniørernes vigtigste konstruktionsmateriale. —
Hovedfordelene ved jernbetongkonstruktionerne er at de
er billige og hurtige at utføre og brandsikre samt
holdbare uten vedlikeholdelsesutgifter. I begyndelsen dristet
man sig ikke til at anvende armert b. i
konstruktionsdele som var utsat for rystelser, idet man frygtet for
at jernet i tidens løp vilde ryste sig løs, likeledes var
man bange for at jernet i tidens løp skulde ruste, men
samtlige betænkeligheter er gjort til skamme, og armert

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0501.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free