Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17 Blom—Blomst 18
schrieben» (1843) og «Geschichte der Staatsveränderung
Norwegens» (1858, n. utg. 1860). Forfatter av den
anonyme, kulturhistorisk interessante novelle «Fordum og
nu. 1801—38» (1849).
Bllom, Hans Ørn (1817—8585), foreg.s søn, n.
forfatter, en tidlang ekstraskriver i Finansdepartementet,
deltok som frivillig i den dansk-tyske krig i 1848. I
brochuren «Upartisk betragtning af vor litteratur» (1840)
viste han- sig som ivrig tilhænger av Wergeland. B.s
digte og noveller er uten betydning, derimot spillet hans
teaterstykker trods sin ufuldkommenhet en viss rolle i
en paa dette omraade fattig tid; han gjorde særlig lykke
med vaudevillen «Tordenskjold» (1847). I anledning av
hans entusiastiske rimbrev til Vilhelm Wiehe, da denne
forlot Christiania theater, skrev Ibsen sit bekjendte digt
«Aapent brev. Til digteren H. Ø. Blom» (1859). .
Blom, Peter (1828—1912), n. geistlig og forfatter, f.
i Drammen, cand. theol. 1854, 1858—64 prest ved den
norsk-svenske legation i Konstantinopel, derefter
sogneprest til Valle (indtil 1880) og siden til Vardal.
Foruten endel andagtsbøker og digte har B. skrevet
fængslende skildringer fra Østerland (1870 og 1875) og
værdifulde topografiske arbeider om Valle (1895) og Vardal
(1899). B. studerte i sin ungdom musik; av hans
kompositioner, tildels til egne digte, har en del været
offentlig opført.
Blomkaal, se Kaal.
Blomkaalsop (sparassis crispa), tilhørende
køllesoppene, en spiselig og meget velsmakende sopart av indtil
et menneskehodes størrelse; den ligner av utseende
blomkaal, hvorav navnet. B. er hos os kun fundet paa
Svanø ved Bergen og paa Haaøen ved Drøbak.
BÞlomkarse (tropæolum majus), av familien
tropæolaceæ (s. d.), en paa grund av sin lange, klatrende
stængel, sine skjoldformede, smukt tegnede blade og
store, orangegule blomster meget yndet prydplante som
i slutten av det 17 aarh. indførtes til Europa fra Peru.
De unge frugter og blomsterknopper, der smaker som
karse, brukes som kapers.
Blommaert, Philipp (1809—71), belgisk forfatter,
ved siden av J. F. Willems en av de mest fremtrædende
forkjæmpere for den flamske bevægelse, har utgit gamle
flamske digtninger og i sit verk «Aloude geschiedenis der
belgen of nederduitschers» hævdet flamlændernes
kulturelle opgave.
Blommenholm, tætbebygget villastrøk ved
mensbanen, vest for Kristiania, Bærum herred.
Blommér, Nils Johan Olsson (1816—853), sv.
maler, var en utpræget romantiker som bl. a. søkte at
gjengi den svenske naturs eiendommelighet og poesi ved
at fremstille landskaperne med de naturvæsener som
levet i fantasien hos befolkningen paa stedet; han har
desuten malt billeder av mytologisk og historisk
indhold; hans vigtigste verker er «Vergil læser «Æneiden»
for keiser Augustus, «Alfedansen», «Havfruen»,
«Nøkken og Ægis døtre», «Loke og Sigyn» og «Barnemordet
i Bethlehem».
Blommesæk, fostervedhæng hos hvirveldyrene.
Danner hos dyr med blommerike egg oplagsstedet for
fosterets næringsblomme, og avtar i størrelse eftersom denne
forbrukes. Hos de placentale pattedyr er b. rudimentær.
— B. staar altid i kommunikation med tarmen gjennem
navleaapningen. Blommen blir dog ikke nyttiggjort ad
denne vei, men opsuges gjennem b.s blodkar.
Blomst er et i forplantningens tjeneste omdannet skud
eller spids av et skud. En fuldstændig b. bestaar av en
aksedel, blomsterbunden (frugtbunden), som bærer
4 slags blade: bæger-, kron-, støv- ogfrugtblade.
Bægerbladene er hyppigst forholdsvis faste, bredere
nedentil end oventil, grønne og assimilerende; deres
op-Dramgave er mest at beskytte de indenfor liggende organer i
knoppen. Kronbladene derimot er oftest tynde og fine
med livlige, ikke grønne farver, indeholder ofte flygtig
olje og kan ved sine iøinefaldende farver eller ved lugten
henlede insekternes opmerksomhet paa b.; ved
farvelinjer eller haarbremmer veiledes dyrene ofte yderligere
til at finde honninggjemmerne. I motsætning til
bægerbladene er kronbladene smalest nedentil, og denne smale
—K
Skematisk tremstilling av undersædig (H), omkringsædig (P)
og oversædig (E) blomst.
a blomsterbund; b bægerblade; k kronblade; st støvbærere; f støvvei.
del kaldes neglen, mens den brede, øvre del kaldes
platen. Bæger- og kronbladene kan hver især vokse
sammen, og der dannes da kortere eller længere «rør»,
som oventil gaar over i en «krave» med i regelen samme
antal fliker som der er sammenvoksede blade.
Overgangsstedet mellem rør og krave kaldes «svelget». Hos
begge bladsæt kan træffes «sporer», kræmmerhusformede
utkrængninger, som oftest er gjemmesteder for
blomsterhonning. «Bikrone» kaldes indkrængninger av
kronbladene;; de kan være noksaa
store og fremstaaende. Bæger og
krone kaldes tilsammen
blomsterdække (perigon), og naar de som
her beskrevet er forskjellig
utformet, tales der om dobbelt
blomsterdække, i motsætning til
Oversædig
blomst.
Omkringsædig
blomst.
Undersædig
blomst.
enkelt blomsterdække, som betegner to ensdannede
bladsæt, eller at kun det ene er kommet til utvikling.
Mangler en b. blomsterdække, er b. nøken.
Støvbladene er bladformede kun hos ganske enkelte
planter; i regelen er de støvbærere, med en nedre
traadformet «støvtraad», som paa sin spids bærer en
«støvknap» hvori «støvkornene golde støvbærere kaldes
«staminodier» (jfr. art. Støvblad). Ogsaa
frugtbladene er kun sjelden bladformede, men danner oftest
ved sammenvoksning en eller flere støvveier, hver
bestaaende av en frugtknute hvori eggene sitter, en eller
flere «grifler» og et antal «ar» svarende til tallet av de
sammenvoksede blade (jfr. art. Frugtblad). Er baade
støvblade og frugtblade tilstede i b., er den «tokjønnet
mangler det ene kjøn, er den «enkjønnet» og da
henholdsvis «hun-b.» el. «han-b.». B.s «sædighet» avhæn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>