- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
93-94

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93
en av Sveriges største indsjø-øer, den vakre Bolmsön,
15 km. lang og 4 km. bred, med mange oldfund.

Bologna [bålå′a], Giovanni da, eg. Jean Boulogne
fra Douai i Flandern (1524—1608), flamsk-ital.
billedhugger. Utdannet i Flandern kom han 25 aar gammel
til Italien og bosatte sig 1553 i Firenze. Han er
paavirket av Michelangelo, men er dog den av hans
etfterfølgere som holdt sig mest fri for manér. Hans
bronsefigurer utmerker sig ved sin dekorative
silhouettevirkning, som navnlig lar dem ta sig smukt ut i friluft.
Hovedverker av ham er «Sabbinerindernes rov» i Loggia
de’ Lanzi i Firenze og «Merkur» i Museo Nazionale
sammesteds. Bedst er hans fontæner: «Neptunfontænen» i
Bologna (1563—67) og de to fontæner i Bobolihaven i
Firenze (1576 og 1585).

Bologna [bålå′ña], Italien. 1.
Emilia i (den tidligere provins)
Provins i landskapet
Romagna, 3 752 km.:
Bologna—Bolsena
94
egentlige stiftelsesaar regnes enten 1088 eller 1158. Det
hadde i middelalderen tusener av studerende. Aar 189
f. Kr. blev B. romersk koloni. Under de tysk-romerske
keisere blev B. fristad og kjæmpet sammen med guelferne
og paven mot keiser Fredrik II, hvis søn Enzio (Heinz)
efter slaget ved Fossalta 1249 holdtes fangen i B. til sin
død. Fra 1506 hørte B. til Kirkestaten, indtil det i
1860 sluttet sig til Sardinien og det nye kongerike
Italien.

Bologneserflaske [bålånjēsər-], flaske av tykt glas,
som efter blæsningen er hurtig avkjølet. Den taaler
sterke støt, men springer itu i smaabeter, naar den
ridses, f. eks. med et skarpt sandkorn.

Bologneserhund [bålånjēsər-], se Hunderacer.

Bologneserspat [bålånjēsər-], en straalig varietet av
mineralet tungspat (s. d.); forekommer i Monte Paterno
ved Bologna.
Bologna set fra S. Michele in Bosco.
med 600000 indb., 160 pr. km.′, i nord slette,
gjennemstrømmet av tilløp til Po, i syd fjeld (Apenninerne).
Silke- og kvægavl, hamp av fineste kvalitet. —2.
Provinsens hovedstad (det ældgamle Felsina, efter erobringen
av de keltiske boier kaldt Bononia), ved foten av
Apenninerne, mellem Reno, Aposa og Savena, 180 000 indb.
B. betegner et overordentlig vigtig veikryds, hvor (før
Genua blev forbundet med Posletten ved jernbanetunnel)
alle veier fra syd samledes, for atter at grene sig ut mot
syd, dels over Apenninerne til Toscana, dels langs
Adriaterhavet. I den senere tid var B., som altid har været et
strategisk vigtig punkt, yderligere styrket ved flere i vid
omkreds liggende forter. B. er et hovedsæte for
silkespinding og -vævning, for tilvirkning av kunstige
blomster, straahatter og glas. Byens midtpunkt er de to store
aapne pladser: Piazza Vittorio Emanuele og Piazza del
Nettuno med Neptunsbrønden (av Giovanni da Bologna)
fra midten av det 16 aarh. Hovedkirken er San Petronio.
I den vakre gotiske Mercanzia har handelskammeret sit
sæte. De mest paafaldende bygverker i B. er de to
skjæve taarne, bygget i begyndelsen av det 12 aarh.
Byens værdifulde malerisamling indeholder bl. a. billeder
av Guido Reni, Rafael («Den hellige Cecilie») og
Francesco Francia. Men særlig berømt er B. for sit
universitet, det ældste av alle, som fører sin grundlæggelse helt
tilbake til Theodosius den store (425), men som dets

Bolognesisk [bålånjēsisk] (el. bononisk) lyssten,
et fosforescerende stof, som væsentlig bestaar av
svovelbarium. Dets fosforescerende egenskap skal være
opdaget 1602 av en skomaker i Bologna (lat. Bononia). Se
Fosforescens.

Bolomēter, et av Langley 1881 opfundet apparat til
maaling av varmestraalers intensitet. Straalerne falder
paa en metaltraad, opvarmer den og forandrer derved
dens elektriske ledningsmotstand. Motstandsforandringen
maales ved galvanometer. Med de fineste instrumenter
kan man iagtta temperaturforandringer paa nogen
timilliontedels grad Celsius. B. har bl. a. været benyttet til
at maale solstraalernes intensitet.

Bolor-tag var før navnet paa den vældige fjeldkjede,
som ligger mellem Pamir og det sydvestlige av
Vest-Turkestan. Høieste top Mustagata, 7 860 m.

Bolsēna, Italien, by i den nordligste del av provinsen
Roma ved nordenden av B.-sjøn (omtr. hvor de to
ældre byer Volsinii l1aa), 3 400 indb. Vinavl. Etruskiske
oldtidslevninger. B.-sjøen, som ligger 300 m. o. h.,
er 115 km.., den vakreste og største av indsjøerne i
denne egn, sandsynligvis en kratersjø. Øerne Bisentina
og Martana. Avløp Marta forbi Corneto i det
Tyrrhenske Hav. Til minde om «underet ved B.», den
«blødende» hostie, 1263, indstiftet pave Urban IV «Kristi
legems fest».

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free