- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
221-222

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Braunschweig (stat) - Braunschweig (by) - Brausewetter, Ernst - Brava - Bravade - Brave vestenvinde - Bravo - Bravur - Braya - Brazza, Pierre Savorgnan de - Brazza (ø) - Brazzaville - Brčka - Breakwater - Bréal, Michel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

221 B.-Lüneburg, hvorfra de hannoveranske kurfyrster og det engelske kongehus nedstammer, og linjen B.-Lüneburg-Dannenberg. Den første antok navnet Hannover, den sidste, efter at ha arvet Wolfenbüttel, navnet B.- Wolfenbüttel, hvis hovedlinje utdøde 1735, en sidelinje 1884. Av regenterne i B.-Wolfenbüttel merkes Ferdinand Albrecht (d. 1735), far til Fredriec V av Danmarks (Juliane Marie) og Fredrik II av Preussens dronninger. Hans søn, Ferdinand av B., utmerket sig i Syvaarskrigen, anførte den preussiske hær som 1792 brøt ind i Frankrike, men blev drevet tilbake med stort tap, og anførte igjen den preussiske hær i slaget ved Auerstådt, hvor han blev dødelig saaret. Napoleon indlemmet B. i kongeriket Westfalen, men efter slaget ved Leipzig gjenoprettedes hertugdømmet. 1830 utbrøt der opstand i B., og hertugen maatte flygte, 1832 fik landet en mere frisindet forfatning, og 1844 tiltraadte det den tyske toldunion. 1866 sluttet regjeringen sig helt til Preussen, og de braunschweigske tropper deltok i krigen 1870—71, bl. a. ved Metz. Da hertugen, Vilhelm, var ugift, skulde B. efter hans død tilfalde Hannover, men da hertugen av Cumberland ikke vilde gi avkald paa sin ret til Hannover, blev denne arvefølge umulig av hensyn til Preussen. Der blev da ved en grundlovsændring vedtat en lov om et regentskap, som traadte i kraft 1884 ved hertug Vilhelms død. Til regent valgte man prins Albrecht av Preussen. Da denne høde 1906, søkte hertugen av Cumberland at skaffe sin næstældste søn tronen i B. ved at la ham for sit vedkommende gi avkald paa al ret til Hannover. Men da keiser Wilhelm II ikke vilde gi sit samtykke til denne ordning, valgte landdagen 1907 hertug Johann Albrecht av Mecklenburg-Schwerin til B.s regent. Da hertugen av Cumberlands søn Ernst August 1913 blev gift med Wilhelm II’s datter Viktoria Louise, blev der sluttet et forlik, hvorefter Ernst August samme aar besteg tronen som hertug. Nov. 1918 tvang revolutionen ham til at abdicere, hvorefter der dannedes en regjering av uavhængige socialister og spartakister under ledelse av lappeskrædder Merges. Styrelsen hadde fra begyndelsen et sterkt radikalt, terroristisk præg med front mot riksregjeringen; da der under indtrykket av den bayerske revolution i apr. 1919 dannedes en raadsrepublik, grep riksregjeringen ind, og general Merker besatte B. En ny regjering sammensattes av 2 flertalssocialister, 2 uavhængige og 1 borgerlig. [Litt.: v. Heinemann, «Geschichte von B. und Hannover» (3 bd., 1882—92).] </chapter> <chapter name="Braunschweig"> Braunschweig, hovedstad i staten B., ved Oker, 150 000 indb. Den gamle by, bygget i typisk tysk stil, er omgit av parker, de gamle fæstningsvolder. I katedralen (av 1172) Henrik Löves grav. Residensslottet med sjeldne samlinger av kunstgjenstande. I B. er musikeren Spohr (1784) og matematikeren Gauss (1777) født og Lessing død (1781). Vigtig jutespinderi og anden industri. B. ligger hvor handelsveien fra Hamburg til Leipzig krydset veien fra Rhinen til Elben, og det var en av hovedpladsene i Hanseforbundet. </chapter> <chapter name="Brausewetter"> Brau′sewetter, Ernst (1863—1904), t. oversætter og essayist, har særlig interessert sig for de skandinaviske landes moderne litteratur, utgav «Nordische Meisternovellen» (1896) og «Finland im Bilde seiner Dichtung und seine Dichter» (1899). Blandt norske forfattere har han levert oversættelser av Ibsen, Lie, Garborg o. fl. </chapter> <chapter name="Brava"> Brava, Afrika. 1. Kystby (ogsaa kaldt Barava) i den italienske koloni Somalia Italiana Meridionale og hovedstad i distriktet Basso Shebeli, under ca. 44° ø. 1., 8 000 indb., mest somaliere. B. hørte efter overenskomsten av 1886 til de stationer som forbeholdtes sultanen av Sansibar, som tidligere hadde holdt besætning der. Men i 1892—93 overdroges det sammen med nogen av de Braunschweig—Bréal 222 øvrige pladser til Italien. Handel med Indien og Arabien. — 2. Den sydvestligste av de Kapverdiske Øer, 56.5 km..3, ca. 10000 indb. Vulkansk. Frugtbart aasland, de Kapverdiske Øers «paradis». Hovedby São-João-Batista, vigtigste havn Furna. </chapter> <chapter name="Bravade"> Bravāde (fr.), skryteri, stortalenhet. </chapter> <chapter name="Brave vestenvinde"> Brave vestenvinde kaldes de stadige, friske til sterke vinde fra sydvest, vest til nordvest som blæser rundt jorden paa havet omkring den 40de sydlige breddegrad og længere syd indtil 60° eller pakisen. Av stor betydning for seilskibsfarten. </chapter> <chapter name="Bravo"> Bravo. 1. (Ital.). Fortrinlig, udmerket, bifaldsrop; forsterket bravissimo. —2. (Flertal brav»i), betegnelse i Italien for dem som lar sig leie til utførelse av dumdristige handlinger, forbrydelser (d. s. s. bandit). Hos muhammedanerne de frivillige som før kampen beruste sig med opium og derpaa blindt styrtet sig i enhver fare. </chapter> <chapter name="Bravur"> Bravur, betegner i musikken overlegen kunstfærdighet. Con bravura, med ild og fyrighet i foredraget. B.-stykke, b.-arie er nummer som nærmest er anlagt for ydre teknisk færdighet. </chapter> <chapter name="Braya"> Braya, slegt av de korsblomstredes familie. I de nordligste egne av vort land vokser, især i urer, den lille art b. alpina, med lyserøde blomster i halvskjermlignende klase og rødfiolette skulper. </chapter> <chapter name="Brazza"> Brazza, Pierre Savorgnan de, greve (1852—1905), fr. afrikareisende, grundlægger av Frankrikes herredømme ved Kongo. Undersøkte 1876—78 Ogowe-elvens betydning for handelen med det indre land. B. fulgte Ogowe saalænge den var seilbar, og trængte derpaa frem til flere elver med østlig og sydøstlig løp, som viste sig at være bielver til den av Stanley netop opdagede Kongo. Av handelspolitiske hensyn blev B. allerede 1879 utsendt av Frankrikes regjering for ved anlæg av stationer at istandbringe en forbindelse mellem Ogowes øvre løp (hvor Franceville anlagdes) og Kongo, som B. naadde ved Stanley Pool sept. 1880 straks før Stanley, som efter opdrag av Leopold II var underveis i lignende hensigt. Ved en traktat med høvdingen Makoko av okt. 1880 avstod denne Stanley Pools nordlige bredd, hvor stationen Brazzaville anlagdes, til Frankrike, hvis herredømme ved Kongos nedre løp derved var sikret. B. utsendtes atter 1883 og var 1888—94 generalguvernør i fransk Kongo. </chapter> <chapter name="Brazza"> Brazza (i middelalderen Brattia, slavisk Brac), den største av de dalmatiske øer i Adriaterhavet, skilt fra fastlandet ved Canale della B., 394 km.Å, 23 000 indb., mest serb.-kroater. Hovedby San Pietro, 3 000 indb., paa nordkysten. Havnebyen Milna, 5 000 indb., paa sydkysten. Der avles frugt, som oliven, fiken, og vin; der brytes marmor. </chapter> <chapter name="Brazzaville"> Brazzaville [brazavi′l], Sydvestafrika, station i fransk Kongo ved Stanley Pools nordvestre bredd, 330 m. o. h. med ca. 7 000 indb., hovedstad i kolonien Fransk Centralafrika. Norsk konsulat for fransk Kongo og Kongostaten. rtka [brtška], Bosnien, by ved Save, mellem Bosna og Drina, 97 m. o. h., 7000 indb., vigtig handelsplads for Posavina-landskapet. </chapter> <chapter name="Breakwater"> Breakwater [brei′kwåtə] (eng.), bølgebryter, se Molo. </chapter> <chapter name="Bréal"> Bréal [breál], Michel (1832—1915), fr. sprogforsker,, studerte i Berlin hos Bopp, hvis «Vergl. Grammatik» han senere (1866—74) oversatte paa fransk med fortrinlige indledninger, og blev 1866 ansat ved Collège de France som professor i sammenlignende sprogvidenskap. Av hans mange forskjellige arbeider, der omfatter saavel indoeuropæisk mytologi og religionsvidenskap som lingvistik, specielt de italiske sprog, kan fremhæves hans hovedverk: «Les tables eugubines» (1875), den første grundige behandling av det cimbriske sprog, og hans. aandfulde «Essai de sémantique» (3 utg. 1904).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Oct 13 15:27:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free