- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
305-306

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

305
mm. og hunnen omkr. 250 mm. Hannen i vaardragt
med en bred, broget farvet krave av forlængede fjær
over bryst og nakke og gule ansigtsvorter. Kraven vokser
ut i mai og fældes atter i juli, da ogsaa ansigtsvorterne
forsvinder, saa at hannen kommer til at ligne hunnen.
— B. hækker i Nord- og Mellemeuropa samt Asien paa
sumpige steder i nærheten av indsjøer eller havet. Hos
os findes den over hele landet. Trækfugl; lever i
mangegifte. Naar hannernes bryllupsdragt er utviklet om
vaaren, kjæmper de
dagevis med
hverandre paa aapne
pladser; de
springer mot hverandre
som hanekyllinger,
bruser kraven op
og anvender
nebbet som spyd.
Kampene fortsættes
ogsaa efter parringen
og egglægningen.
B.s levevis ligner
Hunnen lægger fire egg som
bekymrer sig hverken om
Brushanen.
meget bekkasinernes (s. d.).
hun ruger alene; hannen
eggene eller ungerne.
Brusk (bruskvæv) hører likesom bindevæv og benvæv
(s. d.) til støtte- og bindevævenes gruppe.
cCeller
B. bestaar av
intercellularsubstans. Cellerne er
som regel store og runde eller
avlange og ligger, ofte to eller
flere sammen, i smaa hulrum
i intercellularsubstansen, de
saakaldte bruskhuler.
Interfð cellularsubstansen er mere eller
mindre homogen og kompakt
og
»′: og gir ved kokning brusklim
ð eller kondrin. Nærmest om-
B2 — ° kring cellerne er den noget
tætftere og danner bruskkapsler.
Hos lavere hvirveldyr bestaar
skelettet gjennem hele livet
væsentlig av b. Hos de høiere (og
mennesket) erstattes det
oprindelige b.-skelet senere for det
meste av ben. Efter
intercellularsubstansens bygning
adskilles tre slags b.: a. Hyalin
b. eller glas-b. er almindeligst.
Den er blaahvit, halvt gjennemskinnelig og av fast
konsistens. Danner led-—b. i de fleste led, ribben-b. og største
delen av skelettet i den ytre næse, strupehodet, luftrøret
5 og bronkierne. Blir med alderen
ofte forkalket og taper derved sin
elasticitet b Elastisk b. er
gulhvit og mindre
gjennemskinnelig. Intercellularsubstansen
indeholder talrike elastiske fibrer,
som danner net (derav ogsaa
navnet net-b.). Findes hos mennesket
i det ytre øre og visse dele av
strupehodet. c. Fibre-b. eller
bindevævs-b. danner overgang
mellem hyalin b. og bindevæv.
Talrike limgivende fibrer i
intercellularsubstansen og mere spredte
celler. Forekommer hos
mennesket i flere baand og baandskiver
mellem knokler, saaledes i
mellemhvirvelskiverne. — Al b.,
undtagen led-b., er paa overflaten
Hyalin brusk fra laarbenet av
et foster; forstørret. bc
bruskcelle; bh bruskhule; is
intercellularsubstans.
Brusk.
Fibrebrusk fra
mellemhvirvelskive; forstørret. bf
bindevævsfibrer; is homogen
intercellularsubstans
omkring bruskcellerne.
Brusk Brutt akkord
306
klædt med en blodrik b.-hinde, som ligner
benhinden.

Bruskball (scleroderma), en slags sopper, nær
beslegtet med røksop, hvem de meget ligner.
Frugtlegemerne er halvt underjordiske, med en tyk, grenet,
rotformet forlængelse nederst; ved modningen fyldes
frugtlegemets indre av store, pulverformede sporemasser,
som frigjøres gjennem en uregelmæssig aapning i
frugtlegemets top. Findes paa jord, helst i skoger.

Bruskfisker. Man har populært delt fiskene i to store
avdelinger, benfisker og b., eftersom deres skelet
overveiende bestaar av ben eller brusk. Til b. regnes da
foruten selachierne (haifiskene) og bruskganoiderne ogsaa
cyklostomerne (rundmundede), som nu opstilles som en
egen hvirveldyrklasse, sideordnet med fiskene.
Inddelingen har ingen synderlig videnskabelig betydning.

Bruskgopler, se Rørgopler.

Bruskigler (clepsine), slegt av igler (s. d.). Smaa,
indtil omkr. 20 mm. lange, flattrykte, næsten
bruskhaarde igler, alm. i ferskvand, bærer sine egg og unger
omkring med sig paa buksiden av kroppen. Lever
særlig av snegler, som de utsuger.

Brusksvulst (chondroma, enchondroma), svulst som
bestaar av bruskvæv. Utvikler sig paa steder hvor der
normalt findes brusk, f. eks. fra ledbruskene, men
optræder undertiden ogsaa i andre organer, særlig i
spytkjertlerne, testiklerne o. s. ... Er haarde, vel
begrænsede svulster; bestaar oftest av hyalin brusk, men ofte
ogsaa av andre former av bruskvæv og indeholder ofte
tillike benvæv. Kan undertiden bli meget store. Er i
regelen godartede svulster.

Bruskvæv, se Brusk.

Bruspulver, dobbelt kulsurt natron og vinsyre (el.
citronsyre), begge i pulverform og avveiet hver for sig.
Det dobbelt kulsure natron opløses først i vand,
hvorpaa syren tilsættes, eller pulverne kan opløses i vand i
en mugge, «seltersmugge», som ved en tvervæg er delt
i to avdelinger. Herved dannes vinsurt natron og
kulsyre; denne sidste gir anledning til en sterk
opbrusning.

Brussa (tyrk. Bursa), by i Lilleasien, 100 km. syd
for Konstantinopel, 20 km. fra Marmarasjøen, ved foten
av det bithyniske 2 530 m. høie Olymp (Kasjisj Dag), ca.
100000 indb., foruten tyrker ogsaa mange grækere,
armeniere og jøder. Vigtig silkeindustri, frugt- og
vinavl. I nærheten svovel- og jernkilder. Ved jernbane
forbundet med havnen Mudania ved Marmarasjøen.
B. er oldtidens Prusa, hovedstaden i Bithynien.
—65 var det de osmaniske tyrkers residensstad.
blev det næsten ødelagt av jordskjælv.

Brussilov, Aleksej (1853—), russ. officer, deltok i
krigen mot Tyrkiet 1877. Ved Verdenskrigens utbrud
1914 blev han chef for 8de armé i Karpatherne, deltok
med stor dygtighet i operationerne i krigens første aar
og ledet tilbaketoget 1915 med sikkerhet. April 1916
efterfulgte han Ivanov som øverstbefalende paa
sydfronten og rettet i juni—juli et vel forberedt og med
stor kraft ført offensivstøt mot de tysk-østerrikske linjer;
angrepet veltet paa en bred front de østerrikske tropper
overende og truet med at bli skjæbnesvangert for
Østerrike, indtil tyskerne gjenoprettet situationen. Efter
revolutionen var B. juni—aug. 1917 russisk overgeneral.
B. er en av de mange zaristiske generaler som har stillet
sig til bolsjevikernes tjeneste, og har hele tiden spillet
en ledende rolle under forsvaret av Sovjet-Rusland. For
tiden (mai 1920) nævnes han som planlæggeren av et
felttog mot Polen.

Brutāl (fr., lat. brutus), dyrisk, raa, hensynsløs.
Brutalitēt, raahet, hensynsløshet (i tale el. handling).

Brutt akkord, se Arpeggio.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free