- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
487-488

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

487
er han tilbake i Norge; ti i det aar kjøpte han Fossum
jernverk av Preben von Ahnen, noget senere ogsaa Nes
jernverk og drev dem med stor dygtighet.

Børup, Morten (d. 1526), d. skolemand, overtok 45
aar gl. ledelsen av domskolen i Aarhus. Om hans iver
for at gjøre skolegangen kjær for de unge vidner hans
vaarsang «In vernalis temporis». Det samstemmige
vidnesbyrd om B. fra de mange betydelige folk som
hadde været hans discipler, viser ham som en
ualmindelig lærd, dygtig og elsket lærer. [Litt.: V. Andersen,
«Tider og typer» I, hvor der ogsaa findes en ypperlig
overs. av hans vaarvise.]

Børvasstinderne er fællesbetegnelsen for to rækker
vakre spidse tinder (1 180 m.) paa Saltfjordens sydside,
Bodin herred, Nordland fylke. Den vestlige tinderække
benævnes Falkflaagtinderne, den østlige Aaselitinderne.

Børve (Berven), vakkert
Bøørup—Böök
488

Böttiger, Carl Vilhelm (1807—78), sv. digter,
litteraturhistoriker og sprogmand, professor i æstetik og
moderne litteratur, senere i moderne lingvistik i Upsala.
Som digter debuterte B. 1830 med «Ungdomsminnen»,
som vandt stort bifald, men ogsaa blev angrepet som
sentimentale; hans «Lyriska stycken» (1837—39) er
friskere; 1845 fik han akademiets pris for en «Sång öfver
Carl XIV Johan» og blev 1847 medlem av akademiet.
Betydeligst er han som forfatter av mindeskrifter
(Tegnér, Odmann, Kellgren, Stagnelius o. a.).

Böëöttiger, Johan Fredrik (1853—), sv. kunstforsker.
Som intendant for de kongelige samlinger har B.
indlagt sig store fortjenester av disse samlingers ordning
og beskrivelse. Særlig har han viet de værdifulde
gobelinsamlinger sin interesse. Av hans arbeider skal
fremhæves pragtverket «Svenska statens samling av våfda
tapeter» (3 bd., 1894—98).
beliggende
dampskibsanløpssted med post og telefon paa
Sørfjordens østbredd,
Ullensvang, Hardanger.

Bøsse, avledet avt. Büchse,
det oprindelige navn paa
skytevaaben, saavel kanoner
som haandvaaben. Er senere
blit folkelig navn for et
gevær. (Jfr.
Haandskytevaaben.)

Bøssemaker, militær
haandverker med
kommandersersjants (menigs) rang;
efterser og reparerer
avdelingens haandvaaben.
Utdannes ved Kongsberg
vaabenfabrik. Hver
infanteribataljon (mitraljøsekompani,
dragonkorps) har i fred 1 b.

Bøssing, en kort utdreiet hylse, som f. eks. brukes
til utforing av et hul, hvori skal lagres en aksel. (Jfr.
Bussing.)

Böszörmény [bø′sørmēnj] (Hajdu B.), Ungarn, by
15 km. nord for Debreczen, 28 000 indb., mest magyarer.
Store markeder.

Bøter anvendes i straffesystemerne som straf saavel
for forbrydelser som for forseelser. I første tilfælde
kan de efter norsk ret idømmes fra 3 til 10000 kr., i
sidste tilfælde fra 1 til 5 000 kr. Ved fastsættelse av
botens størrelse bør der tages særlig hensyn til den
dømtes formuesforhold, og hvad han efter sine
livsforhold antages at kunne utrede. Boten tilfalder
statskassen. Den kan tilstedes betalt avdragsvis eller
optjent i statens eller kommunens tjeneste. Hvis den ikke
betales eller optjenes, blir den at inddrive, medmindre
domfældtes formuesomstændigheter eller livserhverv
derved findes at ville lide følelig skaar. I dommen skal
fastsættes en fængselsstraf fra 1 dag til 3 maaneder
eller i visse tilfælde 4′/2 maaned, som indtræder
saafremt boten ikke erlægges paa nogen av de nævnte
maater (straffeloven 22 mai 1902 §§ 27—28). Forsætlig
overtrædelse av lov om regulering av varepriserne kan
straffess med bøter indtil 100 000 kr., se lov av 17 juli
1918 § 4.

Bøttepapir, haandformet papir, se Papir.

Böttger, Johann Friedrich (1682—1719), t.
kemiker. Opfinderen av det europæiske porselæn og den
første leder av porselænsfabrikken i Meissen.
Børvasstinderne.

Bøøtø Nor, Danmark, sjø
paa Sydfalster, 2 m. under
havflaten, skilt fra Østersjøen
ved en rand av klitter.
Resten av en efter 1860
inddæmmet bugt av Østersjøen.

Bøverdalen, et dalføre
vest og nord for den
egentlige Jotunheim. Dalen
gjennemstrømmes av elven
Bøvra, som har sine kilder fra
Fanaraakens og
Smørstabbræens snemasser og falder
i Ottavand nær Lom kirke.
Øverst i dalen ligger
Bøvertun sæter (s. d.), omtr. midt i
ligger Bøvertun annekskirke
ogRøisheim skyss-.tation,
utgangspunkt for bestigning av
Galdhøpiggen.

Bøvertun, seter med turiststation i Jotunheimen,
ved vestenden av Bøvertunvand. Herfra overgang over
Sognefjeld til Turtegrø, gjennem Bøverdalen til
Skogadalsbøen og til Nørstedalssæteren i Fortundalen.

Böök, Martin Fredrik (1883—), sv.
litteraturhistoriker, f. i Kristianstad, docent i Lund 1907, dr. phil.
1908, professor i Lund 1920. B.s første større arbeide
var doktoravhandlingen «Romanens och
prosaberåättelsens historia i Sverige intill 1809», som blev efterfulgt
av de bredt anlagte biografier av Tegnér (1 bd. 1917)
og Stagnelius (1919), en skildring av «Den romantiska
tidsåldern i svensk litteratur» (1918) samt de to
samlinger av litteraturpsykologiske studier «Stridsmän och
sångare» (1910) og «Svenska studier» (1913). B. har i
disse bøker aabenbaret megen psykologisk sans og en
fremragende kombinationsevne, han har fremlagt
adskillig nyt stof og set verkert og personligheter ut fra nye
synspunkter, men hans resultater har ikke sjelden møtt
sterk motsigelse. Han har ogsaa besørget kritiske
utgaver av ældre svenske forfattere (Saml. skr. av
Stagnelius og Tegnér, Geijers «Minnen»). B. var 1907—16
litterær redaktør av «Svenska Dagbladet» og har siden
været knyttet til «Stockholms Dagblad». Hans artikler
i dagspressen er samlet i «Studier och Ströftåg» (1911)
og i 4 bd. «Essayer och kritiker» (1913, 15, 17, 19).
Som kritiker forfegter han overveiende konservative
synsmaater. Sine indtryk fra de krigførende lande har
han meddelt i «Resa till Frankrike» (1915) og i «Resa
till Tyskland och Polen» (1916).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free