- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
613-614

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

613
Cernuschi—-Cervantes Saavedra
614
Ord som ikke findes under C, maa søkes under K.

Cernuschi [tšernúski], Enrico (1821—96), ital.-fr.
socialøkonom og bankmand, deltok i 1840-aarene i den
nationale bevægelse i Italien og blev 1848 medlem av
det revolutionære Romas forfatningsgivende forsamling.
Under den paafølgende reaktion flygtet C. til Frankrike,
hvor han ved industrielle og finansielle foretagender
tjente en stor formue og vandt en anset stilling. Han
blev saaledes en av Banque de France’s tre direktører.
1871—73 reiste han i Orienten, hvorfra han hjemførte
rike etnografiske samlinger, som han 1882 testamenterte
til byen Paris. C.s skrifter omhandler overveiende mynt-,
bank- og finansspørsmaal.

Ceroma, vokshud, den nøkne, ofte sterkt farvede hud,
som omgir nebbet hos visse fugler, f. eks. rovfuglene.

Cero′xylon andicola, fjærpalme fra Andesbergene,
kjendt som en av de bedste voksplanter. Vokset danner
skorper paa stammen og kan skrapes av uten
nævneværdig beskadigelse av planten.

Cerquozzi [tšerkwåtsi], Michelangelo, kaldt
Michelangelo delle Battaglie (1602—60), ital. maler,
nyder især anseelse for sine livlige slagbilleder. Ogsaa
folkelivsbilleder.

Ce′rro (sp.), høide, fjeld, hyppig i navne paa fjelde,
pas o. lign.

Ce′rro de Pa′sco [þæ-], Sydamerika, Peru,
hovedstad i depart. Junin, Perus og Andernes høiest
beliggende by, paa en øde og ufrugtbar høislette indenfor
Andernes vestlige kjede, 4 302 m. o. h., ca. 20 km. nord
for Juninsjøen og ca. 160 km. i ret linje nordøst for
Lima, hvormed C. d. P. er forbundet ved en jernbane,
som i Paso de San Mateo overskrider Anderne i en
høide av 4834 m. Berømt for sine i 1630 opdagede
sølvminer, som tidligere, under det spanske herredømme,
gav et enormt utbytte, men nu er delvis uttømt.
Indbyggerantallet, som veksler med sølvproduktionen,
anslaaes for tiden til ca. 14 000 (mest indianere og mestitser).

Ce′rro La′rgo [þæ-], Sydamerika, depart. i republ.
Uruguay, ved grænsen av Brasilien, 14 929 km.² med 57271
indb. (1916), d. e. bare 4 pr. km..; blot to depart.
(Artigas og Tacuarembo) er endnu tyndere befolket.

Certeparti (eng. charter-party) er den skriftlig
oprettede kontrakt hvorved bortfragteren paatar sig ved
hjælp av skibet at bringe varer for befragteren fra et
sted til et andet. C. kaldes ogsaa den kontrakt
hvorved eieren av et skib utleier det til en anden, der med
samme da kan drive befragtning (tids-c.,
time-charterparty). C. brukes som regel kun ved bortfragtning av
helt skib. Gjælder det transport av en enkelt ting eller
et enkelt vareparti, brukes kun konnossement som bevis
for den indgaatte kkontrakt, eller man nøier sig med et
«følgebrev» eller «kvittering» (i indenriks rutefart),
hvorpaa er trykt skibets betingelser for transporten. Man
har arbeidet paa at faa istand ensartede c., men er
hittil ikke kommet synderlig langt hermed. Man har faat
istand saadanne for visse farter (Ruscon-c. for korn fra
Sortehavet, Baltcon-c. for kul til Østersjøen,
Skandinavien og Hvitehavet m. fl.).

Ce′rthia, se Trækrypere.

Certificēre, bekræfte, bevidne.

Certifikāt er i mange sprog en betegnelse for et
offentlig troværdig vidnesbyrd eller en attest av
forskjellig slags; et c. er altsaa et bevisdokument, og ordet
benyttes oftest sammen med andre ord som nærmere
angir den særlige betydning. Saaledes tales der om
deklarations-c., som er en bevidnelse fra en
utenlandsk eller konsulær myndighet om markedspriser for
varer, av hvilke værditold beregnes. Oprindelses-c.
er en til bruk for toldvæsenet utfærdiget attest om hvor
visse varer er producert eller hvor de kommer fra.
Rente-c. (fr. rentes) er statsobligationer som er
uopsigelige fra kreditors side. Et skibs c. er et av
skibsregistreringsmyndigheterne utstedt bevis for at skibet
er optat i vedkommende lands skibsregister. Navnlig i
internationale retsforhold tales der om civilstands-c.,
som er bevidnelser fra offentlig myndighet ang. en
persons fødsel, død, egteskap.

Certōsa [tšer-], en kirke for Karteuserordenen. Den
berømteste av dem er C. di Pavia mellem Pavia og
Milano. Det her beliggende kloster grundedes 1396 av
Visconti, og bygningerne fuldførtes 1542. Klosteret er
nu ophævet, og anlægget er nationaleiendom. Selve
kirkens hovedanlæg med skibene, apsiderne og
kapellerne er opført i en overgangsstil mellem romansk og
gotisk, paabegyndt av Bernardo da Venezia og Campione.
Den indeholder talrike kunstverker og gravmæler. (Se
pl. Bygningskunst. Renæssansen.)

Cerūmen, ørevoks.

Cerussi′t, se Hvit blyerts.

Cerva′ntes Saavedra [þærwántes sāwǽðra], Miguel
de (1547—1616), sp. digter, av fornem slegt, født i Alcala
de Henares, studerte i
Salamanca og la tidlig sin
poetiske begavelse for
dagen. Ganske ung fulgte
han med kardinal
Acquaviva paa en reise gjennem
Spanien og til Italien,
hvor han snart gik ind i
den derværende spanske
hær. Han var soldat med
liv og sjæl, deltok bl. a.
med stor utmerkelse i
slaget ved Lepanto (1571),
hvor han blev farlig
saaret og fik sin venstre haand
øØdelagt. I 1575 tok han
avsked for at vende
tilbake til Spanien, men blev
paa overreisen tat tilfange
av sjørøvere og ført til
Alger, hvor han henlevet
en lidelsesfuld tid snart i fængsel og snart under de mest
eventyrlige flugtforsøk, indtil han endelig blev løskjøpt
(1580). I Spanien gik han atter i krigstjeneste og var med
i Portugal, men opgav derefter militærlivet og begyndte
sin egentlige forfattervirksomhet. I 1584 giftet han sig
og slog sig ned i Esquivias i nærheten av Madrid. De
indtægter hans litterære arbeide skaffet ham, var
imidlertid for knappe, og han maatte for at klare sig overta
smaa levebrødsstillinger paa forskjellige steder i landet;
han var herunder flere ganger utsat for ubehageligheter
og trakasserier, blev saaledes beskyldt for underslæp,
men, som det viste sig, uten grund. Fra 1606 bodde
han i Madrid; hans livsvilkaar bedret sig noget, men
han levet dog altid i smaa kaar. Han begyndte som
forfatter med hyrderomanen «Galatea» (1585) og
fortsatte med en række dramaer, hvorav kun to er bevaret:
«El trato de Argel», hvis motiv er hentet fra hans
trængselsaar under fangenskapet i Alger, men som
iøvrig er et værdiløst stykke, og det langt betydeligere
nationale drama «La Numancia». Først i 1605 utkom
Cervantes Saavedra.
første del av den roman som skulde bli hans
hovedverk og stille ham blandt verdenslitteraturens største
mænd: «El ingenioso hidalgo Don Quijote de la Mancha».
Anden del utkom, efterat der av en viss Avellaneda,
vistnok et pseudonym, i 1614 var blit utsendt en
fortsættelse av romanen. C.s geniale digterverk rummer
først en satire paa de mere og mere utartede spanske
ridderromaner. Den ædle, høisindede Don Quijote er
blit forvirret av disse romaners eventyrlige historier,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0315.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free