- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
863-864

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

863
Coulage—Cour
864
Ord som ikke findes under C, maa søkes under K.

Coulage [kuĺž] (fr.), tap paa flytende varer ved
utlækning; ogsaa kaldt lækage. Beregnes i procenter av
bruttovegten.

Couleur [kuløǣ′r] (fr.), farve. I kortspil den bedste
farve, trumf; tendens, politisk farve, f. eks. et dagblads.
C. de rose [- d′roz], rosenfarvet, betegnelse for det
tilfredse, fornøiede. C. au feu [- fø′], ikeramikken de
farver som frembringes ved en bestemt varmegrad.

Coulomb [kulõ′], Charles Augustin (1736—1806),
fr. fysiker, utdannedes som ingeniørofficer, opholdt sig
som saadan i 9 aar i Vestindien, vandt 1779 akademiets
pris for en avhandling om skibskompasset, opfandt 1785
sin torsionsbalanse (vridningsvegt), hvormed han utførte
nøiagtige maalinger av magnetiske og elektriske
tiltrækningskræfter og opdaget loven for disse kræfters
avhængighet av avstanden (C.s lov). Da revolutionen utbrøt,
flyttet han fra Paris ut paa landet for at kunne studere
i ro og vendte først tilbake i republikkens tredje aar.
Han har ogsaa gjort grundlæggende undersøkelser over
friktion.

Coulomb [kulõ], enhet for elektricitetsmængde
1 ampèresekund eller den elektricitetsmængde som pr.
sekund transporteres gjennem et vilkaarlig tversnit av
en ledning hvor strømstyrken er 1 ampère. C. er ogsaa
l/sseoo ampèretimer — 0.1 absolut elektromagnetisk
enhet — 3000 mill. absolutte elektrostatiske enheter.

Council [kau′nsəl] (lat. consilium) brukes i den eng.
statsret i flere forbindelser: County c. paa landet og
town c. i byerne, administrative organer for grevskapet
og byen, valgt av de stemmeberettigede borgere. Privy c.
(geheimeraadet), kongens raad. Av dette har (særlig siden
1660) det senere engelske ministerium, kabinettet, som
nu er det eneste virkelige raad, utviklet sig som et
snævrere utvalg. Privy c. er en talrik forsamling av
prinser, tidligere og nuværende ministre o. a. samt
særlig utnævnte personer; det har ingen politisk betydning
og indkaldes bare ved høitidelige begivenheter, f. eks.
kongekroninger.

Council Bluffs [kau′nsəl bløfs], Forenede Stater, by
i staten Iowa, 32 000 indb. (1917). Ligger ved Missouri,
ret overfor Omaha, vigtig jernbaneknutepunkt, to store
broer over elven, hver 8—900 m. lang. Blev anlagt 1846
av en del mormonere.

Counsel [kau′nsəl] (eng.), egentlig raadgiver, brukes
i England og de Forenede Stater om en sakfører
(barrister), naar han optræder i retten som
procesfuldmægtig. King’s c., K. C. (eller Queen’s e., Q. C.) er en
ærestitel som kongen meddeler de mere ansete
advokater.

Count [kau′nt], i England titel paa ikke eng. grever
(den eng. greve kaldes earl). Countess [kau′ntes], fem.
baade av c. og earl.

County [kau′nti], grevskap, er i England med
kolonier saavelsom i Nordamerika en administrativ
inddeling, omtrent svarende til amt eller fylke. I spidsen for
c. staar en lordløitnant og en sherif.
County council [kau′nti kau′nsəl], grevskapsraad, se
Council.

County court [kau′nti kåət] betegner i den
nugjældende engelske domstolsorganisation en civildomstol,
oprettet 1846, som beklædes av en enkelt dommer;
hans jurisdiktionskreds falder nu ikke mere sammen
med grevskapet, men med en circuit (s. d.). Den
hadde oprindelig kun domsmyndighet i mindre
gjældssaker, men har efterhaanden faat en mere utvidet
kompetence. Dens domme kan appelleres til the high court
of justice, og derfra kan saken med denne rets
samtykke indbringes for court of appeal og overhuset.

Coup [ku] (fr.), hugg, slag, stik, støt; raskt utført
foretagende (ofte i nedsættende mening). —C. d’archet
[- daršæ′] (mus.), bueføring. — C. d’état [- deta′],
statskup. — C. de main [- mæC′] (eg. slag med
haanden), overrumpling. — C. de théâtre [- dlteātr],
teaterkup, overraskende hændelse paa scenen for at frembringe
effekt. — C. d’æil [- døõ′j], øiekast, blik; hurtig
overskuende blik; standpunkt.

Coupé [kupé] (fr.), kaldes i fegtning med floret og
kaarde den utfaldsbevægelse, under hvilken man fører
sin klinge over motstanderens klingespids.

Couperin [kupræ′], François (1668—1733), fr.
komponist, av en bekjendt musikerslegt, organist ved St.
Gervais i Paris og ved Ludvig XIV’s hofkapel, høit
anset virtuos paa klavicymbal og lærer. Som
klaverkomponist var han fører for en hel tidsperiode og
forbillede for den senere slegt. Han komponerte smaa
kunstverker og tonemalerier i tidens overlæssede, med
triller og forsiringer pyntede stil, og utgav en
banebrytende klaverskole.

Couperus [kupērəs], Louis (1863—), holl.
romanforfatter, tilbragte sin første ungdom i Batavia, men vendte
tilbake til Holland og utgav 20 aar gammel sin første
digtsamling. Hans første roman, «Eline Vere» (1889),
skildrer det høiere selskapsliv i Haag og gjorde megen
lykke. Betydeligere er dog «Noodlot», «Majesteit»,
«Metamorphoze» og «De stille Kracht». Har ogsaa
skrevet et par novellesamlinger og eventyrdigtninger.

Coupon [kupõ′] (fr.), se Kupon.

Cour [kūr], Janus Andreas Bartholin l1a (1837
—1909), d. landskapsmaler, elev av P. C. Skovgaard;
hans arbeider med emner dels fra d. skog- og
kystlandskaper, dels fra Italien, røber en kjølig fornem,
behersket karakter, forenet med fin naturfølelse.

Cour [kūr], Poul la (1346—1908), d. fysiker, var en
kort tid underbestyrer ved det danske meteorologiske
institut og fra 1878 lærer i fysik og matematik ved
Askov folkehøiskole. Blandt C.s mange opfindelser skal
nævnes tonehjulet, et instrument som muliggjør
samtidig avsendelse av flere forskjellige telegrammer ad
samme linje,
spektrotelegrafen, et apparat til
telegrafering ad optisk vei
over kortere avstande,
samt en hel del
indretninger i forsøksmøllen i
Askov, hvor C. siden 1898
med understøttelse av
offentlige midler drev
omfattende
undersøkelser over vindkraftens
anvendelse, den
hensigtsmæssigste form for
vindmøller samt metoder til
vindkraftens omdannelse
i andre energiformer,
navnlig elektricitet. C.
har bl. a. skrevet en
fortræffelig «Historisk ma
tematik» og (sammen med
J. Appel) en «Historisk
fysik».

Cour [kūr] (fr.), hof, hofpersonale ; høflighetsbevidnelse ;
domstol. C. d’appel, Frankrikes overretter, hvortil
arrondissementstribunalernes domme appelleres; landet er delt
i 27 overretsdistrikter. C. dassises svarer nærmest til
vore lagmandsretter; de dømmer i saker angaaende større
forbrydelser. C. de cassation, Frankrikes høiesteret
baade i civile og kriminelle saker. Den avsier ikke ny
dom, men enten stadfæster den paaankede avgjørelse
eller ophæver den og henviser saken til behandling for
en ny ret. Den bestaar av tre kamre: chambre des
Poul la Cour.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0440.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free