- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
889-890

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Crookes, Sir William - Crooks, William - Croquet - Croquis (kroki) - Crore - Crosby, Great - Cross, Richard Assheton Cross - Crotalaria juncea - Croton (elv) - Croton (planteslegt) - Crotonolje - Crotonsyre - Croup - Crowe, Joseph Arthur - Crown - Crownglass - Crows el. upsaroka - Crowther, Samuel Adsjai - Croydon - Crozet-øerne - Crozon

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

889 Crooks— Crozon 890 Ord som ikke findes under C, maa søkes under K. derordnede lærer- og assistentstillinger flyttet han 1859 til London hvor han grundla «Chemical News». Fra 1864 har han utgit «Quarterly Journal of Sciences». C. var blandt de første som studerte elektriske strømme i fortyndede gasarter og utgav 1879 derom en populær avhandling, «Radiant matter» (straalende materie), som vakte opsigt ved de glimrende forsøk den beskriver. 1874 laget han det første radiometer. Hans spektralanalytiske studier ledet ham 1861 til opdagelsen av metallet thallium og senere til paavisning av at den gas som indeholdes i mineralet cleveit, er identisk med helium i solens atmosfære. Senest studerte han radioaktive stoffer. C. var ivrig spiritist. </chapter> <chapter name="Crooks"> Crooks [kruks], William (1852—), eng. arbeiderleder, var opr. bødkersvend, deltok ivrig i arbeiderbevægelsen, blev 1892 av dokkvarteret Poplar valgt ind i Londons grevskapsraad og blev mayor i Poplar 1901. Underhusmedlem for Woolwich siden 1903. Medlem av privy council 1916. Hans virksomhet har hat et sterkt folkeopdragende præg, og han har især øvet indflydelse paa fattigpolitikken. </chapter> <chapter name="Croquet"> Croquet, et ogsaa i vort land om sommeren under navnet kroket meget yndet selskapsspil. I en bestemt orden nedrammes jerntraadsbøiler i marken tillikemed to træplugger som markerer begyndelses- og slutpunkt. Med langskaftede træklubber gjælder det at slaa smaa trækuler g jennem samtlige bøiler mot sidste træpinde. Det parti som først faar sine kuler frem til og paa denne og derpaa tilbake igjen, har seiret. </chapter> <chapter name="Croquis"> Croquis [kråki′] (fr., n. kroki), en skisse. maalingen et uten større nøiagtighet ved terrængets rekognoscering optegnet kart. C. er av betydning for den senere opmaaling, hvad enten denne skal omfatte hele terrænget eller kun en ved hjælp av C. fastslaat linje deri. </chapter> <chapter name="Crore"> Crore [krå′ə] (ind. karor) er i brit. Indien en værdibetegnelse paa 100 lakks eller et beløp av 10 mill. rupier (s. d.). </chapter> <chapter name="Crosby"> Crosby, Great [grēt krå′zbi], England, by ved mundingen av Mersey, litt nordvest for Liverpool, 12 300 indb. Badested. </chapter> <chapter name="Cross"> Cross, Richard Assheton Cross, viscount (1823— 1914), eng. statsmand; medl. av underhuset 1857—62 og 1868—86, efter at ha beseiret selve Gladstone ved valgene 1868. Siluttet sig til torypartiet, hvor han blev en av Lord Derbys nærmeste politiske venner og som en glimrende taler fik stor indflydelse. Var 1874—80 indenriksminister i Beaconsfields kabinet og gjennemførte loven om arbeiderboliger («Cross act») 1875 og en fabriklov 1878. Atter indenriksminister i Salisburys første ministerium (juni 1885—jan. 1886) og minister for Indien i Salisburys andet kabinet (1886—92); ophøiedes samtidig til peer som viscount C. Optoges ogsaa i Salisburys tredje kabinet som storseglbevarer (1895—1900), men traadte ut ved ministeriets rekonstruktion efter valgene høsten 1900. </chapter> <chapter name="Crotalaria juncea"> Crotalāria juncea, art av de erteblomstredes familie, vildtvoksende paa Sundaøerne og dyrket sammesteds og i Forindien paa grund av sine basttrevler, som gir den saakaldte bengalske hamp el. suunhamp. Denne utmerker sig særlig ved sin ringe vandtrækningsevne og anvendes til taugverk, sækker, papir etc. </chapter> <chapter name="Croton"> Croton, elv iden nordamer. stat New York, utspringer paa grænsen av Connecticut og falder i Hudson. I land-Hele ] C.s vandomraade er ved magtige reguleringsarbeider ] utnyttet til vandforsyning for byen New York. Gjennem to vandledninger av imponerende dimensioner føres vandet til et reservoir i Central Park der rummer 4.5 mill. m.3, og fordeles herfra omkring i byen. Den første ledning toges i bruk 1842, den anden 1890. Lednin- ] gerne hāår en længde av henholdsvis ca. 55 og 50 km. og har tilsammen kostet 120 mill. kr. Ovenfor ledningsindtakene er bygget en række meget store reguleringsdammer, av hvilke den største blev færdig 1906 efter at ha været under bygning i 14 aar. Denne dam er for tiden verdens største murdam. Dens længde er 650 m., største høide 91 m. Det ved dammen tilveiebragte reservoir er 30 km. langt og rummer 144 mill. m.′Õ, hvorav 75 mill. er disponibel. Hele anlægget med tilstøtende veier og broer har kostet 57 mill. kr., hvorav selve dammen 28.5 mill. (alle tal avrundet; se art. og planche Da m). </chapter> <chapter name="Croton"> Croton, planteslegt av vortemelkfamilien. C. tiglium, ostindisk, 6 m. høi busk, av hvis frø der presses c.-olje, som er et særdeles kraftig avføringsmiddel. C. eleutheria, træagtig busk fra Vestindien, leverer cascarillebark (s. d.). Av c. draco, et mexikansk, med en tæt filt beklædt træ, faaes en blodrød harpiks, saakaldt mexikansk drageblod. Gartnernes c.-arter henregnes nu gjerne til slegten codiæum (s. d.). </chapter> <chapter name="Crotonolje"> Crotonolje, se Croton. </chapter> <chapter name="Crotonsyre"> Crōtonsyre, kemisk forbindelse av kulstof, vandstof og surstof (C4H5O2). Av denne formel kjendes 4 forskjellige syrer, hvorav en kaldes c-c. og er fast, en anden B-c. og er flytende. Begge syrer findes i raa «træsyre», men ikke, som tidligere antat, i crotonolje, som indeholder den kun litet kjendte crotonolsyre. </chapter> <chapter name="Croup"> Croup [krup] (eng.), se Bronkialkrup og Krup. </chapter> <chapter name="Crowe"> Crowe [krou], Joseph Arthur (1825—96), eng. kunsthistoriker. Opr. utdannet som maler. Utgav sammen med italieneren Cavalcaselle «The early Flemish painters» (1837) og «A new history of painting in Italy» (5 bd. 1864—72). Disse arbeider, som er de første systematiske verker om malerkunst, har med sit rike materiale været av største betydning for den kunsthistoriske forskning. Samme forfattere har ogsaa skrevet monografier over Tizian (1876) og Rafael (1882—85). C. har desuten været krigskorrespondent og diplomat. </chapter> <chapter name="Crown"> Crown [kraun], krone, eng. sølvmynt — 5 sh. el. ca. kr. 4.50. Ogsaa half-c.s præges. </chapter> <chapter name="Crownglass"> Crownglass [krau′nglas], se Glas. </chapter> <chapter name="Crows"> Crows [kröōz] el. upsaroka, indianere, dakotastamme, fordum i det nordlige Wyoming, nu paa Crowreservationen i Montana. </chapter> <chapter name="Crowther"> Crowther [krau′də], Samuel Adsjai (1812—931), den første negerbiskop, f. i Oshogun ved Nigerelven i Vest-Afrika, blev 1821 røvet av muhammedanske slavejægere, kom efter mange eventyr til England, blev undervist i kristendommen og døpt 1825. Efter at ha gjennemgaat teol. utdannelse blev han presteviet og grundet 1845 en mission i Joruba. 1857 begyndte han med en stab av negerkristne en mission i Nigerlandet, som hadde stor fremgang. 1864 blev han i Canterbury indviet til missibnsbiskop; universitetet i Oxford hædret ham senere med den teol. doktorgrad. </chapter> <chapter name="Croydon"> Croydon [kråi′dən], England, by i Surrey, syd for London og næsten forstad til denne, 169550 indb. Gammel by mèd flere gamle bygninger, derblandt ruiner av et palads, opført av en erkebiskop i Canterbury. Udmerket offentlig bibliotek. C. er bosted for en mængde forretningsfolk fra London. </chapter> <chapter name="Crozet-øerne"> Crozet-øerne [kråzæ′-], øgruppe i det Indiske Hav, A6°—47° s. br. og 51° ø. 1. De er av vulkansk natur, uten et træ, ubebodd. Den største er Possession-øen. De er rike paa sæler og andre dyr av samme familie; en n. fangstekspedition strandet her i 1906. (Jfr. Bull, Henrik Joh.). </chapter> <chapter name="Crozon"> Crozon [kråzô′], Frankrike, by siden av Douarnenezbugten, 15 8 300 indb. Sardinfiske. i Bretagne, paa nordkm. syd for Brest,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Oct 13 15:27:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0453.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free