- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
891-892

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

891
Cru—Cryptomeria japonica
892
Ord som ikke findes under C, maa søkes under K.

Cru [kry] (fr.), vekst, benævnelse som brukes ved
inddelingen av franske vine.

Cruciane′lla stylosa (rubiaceæ), en i Persien
vildtvoksende, fleraarig liten plante med kransstillede blade
og rosenrøde blomster. Dyrkes som prydplante og egner
sig især til indfatninger og paa stenhauger.

Crucīferæ, se Korsblomstrede.

Cruikshank [kru′kšæᶇk], George (1792—1878), eng.
karikaturtegner. Begyndte med politiske karikaturer,
men gik siden mere over til groteske og satiriske
fremstillinger av det borgerlige liv og staar i disse paa høide
med Hogarth. Tegnet for «Punch» og illustrerte verker
av Dickens, Goldsmith og Walter Scott.

Cruiser [krzə] (sjøuttr.; eng.), moderne lystfartøi,
hvor der ved bygningen foruten til seileevne ogsaa er
tat hensyn til komfort, sjødygtighet og smukt utseende
(i mots. til racer, som kun er bestemt til kapseilas, og
hvor hurtighet er det eneste formaal). De lystfartøier
som bygges efter de nugjældende maaleregler for
lystfartøier, kan alle henføres til c.-typen.

Crusebjörn, Jesper Ingevald (1843—1904), sv.
militær og politiker. 1893 medlem av riksdagens første
kammer, 1896 av andet kammer. 1895 var han
medlem av lappekomitéen og 1897—98 formand i
befæstningskomitéen, bl. a. for anlæggene ved Boden. 1899
blev C. statsraad og chef for landforsvarsdepartementet;
i denne stilling gjennemdrev han Bodenfæstningens anlæg
og hærordningen av 1901. S. a. blev han generalløitnant.
Nedbrutt av sygdom gik han av som statsraad 1903.
Skrev en række militære avhandlinger, hvoribl.
«Öfversigt af grannstaternas arméorganisationer» (1873).

Crusell, Bernhard Henrik (1775—1838), finsk
komponist og klarinetvirtuos, deltok i felttoget 1788,
virket senere i Stockholm, hvor han var medlem av
akademiet og korpsdirektør. Som komponist mest
bekjendt ved musikken til «Fritiofs saga» (navnlig bekjendt
som «Længe var Nordens herlige stamme» og «Afsted,
afsted til arbeid vil vi gaa») og sange som «Håll dig, du
höga nord» m. fl.

Crusenstolpe, Magnus Jakob (1795—1865), sv.
journalist og forfatter, fik sæte paa riddarhuset og
optraadte 1828—30 paa riksdagen som oppositionsmand.
Da han imidlertid lærte Karl Johan nærmere at kjende,
slog han brat om og viet hoffet sin lynsnare pen. Men
han fik utak til løn, og mangel paa hjælp fra hoffets
side tvang ham efter tre aars forløp til at opgi bladet
«Fäderneslandet». Dypt krænket tok C. sin avsked som
assessor og blev paa riksdagen 1834—235 regjeringens
mest forbitrede
motstander. Hans mesterlige
«Skildringar ur det inre
af dagens historia»
betegner omslaget, og en
hagl av glimrende
artikler i «Stållningar och
förhållanden, behandlade
i bref» (1838—64) fulgte
like efter. En
beskyldning mot regjeringen for
helligbrøde paa grund
av et paa søndag avholdt
statsraad paadrog C. en
proces og tre aars
fængsel paa Vaxholm (1838—
41), men den
almindelige sympati gav sig
utslag i demonstrationer
imot dommen og
blodige tumulter. Ogsaa i
fængslet fortsatte C. sin
Magnus Jakob Crusenstolpe.
virksomhet, idet han skapte en række merkelige
arbeider, halvt digt og halvt historie («Morianen eller
Holstein-Gottorpska huset i Sverige» (1840—44), «Carl
Johan och svenskarne» (1845—46), «Huset Tessin etc.»,
1847—50). C. var offer for en ublid skjæbne, som
voldsomt kastet ham, den fine, kjølige aristokrat ut i en
stilling som i grunden var hans væsen imot. Men som
den skarpe aand, den fuldendte stilkunstner, elegant,
formsikker og hurtig kom C. til at spille en betydelig
rolle.

Cru′sta (lat.), skorpe, er i medicinen betegnelse for
indtørret blod, materie eller anden avsondring. C.
phlogistica, navnet paa den øverste, farveløse del av den
blodkake som fremkommer naar uttømt blod henstilles
uten at rystes. Utseendet og størrelsen av denne
spillet tidligere, da aarelatning anvendtes almindelig, en
stor rolle for lægerne i deres bedømmelse av
sygdommens natur og behandling.

Crustācea, krebsdyr (s. d.).

Crux (lat.), kors; billedlig: pine, plage, f. eks. c.
interpretum (fortolkernes kors), de steder som
varvanskelige at fortolke, merkedes med et kors i marginen.

Cruys [krøys], Cornelius (1657—1727), n. sjømand
i russisk tjeneste, het opr. Niels Olsen og var utgaat
fra et fattig hjem i Østervaag i Stavanger. Allerede
tidlig maa han være kommet til Nederlandene, da han i
1680, kun 23 aar gl., var fører for en hollandsk
ostindiefarer. Senere blev han ansat ved admiralitetet i
Amsterdam og gjorde her i 1697 bekjendtskap med tsar Peter
av Rusland. Paa Peters opfordring traadte han som
viceadmiral ind i den russiske marine og indla sig saa stor
fortjeneste av dennes utvikling at han endog er blit
kaldt «den russiske flaates skaper». Men tiltrods for
sin dygtighet og hæderlighet blev C. ofte meget slet
behandlet, og efter et uheld under det russiske felttog mot
Finland 1713 lykkedes det endog hans uvenner at faa
ham dømt til døden. Han blev dog benaadet med
landsforvisning til Kasan, og da tsar Peter snart savnet ham,
blev han kaldt tilbake, ophøiet til admiral og hædret
med en stor pengebelønning. Ogsaa under Katharina I
stod han i høi gunst. C. har offentliggjort karter og
beskrivelser over Dons sydlige løp, det Asovske Hav m. m.
[Litt.: (Norsk) «Hist. Tidsskr.», 2 r., IV, 413, og (Dansk)
«Tidsskrift for Søvæsen» for 1899.]

Cruz, Juan de la (1542—91), sp. religiøs forfatter;
blev 21 aar gammel karmelitermunk og hjalp ivrig Santa
Teresa med at reformere ordenen; stiftet selv 1568
«Barfot-karmeliternes» orden. C.s mystisk-religiøse skrifter
er skrevet med en brændende andagt og inderlighet,
som skaffet ham tilnavnet «doctor exstático» og et stedse
stigende ry, saa at paven 1674 kanoniserte ham. De
betydeligste av hans verker er «Sjælens mørke nat» og
«Bestigning av Karmels bjerg».

Crwth, se Chrotta.

Crüger, Johann (1598—1662), t. komponist, kantor
og musikdirektør i Berlin, bekjendt ved sine inderlige
salmemelodier, av hvilke «Nu takker alle Gud», «Jesus
du mit haab, min trøst», «Fra Gud vil jeg ei vige» m. fl.
fremdeles benyttes i Tyskland og Norden. Desuten
melodisamlinger, teoretiske verker m. v.

Cryptobra′nchus japōnicus, se Fiskepadder.

Cryptogāmæ, se Kryptogamer.

Cryptomēria japōnica, høit naaletræ med
utsperrede grener og tætsittende, ca. 4 cm. lange, opad buede
naaler. I sine hjemlande, Japan og Kina, plantes det
ogsaa ofte, saaledes til grupper om templerne, likesom det
flere steder danner mægtige alléer, undertiden flere
hundrede aar gamle. Indførtes i midten av det 19 aarh.
til Europa, hvor det dyrkes som busk eller træ i anlæg
og parker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0454.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free