- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
899-900

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Cumaceer - Cumaná - Cumbal - Cumberland, Ernst August Wilhelm Adolph Georg Friedrich - Cumberland, Richard - Cumberland, William Augustus - Cumberland (England) - Cumberland (Forenede Stater) - Cumberland (elv) - Cumberland-dalen - Cumberland-fjeldene - Cumbre el. Cumbre de Uspallata - Cumbrian-fjeldene - Cum grano salis - Cumont, Franz - Cumulus - Cumæ - Cunard-linjen - Cunctator - Cundinamarca

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

899 Cumaná Cundinamarca 900 Ord som ikke findes under C, maa søkes under K. Øinene sittende, smaa, som kropsringer ubedækket. Lever paa dypt regel sammensmeltet med hverandre. vand, flere arter ved vor kyst. </chapter> <chapter name="Cumaná"> Cumaná, Sydamerika, by i Venezuela, staten Bermudez, like ved det Karibiske Hav. Noksaa livlig utførsel av landets produkter, kakao, sukker, tobak etc. Har ofte været herjet av jordskjælv, især i 1853, da en stor del av byen blev ødelagt. Anlagt 1521 av Diego Colon. </chapter> <chapter name="Cumbal"> Cumba′l, Sydamerika, vulkan i Colombia, nær sydgrænsen, 4 790 m. høi, med et av svovel og slam fyldt krater, hvorfra blaalige svoveldampe stiger op. </chapter> <chapter name="Cumberland"> Cumberland [kombəlænd], Ernst August Wilhelm Adolph Georg Friedrich, hertug av (1845—), prins av Storbritannien, hertug av Braunschweig-Lüneburg, var som eneste søn av Hannovers sidste konge Georg V arving til tronen ved farens fordrivelse 1866, har siden 1866 bodd i Østerrike, fra 1878 i Gmunden. Efter farens død 1878 fastholdt han sit arvekrav paa Hannover og Braunschweig og erklærte ved tronledigheten i sidstnævnte land 1884 at ville overta regjeringen, hvad dog hindredes av forbundsraadet og den brauschweigske landdag. 1892 forpligtet han sig overfor keiser Wilhelm tucky og Tennessee; høieste top 1 170 m. II til ikke at forstyrre den bestaaende tilstand i det ] Tyske Rike og fik derefter renterne av Welferfondet (s. d.) ] utbetalt. 1906 førtes forhandlinger om C.s næstældste søns tronbestigelse i Braunschweig, men de førte ikke til resultat; først da den yngste søn Ernst August 1913 blev forlovet med Wilhelm II’s datter, kom det til forsoning, dog uten formelt avkald fra C.s side. C. er siden 1878 gift med Thyra av Danmark, datter av Christian IX. </chapter> <chapter name="Cumberland"> Cumberland [kr′mbəlænd], Richard (1732—1811), eng. forfatter, var først sekretær hos Lord Halifax, gik derpaa som Englands hemmelige gesandt til hofferne i Madrid og Lissabon. Senere levet han kun for litteraturen. Han har skrevet flere gode komedier som «The brothers», «The West Indian», «The Jew». </chapter> <chapter name="Cumberland"> Cumberland [kr′mbəlænd], William Augustus, hertug av (1721—65), tredje søn av Georg II av England; saaredes haardt i slaget ved Dettingen 1743; blev 1745 generalkaptein over den engelske hær i Flandern og led her et nederlag mot franskmændene under marskalk Morits av Sachsen ved Fontenoy. Slog 1746 den stuartske prætendent Karl Edvard ved Culloden og raste saa grusomt mot høilænderne at han fik tilnavnet «slagteren». I Flandern blev C. atter slaat av marskalken av Sachsen ved Laffelt 1747 og 1757 ved Hastenbeck av marskalk d’Estrées; han maatte her slutte en ydmygende overenskomst i Kloster-Zeven, hvorved hæren opløstes og Hannover rømmedes. </chapter> <chapter name="Cumberland"> Cumberland [k′mbəlænd], England, grevskap i nordvest, ved den Irske Sjø og den skotske grænse, 3 938 km.3 med 266 000 indb. (siden 1891 blot tiltat med 300). Det er et fjeldland, i nordøst opftyldt av de Penninske Fjelde, i sydvest av Cumbrian-fjeldene, begge grupper adskilt ved elven Edens vakre dal. Cumbrian-fjeldene er de høieste fjelde i det egentlige England, den høieste top, Sca Fell, er 978 m. De bestaar av flere kjeder som straalcr ut fra et fælles midtpunkt; fjeldsiderne er bratte, og fjeldene har derfor et vildt utseende. Bergbestigerne øver sig paa de bratte styrtninger, og ofte finder ulykker sted. Der er mange vakre sjøer, Windermere, Buttermere, Grasmere o. fl. (The Lake District). Klimaet er sundt, men raat, regnmængden (4 300 mm.) er større end paa de fleste steder i Europa. Der holdes mange sauer. Kul og jern produceres i store mængder, likeledes bly, sink, kalksten etc. Store fiskerier, især av laks. </chapter> <chapter name="Cumberland"> Cumberland [ko′mbəlænd], Forenede Stater. 1. By i staten Maryland, ved Potomac, 350 m. o. h. 26 074 indb. (1916). Stenkul- og jerngruber, jern- og staalverker, glasverker etc. — 2. By i staten Rhode Island, nord for Providence, 11 000 indb. Kulgruber. </chapter> <chapter name="Cumberland"> Cumberland [kr′mbəlænd], Forenede Stater, østlig bielv til Ohio, utspringer paa C.-fjeldene og gaar gjennem Kentucky og Tennessee. Seilbar for større dampskibe til Nashville; længde 1 100 km. </chapter> <chapter name="Cumberland-dalen"> Cumberland-dalen [ko′mbəlænd-] (eng. C. Valley [-væ′li]), Forenede Stater, en del av den store længdedal i Alleghany-fjeldene, mellem Harrisburg ved Susquehanna og Williamsport ved Potomac (i Pennsylvania). </chapter> <chapter name="Cumberland-fjeldene"> Cumberland-fjeldene [ko′mbəlænd-] (eng. C. Mountains [-mau′ntənz]), Forenede Stater, de vestligste kjeder av Alleghany-fjeldene, strækker sig gjennem Ken-Rike kul- og jernleier. </chapter> <chapter name="Cumbre"> Cu′mbre el. C. de Uspallata, Sydamerika, pas i Anderne under ca. 33 ° s. br., straks syd for Aconcagua, 3760 m. o. h Gjennem dette pas fører Sydamerikas eneste Stillehavsbane; den transandinske jernbane fra Buenos Ayres i Argentina til Valparaiso i Chile, 1430 km. lang. Den forkorter den 10—12 døgn lange sjøvei om Kap Hoorn til 11/2 døgn; men da sporvidden er forskjellig— paa den egentlige bergbane bare 1 m. — maa der omlastes to ganger. Først efter 30 aars forløp blev det sidste stykke færdig 1909. Banen, som gaar gjennem mange tunneler paa tilsammen 16 km.s længde, naar en høide av 3140 m. Cumbrian-fjeldene ([kv»′mbriən-], land (eng.). Cum grāno sālis (lat).,, med et korn salt. At forstaa noget c. g. s., d. e. med de i sakens natur liggende, underforstaaede modifikationer. </chapter> <chapter name="Cum"> Cum la′ude (lat.), med ros (underforstaat admissus, bestaat). </chapter> <chapter name="Cumont"> Cumont [kymõ′], Franz (1868—), belgisk filolog og religionshistoriker, 1892—1910 prof. ved universitetet i Gent, fra 1899 tillike konservator ved de kgl. museer i Bruxelles, lever for tiden (1920) i Rom. Han er en av de ypperste kjendere av den orientalske hellenisme og har især ved sine forskninger kastet nyt lys over Mithras religionen (s. d.) («Textes et monuments . ..» se Cumber- ] (1894—99); «Les mystères de mithra» (1900)) og maniældste græske koloni chæismen (s. d.) («Recherches sur -le manichéisme», I (1908)). En ypperlig populær fremstilling av hellenismen har han git i «Les religions orientales dans le paganisme romain» (1907), som er oversat paa tysk (1910). </chapter> <chapter name="Cumulus"> Cu′mulus, se Skyer. Cūmæ (græ. Kyme), i oldtiden berømt by, maaske i Italien, beliggende nord for Misenum, omtr. 15 km. vest for Neapel; anlagt av jonere fra Evboia og æolere fra Kyme (?); moderstad til Neapel; blomstrende handelsby, høidepunkt omkr. 500 f. Kr. Vigtig sted for apollondyrkelsen; i en hule spaadde den cumæiske sibylle. Ruiner: en borg (akropolis) med rester av ringmur, et amfiteater, rester av villaer og graver. </chapter> <chapter name="Cunard-linjen"> Cunard-linjen [kunā́əd-], eng. damskibsselskap, stiftet 1878 som en fortsættelse av et britisk-nordamer. postdamskibsselskap, grundlagt 1539 av Sir Samuel Cunard i forening med to Liverpool-redere. Har (1919) 24 dampskibe paa 300 000 ton, deriblandt «Mauretania» (32 000 ton), som indehar Atlanterhavsrekorden (ca. 4 dage 10 timer) og «Aquitania» (45 000 ton; 1920 ombygget for oljefyring). De største baater er forsynt med traadløs telegraf, egen avis o. s. v. Talrike nye skibe er under bygning. Se ogsaa «Lusitania». </chapter> <chapter name="Cunctator"> Cunctātor, se Fabius 2. </chapter> <chapter name="Cundinamarca"> Cundinama′rca, Sydamerika, depart. i republikken Colombia, 20 8.40 km.3 med 713968 indb.; 32 pr. km.3 C. er en høislette, gjennemskaaret av Andernes østlige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Oct 13 15:27:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0458.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free