- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
1099-1100

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1099
vanemæssig fastsat paa enkelte handelspladser, eller det
indrømmes, fordi en vare ikke er levert som omforenet.
Dekortere, at gjøre fradrag.

Dekreme′nt, logaritmisk. Naar et svingende
system møter en motstand som er proportional med
hastigheten (f. eks. et pendel som svinger i luft), saa
avtar utslagene (svingebuerne) i en geometrisk række.
Forholdet mellem et utslag og det følgende er da
konstant og kaldes dæmpningsforholdet. Logaritmen til
dette kaldes efter forslag av Gauss for det logaritmiske d.

Dekrēt, beslutning,
brukes særlig om et
forvaltningsorgans avgjørelser i
motsætning til domme;
har dog ingen lovfæstet
betydning i norsk ret. —
Dekretere, avsi et d. —
«Dekretet», se
Gratianus.

Dekretāler er navnet
paa pavebreve til biskoper
i forskjellige lande, hvori
der træffes avgjørelse om
omstridte eller tvilsomme
tilfælde indenfor
kirkestyrelsen. I begyndelsen hadde
de kun karakter av gode
raad, men allerede i 5 aarh.
antok de form av
obligatoriske paabud. Omtrent
samtidig begyndte man at
opta dem i de kirkelige
canones (d. e. den
kanoniske ret) og at stille dem
like med
konciliebeslutninger. I kirkehistorien er
navnlig de falske
pseudoisidorske d. (s. d.) blit
berømte.

Dekretēre, se Dekret

Dekstrīn. Enrækkeikke
krystallinske,
vandopløselige kulhydrater,
sammensatte: (C12H20O10)s»H20.
Blandinger av disse utgjør
de tekniskeprodukter. Disse
fremstilles som mere eller
mindre lyse, gulbrune
pulvere av stivelse, enten ved
at befugte den med svovel-
eller salpetersyre, tørre og
opvarme til omkr. 150°
eller ved at ophete den ved
180—220°. Ren d. er et
hvitt, lugtløst pulver. Tjener som erstatning for de
naturlige gummiarter som appreteringsmiddel, som
fortykkelses- og klæbemiddel.

Dekstrōse, se Glykose.

Dekupørarbeide, se Marquetteri.

Dekūrie, dekurion, se Decuria.

Dekurt, dekurtēre, se Dekort.

Del., officiel fork. for den nordamer. stat Delaware.

Del., forkortelse for 1. deleatur (lat., paa
korrekturark betegnet med ), «man utslette»; 2. delineavit
(lat., paa kobberstik og tegninger), «han (hun) har
tegnet det».

De la Brache [də-la-bráš], Helga (1817—1885), het
eg. Aurora Florentina Magnusson og var datter
av en toldvaktmester i Stockh., men utgav sig for
legitim datter av den avsatte sv. konge Gustaf IV Adolf i
Dekrement—Delacroix
F. V. E. Delacroix: «Grækenland døende paa Missolonghis ruiner.»
1100
et egteskap nr. 2, som denne skulde ha indgaat i et
kloster i Tyskland. Det lykkedes hende virkelig at faa
folk til at tro paa dette, og hun opnaadde som følge
herav rikelig understøttelse baade fra privat hold og av
statskassen, indtil hun i 1870-aarene blev avsløret og
hendes virkelige navn og herkomst opklaret. Hun har
likevel ikke indtil den aller seneste tid savnet forsvarere,
fremfor alle en landstingsmand Johansson, som gjentagne
ganger har prøvet at faa kongehusets medlemmer stevnet
for retten for at faa utlevert de papirer som skulde
bevise retmæssigheten av
hendes paastand.
Delacroix [də-la-krwa′],

FerdinandVictorEugène (1798—1863), fr.
maler. Elev av Guérin, i hvis
atelier han paavirkedes av
sinmedelev Géricault.
Likesom denne og Proudhon
bekjæmpet han den
akademiske klassicisme. D. er
hovedmanden for
romantikken i fransk malerkunst,
en temperamentfuld
personlighet som forenet
nervøs lidenskabelighet, kraft
og poetisk flugt med stor
kunstnerisk oglitterær
dannelse og med ræsonnørens
og verdensmandens
overlegenhet. Han la
hovedvegten paa farve og lys,
mens klassicisterne
væsentlig betonet formen. D.
utstillet første gang paa
Salonen i 1822 med «Dante
og Virgil» og i 1824 med
«Massakren paa Chios».
1822 fik han ogsaa
anledning til at se en række av
Constables landskaper som
utstilledes paaSalonen. Han
Iærte herigjennem at gi
farven forøket styrke vog
lyset vibration ved
anbringelse av rene, kontrære
farver i sidestillede
smaaflekker istedenfor at blande
dem paa paletten. Dennc
fremgangsmaate
(pointillisme), som allerede
leilighetsvis var benyttet av store
kolorister som Veronese,
Rubens og Rembrandt, blev
senere sat i system av «impressionisterne»: Allerede før
hadde han gjort bekjendtskap med den unge begavede
engelske maler R. P. Bonington, som ogsaa utstillet første
gang paa Salonen 1822, og hvis koloristiske bestræbelser gik
i samme retning som D.s. Efter Boningtons raad reiste
han i 1825 til London, hvor han studerte de engelske
malere og især Constable. Paa Salonen i 1827 utstillet
han foruten 8 mindre billeder de tre hovedbilleder som
bærer spor av dette ophold: «Kristus paa Oljeberget»,
«Dogen Marino Falliero halshugges» og «Sardanapals
død» og i 1830 «Barrikaden» (Louvre). D.s romantiske
periode (1822—31) avsluttes ved en reise til Marokko
og Alger i 1832. Denne reise fuldender hans utvikling,
idet sydens sterke lys helt aapner hans blik for
virkningen av farve og lys. Han maler fra denne tid av
med forkjærlighet orientalske emner. Ellers er emnerne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0558.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free