- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 2. Blindeundervisning - Détaille /
1103-1104

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1103
hans opfindelser dannedes selskapet «Separator», som
snart vokste til en meget stor forretning. Et andet
selskap, Aktiebolaget D. L.s ångturbin, utnytter hans
dampturbinkonstruktioner. Videre har D. opfundet en
kontinuerlig kjerne, en melkemaskine (laktator), arbeidet
med elektrisk utvinding av metaller, fabrikert elektriske
lamper o.s. v. 1888—90 var han medlem av riksdagens
andet kammer, 1893—1902 av første kammer.

Delavaud [dəlavå′], Louis Charles Marie (1860
—), fr. diplomat, indtraadte 1885, efter at ha tat den
juridiske doktorgrad, i fransk utenrikstjeneste, 1887—
92 i Konstantinopel,
Wien og Berlin, gjorde
senere hurtig karriere
inden ministeriet, hvor
han blev kabinetchef
1901, stod Delcassé nær
og gjennemførte i hans
anden ministerperiode
(1898—1905)
indgripende organisatoriske
reformer og tilrettela den
franske alliancepolitik.
Trak sig ved Delcassés
avgang (6 juni 1905)
tilbake, men blev 4 nov.
s. a. utnævnt til
befuldmægtiget sendemand i
Kra. hvor han var til
nov. 1910. Senere har
han arbeidet i
utenriksministeriet. Han
har utgit flere
geografiske og historiske
arbeider, bl. a. «Les
origines Norvégiennes
des archipels Ecossais»
(1910) om Orknøernes
og Shetlandsøernes
historie i den tid de var
under Norge.
Delavigne[dəlavi′ñ],
Jean François
Cas imir (1793—1843), fr.
digter, skyldte sin
forbigaaende berømmelse
somrestaurationstidens
nationale digter sine
oder «Les
messéniennes» (1818), viet mindet
omfædrelandets
trængsler under magternes
invasion, og hvorav nye samlinger utkom 1819, 1822 og
1828, som ogsaa besang grækernes frihetskamp. Under
Julirevolutionen blusset den liberale digters ry atter
op efter «La parisienne» og andre politiske digtninge.
Ogsaa «La varsovienne», som var fremkaldt av den
polske opstand, blev meget populær. Som dramatiker
i Racinesk stil skrev han «Les vêpres siciliennes» (1819),
«Le paria» (1821), «Marino Faliero» (1829), «Louis XI»
(1832), «Les enfants d’Edouard» (1833) o. fl. Desuten en
del komedier, hvorav kun «L’école des vieillards» (1823)
mottoges med bifald.

Delaware [de′ləwæə]. 1. En av Amerikas Forenede
Stater, optar den nordøstre del av halvøen mellem
Chesapeakebugten i vest og D.-bugten i øst og omgives
av Maryland, Pennsylvania og New Jersey; Unionens
næst mindste stat (efter Rhode Island), 6140 km.² med
217 000 indb. (1918). Den største del av staten er ganske
lav og flat, og jorden er i det hele meget frugtbar. Av
Delavaud—Delbriick
P. Delaroche: Dronning Elisabeths død.
1104
landet er 85 pct. opdyrket; mest dyrkes der av mais og
hvete, men der avles ogsaa meget frugt (særlig kirsebær)
og tomater. Der er ikke liten industri, især
lærvarefabrikker, dernæst jernbanevognfabrikker, støperier,
maskinfabrikker etc. Befolkningen vokser som i de
fleste østlige stater noksaa langsomt; omtr. 18 000 er
født i utlandet. Negrene utgjør en betydelig del av
befolkningen, næsten 16 pct., derimot er der ingen
indianere. Hovedstaden heter Dover, men den største
by er Wilmington, som har 95 000 indb. (1917). Til
kongressen sendes to senatorer og en repræsentant. D.
er en av de opr. 13
stater, som dannet
Unionen; først av alle
staterne antok den i 1787
unionsforfatningen. D.
blev kolonisert i 1638
av svensker
(Ny-Sverige), men blev i 1655
erobret av hollænderne,
i 1664 av
engelskmændene. 2. Elv i de
Forenede Stater,
utspringer ved foten av
Catskillsfjeldene i
staten New York,
gjennembryter nogen av

Alleghanysystemetsøstlige kjeder og falder
efter et næsten 600 km.
langt løp ut i D.-bugten.
Seilbar for større skibe
til Trenton.
Delaware[de′ləwæə]
(Leni-lenápe), forbund
av Algonkinstammer,
som ved europæernes
ankomst til
Nordamerika var bosat i
Delawaredalen fra kysten
til det østlige
Pennsylvania. Allerede 1682
sluttet de traktat med
Penn., men omkr. 1720
tok irokeserne magten
og med deres billigelse
fordreves D. en snes
aar senere av de
indflyttende kolonister fra
deres stammeland og
vandret mot vest, først
til Ohio og Indiana,
siden i slutningen av 18 og begyndelsen av 19 aarh.
til Kansas og Texas. De fleste samledes i den sidste
halvdel av 19 aarh. i indianerterritoriet og Oklahoma,
mindre grupper bor spredt i Kansas, Wisconsin og
Ontario; deres nuværende antal ca. 2000. I slutningen
av 18 aarh. da de hadde fjernet sig tilstrækkelig fra
irokesernes overmagt, stod de som de hvites mest
utprægede fiender.

Delbrück, Berthold (1842—), t. sprogforsker, siden
1869 professor i sanskrit og sammenlignende
sprogvidenskap i Jena. Har gjort sig særlig fortjent som
grundlægger av den sammenlignende indoeuropæiske syntaks
(«Syntakt. Forschungen» I—V, 1871—88, «Vergleichende
Syntax der indogerm. Sprachen» I—III, 1893—1900).

Delbrück, Clemens Gottlieb Ernstv. (1856—),
t. politiker, f. i Halle. Studerte i Halle, Heidelberg,
Greifswald og Berlin, blev 1877 geheimereferendar, gik
1879 over i forvaltningen og blev 1885 landraad. 1896

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 18 00:21:29 2025 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-2/0560.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free