Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ekelund ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
219
Ekteskap
220
rettshandler for det daglige hushold, eller opfostringen
av barnene, som sedvanlig foretas i disse øiemed. Samme
rett har hustruen med hensyn til rettshandler som går
ut på å skaffe det som er nødvendig til å tilfredsstille
hennes særlige tarv overensstemmende med ektefellenes
kår og stilling. Sådanne rettshandler kan foretas også
av en ektefelle som er umyndig på grunn av alder.
Den ektefelle som ikke har foretatt rettshandlen, er ikke
forpliktet ved den, hvis den annen part i avtalen
forstod eller burde ha forstått at det som rettshandelen
gikk ut på, ikke var påkrevd. Var i så fall den
ektefelle som foretok rettshandelen umyndig, blir han
heller ikke selv forpliktet. 3. kap. bestemmer
formue s f e 11 e s s k a p som den normale formuesordning
med adgang til å oprette helt eller delvis særeie. Hver
av ektefellene har dog rett til å råde over hvad han
eller hun har innbragt i fellesboet, dog med visse
innskrenkninger, idet bl. a. den ene ektefelle ikke uten den
annens samtykke eller vergens, såfremt ektefellen er
umyndig, må avhende, pantsette, bortleie eller
bortforpakte fast eiendom som er felleseie, når den tjener til
felles bolig eller er knyttet til den annens eller begges
erhverv, — heller ikke opsi felles leilighet eller avhende
eller pantsette løsøre som er felleseie og hører til det
felles innbo eller til den annen ektefelles nødvendige
arbeidsredskap eller tjener til barnenes personlige bruk.
Til forføininger vedkommende løsøret kan en
umyndig ektefelle gi samtykke, såfremt han ikke er sinnssyk.
For øvrig er i visse tilfelle sådant samtykke unødvendig
eller det kan meddeles av fylkesmannen. Har en
ektefelle foretatt en rettshandel i strid med disse
bestemmelser, kan den annen ektefelle få den omstøtt ved
dom, såfremt det antas at den annen part i avtalen
forstod eller burde ha forstått at ektefellen ikke var
berettiget til å foreta rettshandelen. Såfremt en ektefelle
ved å vanskjøtte sine økonomiske anliggender, ved
misbruk av retten til å råde over felleseie eller ved annen
utilbørlig adferd vesentlig forminsker felleseiet, kan den
annen ektefelle, når skifte finner sted, kreve vederlag,
av det samlede beholdne felleseie. Strekker dette ikke
til, kan han for halvparten av det overskytende beløp,
kreve vederlag av særeiemidler, som måtte tilhøre
ektefellen, forsåvidt de ikke trenges til dekning av gjeld.
4.—6. kap. bestemmer om særeie, om gjeldsansvar
og om gaver og andre rettshandler mellem
ektefeller. Avtale før eller under e. om særeie
skjer ved ektepakt. Til en gave kan knyttes det vilkår
at den skal være mottagerens særeie, likesom en
arvelater ved testament kan bestemme at arv efter ham,
også i forhold til livsarving, skal være arvingens særeie.
Overformynderiet er pliktig til å overta bestyrelsen av
særeiemidler som ved gyldig bestemmelse av arvelater
eller giver forlanges undergitt dets bestyrelse på samme
måte som for umyndiges midler bestemt. Enhver av
ektefellene hefter med det felleseie som han råder over,
og med sitt særeie for de forpliktelser som påhviler
ham, hvad enten de er opstått før eller under e., dog
således at der gjelder en viss begrensning for hustruens
ansvar for gjeld i anledning av rettshandler for
husholdet, barnenes opfostring og for å skaffe det som er
nødvendig for å tilfredsstille hennes særlige tarv efter
ektefellenes kår og stilling. Undtagelse fra regelen om
at gaver mellem ektefeller for å være gyldige må skje
ved ektepakt, gjelder for vanlige gaver, hvis verdi ikke
står i misforhold til giverens kår, og for gaver som
består i erhvervelse av føderåd eller tegning av livrente
eller livsforsikring til fordel for den annen ektefelle.
Derhos kan en ektefelle hvis inntekt i løpet av et
kalenderår har gitt overskudd, innen utløpet av det
følgende år uten ektepakt vederlagsfritt overlate den annen
ektefelle inntil halvparten av overskuddet. For at en
sådan rettshandel skal ha gyldighet mot ektefellens
fordringshavere, må han oprette et dokument for den, hvori
han opgir størrelsen av overskuddet, og han må beholde
utvilsomt tilstrekkelige midler til å dekke sine
forpliktelser. Rett til ved henvendelse til skifteretten å få
formuesfellesskapet op hevet har iflg. kap. 7
en ektefelle: 1. når den annen ektefelle ved å vanskjøtte
sine økonomiske anliggender, ved misbruk av retten til
å råde over felleseie eller ved annen utilbørlig adferd
vesentlig forminsker felleseiet eller utsetter det for å bli
vesentlig forminsket, 2. når den annen ektefelles bo er
kommet under konkursbehandling, og 3. når den annen
ektefelle ved inngåelsen av e. uten hans vitende hadde
et arveberettiget barn utenfor e. eller senere har fått et
sådant barn. Kravet må i dette tilfelle fremsettes innen
6 måneder efterat han er blitt vitende om forholdet,
og kan ikke fremsettes hvis barnet er dødt, medmindre
det har etterlatt livsarving. Når kravet er tatt til følge,
skal felleseiet skiftes overensstemmende med de regler
som ellers gjelder om skifte mellem ektefeller. Er
op-hevelsesgrunnen den under 3. nevnte, kan delingen av
felleseiet forlanges foretatt således at hver av ektefellene
forlodds uttar av det felleseie som han råder over, en
så stor andel som svarer til hvad han bragte inn ved
e.s inngåelse eller senere har bragt inn gjennem arv
eller gave. Bestemmelsen får også anvendelse ved deling
av felleseie mellem en ektefelle og den annens arvinger,
når den gjenlevende ektefelle ved den annens død hadde
rett til å forlange ophevelse med hjemmel av 3. Loven
har for tingleste ektepakter m. v. anordnet et register
som føres ved Norsk lovtidendes kontor. Loven, som
trådte i kraft 1. jan. 1928, kommer også til anvendelse
overfor ektefeller som har inngått e. før dens
ikrafttreden, hvis de ikke innen den i loven satte frist har
avgitt erklæring om at deres formuesforhold ønskes
bibeholdt efter den gamle lovs regler. Ved lov nr. 2
av 20. mai 1927 er der foretatt forandringer i forskjellige
lover, bl. a. vedkommende §§ 37, 40, 54 og 55 i lov om
inngåelse og opløsning av e. av 31. mai 1918. Med
hensyn til visse tilfelle av gavetransaksjoner mellem ektefeller
og av pantsettelse fra den ene ektefelle til den annen og
til barn henvises til §§ 42 og 45 i lov nr. 1 av 16. mai
1930. Videre til lov om skifte av 21. febr. 1930, annen
og tredje del. Lov om uskiftet bo av 4. juli 1927, jfr.
Justisdepartementets rundskrivelse av 16. jan. 1928, gir
enhver ektefelle, altså også hustruen, efter den annens
død rett til å overta det samlede felleseie uten å skifte
med de felles livsarvinger, hvorunder også henregnes
adoptivbarn. Er der mindreårige særkullbarn efter den
avdøde — født i et annet e. eller arveberettigede barn
utenfor e. — har den gjenlevende ektefelle rett til å
overta felleseiet uskiftet, når overformynderiet gir
samtykke. Etterlater førsteavdøde sig andre arvinger —
derunder også særkullbarns barn — har gjenlevende ingen
rett til å overta felleseiet uten skifte. Har avdøde i
testamentet uttalt og begrunnet at han anser det å være
til den gjenlevende ektefelles og livsarvingenes beste at
felleseiet skiftes, kan dog skifteretten, efterat
overformynderiets uttalelse er innhentet, bestemme at skifte
helt eller delvis skal finne sted, såfremt den antar at
dette av den i testamentet nevnte grunn bør skje. Rett
til uskifte tilkommer ikke den som ikke kan dekke
sine forpliktelser, eller som vanskjøtter sine økonomiske
anliggender eller ved utilbørlig adferd vesentlig
forminsker felleseiet eller utsetter det derfor, — heller
ikke den umyndiggjorte uten i visse tilfelle med vergens
og overformynderiets samtykke. Det uskiftede bo
omfatter også senere erhvervelser, som vilde ha vært
felleseie under e.; herfra undtas arv og gave, hvis boet innen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
