Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Frankrike ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
319
Franske revolusjon—Fredning
320
G. Horn fot. 1930.
Kapp Flora, Frans Josefs land.
tatt i besiddelse for unionen og der blev anlagt en
trådløs og geofysisk stasjon på Hookerøen. 1 1930 utrustedes
atter en ekspedisjon med «Sedov». Denne fungerte også
som opsynsskib og jaget bort alle norske fangstfartøier
som den traff i de farvann. — Den norske stat
bevilget penger til to videnskapelige ekspedisjoner til F. J.l.
i 1929 og 1930.
Franske revolusjon. Revolusjonene efter Verdens
krigen har virket stimulerende på studiet av den Franske
revolusjon, og dette har i den senere tid bragt en rekke
nye resultater. Der har således foregått en omvurdering
av flere av revolusjonens førende personligheter, f. eks.
Mirabeau, Danton og Robespierre. Først og fremst har
imidlertid de omfattende undersøkelser av sociale og
økonomiske forhold bragt en rekke nye synspunkter.
De økonomiske klassegrenser før revolusjonen faller ikke
sammen med de gamle standsgrenser. En del av den
rikeste adel ønsket f. eks. reformer efter engelsk
mønster. Økonomisk vilde den innføre den kapitalistiske
godsdrift, politisk ønsket den en konstitusjon som la
makten hos adelen og det velhavende bourgeoisie. Dette
forklarer at den liberale adel — Mirabeau, Lafayette —
støttet den borgerlige revolusjon. Det berømte dekret
av 4. aug. 1789 som «avskaffet» de feudale rettigheter,
betydde i virkeligheten bare at bøndene fikk anledning til
å kjøpe sig fri, altså en overgang fra feudale til
kapitalistiske eiendomsforhold. Også blandt bøndene er der
et skille. I visse deler av Frankrike finner man et lag av
velhavende bønder og kapitalistiske forpaktere. Overfor
dem stod den store masse av fattige bønder og
jordarbeidere, som dels ikke eiet jord, dels hadde ganske små
parseller. De var henvist til forpaktning eller
lønnsarbeide, og måtte oftest kjøpe korn til eget bruk. Den
største del av bøndene, i hvert fall de som selv eide jord,
hadde til tross for alt bedret sin stilling i 2. halvdel av
det 18. årh. på grunn av de stigende kornpri-er De
stigende priser førte imidlertid også til at adelen søkte
å forhøie forpaktningsavgiftene og de feudale avgifter.
Denne feudale reaksjon skaper en voldsom spenning på
landsbygden som kulminerer i den «store redsel»,
bonde-oprørene sommeren 1789. Gjennem bondefødte prester
og sakførere fikk bøndene også kjennskap til tidens
radikale filosofi og litteratur. — Nasjonalforsamlingen fra
1789—91 bygger på den liberale adel, det velhavende
borgerskap, de best stillede bønder og de kapitalistiske
forpaktere. For å overvinne den finansielle krise hadde
Nasjonalforsamlingen konfiskert kirkegodset og utstedt
assignatene (s. d.). Denne politikk fikk efterhånden
samme virkning som en inflasjon, og denne tok for alvor
fart under krigen. Den førte til spekulasjon og prisstig-
ning, og skapte blandt de store masser, først og fremst
håndverkerne og funksjonærene i byene, og de fattige
bønder på landet, en stadig social uro. Gironden (s. d.)
som i første rekke representerte det rike bourgeoisie i de
store handelsbyer, fremprovoserte konflikten med de
utenlandske stormakter for å stanse assignatenes fall og løse
de indre motsetninger gjennem en nasjonal krig. Da
nederlagene kom, var den imidlertid ikke villig til å
møte krisen med foranstaltninger som grep inn i den
private eiendomsrett. «Berget» bygger derimot sin
politikk på en allianse mellem den del av middelstanden
som var sterkest bundet til revolusjonen — gjennem
kjøp av nasjonalgodser og krigsleveranser, eller gjennem
det nye byråkrati — og de fattige masser som var
rammet under inflasjonen. Under press av disse masser
gjennemføres en rekke økonomiske tvangsforanstaltninger
som binder dem til revolusjonen, f. eks.
maksimalpriser, rasjonering av matvarer, tvangslån på de rike,
terror mot opkjøpere og spekulanter etc. Terroren var
ikke bare et politisk, men også et økonomisk våben.
Dette var grunnlaget for den «store» velferdskomités
politikk fra juli 1793 til juli 1794. Efter at den ydre
og indre fiende var beseiret, hadde middelstanden
imidlertid ikke lenger nogen interesse av å oprettholde
det nye system. Derfor styrtet den Robespierre og de
radikale demokrater den 9. thermidor (27. juli 1794). De
økonomiske og politiske tvangsforholdsregler avvikles
skritt for skritt, og vi får den utøilede inflasjon. Det
rike bourgeoisie får hele den politiske makt. [Litt.: Den
beste oversikt gir Albert Mathiez: «La revolution
fran-^aise» (3 bd. 1922—27), og G. Lefebvre, R. Guyot og Ph.
Sagnac, «La révolution fran^aise», bd. XIII i samlerverket
«Peuples et civilisations» (1930).]
Fransk Indokina, 20 700 000 innb. (1926) hvorav
33 000 europeere. Der er ca. 2 400 km. jernbane. Største
utførselsartikkel er ris, i 1928 blev utført 110 000 tonn.
* Fransk Somalikyst, 22 000 km.’-^ med 85 200 innb.,
hvorav 540 europeere. Viktigste by Djibuti, 8 400 innb.
Fransk Vestafrika omfatter følgende land: Senegal,
Fransk Sudan, Elfenbenkysten, Fransk Guinea, Øvre
Volta, Dahomé, Nigerkolonien, Mauritania. Samlet
flateinnhold 3 749 000 km.^ folketall 13 542 000 (1926).
Frazer, James George, eng. religionsforsker og
etnolog, tok avskjed som professor i Liverpool 1922.
Av «The golden bough» kom 3. utg. i 12 bd. 1911 — 15
og en fork. utg. 1922. Av nyere arbeider kan nevnes
«Myths of the origin of fire» (1930).
Fredericia, Danmark, 19 500 innb. (1930).
Frederiksen, Christian, n. handelsmann, død 1929.
Frederikshaab, Grønland, d. koloni. Den innfødte
befolkning pr. 1. jan. 1927 utgjorde 970. Der er nu
ansatt læge.
Fredholm, Erik Ivar, sv. matematiker, død 1927.
F. er kjent for sine banebrytende arbeider over de
såkalte integralligninger, som i sin simpleste form først
blev studert av Abel og hvortil en rekke problemer i
den anvendte matematikk kan føres tilbake. F. har
også skrevet om potensrekker og problemer i
elastisi-tetslæren.
Fredning. Jakttiden er nu for hare 15. septbr.—
15. mars, for jerpe, tiur, røi, århane, århøne, rugde
1. septbr.—31. desbr. Tiur, århane og rugde kan
dessuten felles om våren 10 dager mellem 5. og 31. mai
efter landbruksdepartementets nærmere bestemmelse.
For rype er jakttiden 1. septbr.—15. mars (i Finnmark
1. septbr.—31. mars). Ren er totalfredet, men
landbruksdepartementet kan gi tillatelse til å felle et efter
terrengets størrelse fastsatt antall villren i tiden 6.—25.
septbr. Efter at vedkommende herredsstyre har uttalt
sig kan landbruksdepartementet tillate at rådyr felles
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
