Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fredriksen ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
321
Fredriksen—Fredsbevegelsen
322
26.—30. septbr. og bever 15. oktbr.—30. novbr. Gemse,
fjellrev, mår, svane og fasan er fredet hele året, (1 fasaneri
kan dog fasaner felles). Se for øvrig også lover av 22.
mars 1920, 14. mars 1924, 7. juli 1927, 6. juni 1930 og de
i henhold til jaktlovens §44 utferdigede kgl. resolusjoner.
* Fredriksen, S t i n i u s (1902—), n. billedhugger,
f. i Stavanger, utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo,
senere studier i Paris. Arbeider siden 1927 ved
restaureringen av Nidaros domkirke, hvor han dessuten
bl. a. har utført prof. Nordhagens monument.
Nasjonalgalleriet i Oslo eier «Ung pike». Seiret 1931 i konkurransen
om P. A. Munch-monumentet foran universitetet i Oslo.
Fredrikshald, se Halden.
Fredrikshaldsvassdraget. Slusekompleksene ved
Brekke og Krappeto er nu (1931) i forbindelse med
bygning av Brekke kraftverk slått sammen til ett
sluse-kompleks, ved Brekke. — Der blev i 1916—20
gjennem-snittlig nedfløtet 236 357 m.® tømmer årlig, i 1921—25
giennemsnittlig 176 019 m.’^ og i 1926—29
gjennemsnitt-lig 177 182 m.^ — Vassdragets viktigste vannfall er
Porsnesfoss utbygget for 885 hk., Skånningsfoss 1382 hk.,
Tistedalsfossene 12 920 hk.. Brekke 9 792 hk., Ørje bruk
818 hk. Hertil kommer en del mindre fall i den øvre
del av vassdraget, således at den samlede utbygning ialt
blir 26 520 hk.
Fredriksen, Johan Gustaf, sv. skuespiller, død 1921.
Fredrikstad, kjøpstad i Østfold fylke, 14 200 innb.
(1930). Handelsflåten bestod i 1929 av 34 dampskib, 3
seilskib og 10 motorfartøier på tilsammen 11 100 netto
tonn. Optjent bruttofrakt i utenriksk sjøfart opgis for
1929 til 9 000 000 kr. Tollintradene beløp sig i 1929 til
1 400 000 kr. Utførselsverdien var s. å. 50 000 000 kr.
De faste eiendommer hadde en skattetakst på 43 100 000 kr.
Antatt formue 44 800 000 kr., antatt inntekt 13 900 000 kr.
Folkebibliotek. Museum. Tordenskjolds prise «Stenbocken»,
som ligger senket på F. indre havn og som synes å være
vel bevart, skal heves og restaureres. Ny ferje over
Glomma til Gamlebyen.
Fredriksvern, se Stavern. — Den gamle
marinestasjon med bA^gninger som nu disponeres for land-
Fra innvielsen av Minnehallen, Fredriksvern.
krigsskolens sommerøvelser, heter fremdeles F. Minnehallen
for forliste sjømenn der er bygget som et mektig sjømerke
i pyramideform, ligger på en fjellknaus på F.s grunn. Den
omliggende furuskog er naturfredet. De gamle bygninger
og de gamle trær ved bygningene er likeledes fredet.
Fredsbevegelsen (pasifismen). Oprettelsen av
Nasjonenes f or b u n d (s. d.) betegnet et avgjørende
gjennembrudd for f.s tanker. Den trådte dermed inn
i et nytt avsnitt, og de problemer f. hadde reist og som
tidligere vesentlig hadde vært gjenstand for teoretisk
drøftelse og folkelig propaganda, er nu gjenstand for
praktisk politisk diskusjon og mål for statenes politikk.
Blandt de statsmenn hvis politikk har et utpreget
pasifistisk preg, bør særlig nevnes Briand, MacDonald,
Henderson, Stresemann og P. Munch. Stiftelsen av
Nasjonenes forbund har i høi grad lettet gjennemførelsen
av f.s krav. 36 stater har (1931) forpliktet sig til å løse
sine rettstvister ved den faste domstol for
mellemfolkelig rettspleie, som forbundet har oprettet, og flere av
dem, således Frankrike, Italia og de nordiske stater,
har sluttet sig til den såkalte General-akt (Genf 1928)
som foreskriver fredelig eller rettslig løsning av alle
tvister. Endelig har et voksende antall stater sluttet
tilsvarende to-sidige traktater omfattende alle arter av
tvistigheter (Norge f. eks. med Danmark, Finnland og
Sverige i 1924—25). Forbundet har også arbeidet med
spørsmålet om en nedsettelse av rustningene (se
Avrustning, suppl.bd.) og med en rekke andre av f.s
problemer. Avslutningen av den såkalte Kellogg-traktat
(s. d. suppl.bd.) 1928 i Paris, er også en seier for f. Selv i
statenes indre politikk har flere av f.s krav vunnet frem;
således har lovgivningen i de tre nordiske land og i
Nederland åpnet adgang for militær nektere til å
utføre civilt arbeide istedenfor militærtjeneste. Samtidig
oprettholder dog statene sine rustninger og utvikler
dem til dels videre; på det økonomiske område følger
de næsten alle en utpreget nasjonalistisk-proteksjonistisk
politikk. De forsøk som er gjort gjennem Nasjonenes
forbund på å få stanset eller snudd denne politikk har
hittil ikke båret frukt. F.s organer fortsetter derfor
sitt arbeide for å få gjennemført dens krav både i de
enkelte staters lovgivning og styre, og i den
mellemfolkelige politikk. De internasjonale fredskongresser
(siste i Brussel 1931) og de private fredsforeninger er
trådt tilbake i betydning for den nye sammenslutning
av folkeforbunds-foreninger og deres kongresser (siste i
Budapest 1931); de har sitt centralkontor i Brussel
under ledelse av franskmannen Théodore Ruysseu (fra
1921). Av de nasjonale foreninger er den sterkeste den
engelske «League of nations union», som har flere hundre
tusen medlemmer. Den interparlamentariske union, med
hovedsæte i Genf (fra 1920) fortsetter sitt arbeide,
og har betydelig utvidet området for sin virksomhet.
Den behandler ikke bare internasjonale rettsspørsmål,
men også andre — økonomiske, sociale, minoritets- og
kolonispørsmål, parlamentarismens krise o. s. v. — som
kan løses ad parlamentarisk vei. Unionen har (1931)
grupper i 38 parlamenter, og avholder regelmessige
konferanser (siste i Bukarest 1931). Der er også dannet
foreninger med pasifistisk formål blandt religiøst
interesserte, således den såkalte Stockholms-organisasjon, «Life
and work», som blev skapt ved den økumeniske
konferanse i Stockholm 1925, efter initiativ av erkebiskop
Soderblom (s. d.), blandt lærere, blandt tidligere
krigs-deltagere (G. I. A. M. A. C.), som har avdelinger i en rekke
land o. s. v. Også organisasjoner som står utenfor den
egentlige f., optar stadig dens problemer til drøftelse,
således arbeider-bevegelsen, det internasjonale kvinneråd,
rotary-bevegelsen (s. d. suppl.bd.) o. s. v. F. har vunnet mest
fremgang i de vest-européiske land og i de Forente stater;
Østeuropa, Asia og Afrika er ennu lite berørt av den. —
Fred sli tteraturen er i stadig vekst, og nye tidsskrifter er
blitt grunnlagt; på nordisk sprog «Verden venter»
(Stavanger), «Mellanfolkligt samarbete» (Sthm.). Der er våknet
en sterk interesse for f.s historie, og en rekke nye verker
foreligger av fullt videnskapelig verd. Nye institusjoner
er grunnlagt som beskjeftiger sig med f.s problemer, som
Folkerettsakademiet i Haag, «Foreign policy association»
(Forente stater), «Institute for international relations»
(London), som alle utgir regelmessige publikasjoner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
