Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hvete ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
437
Hvete-Hyllestad
438
who» utkom i England allerede i 1849 og har siden vært
en årlig publikasjon. Etterhvert er lignende
nasjonal-biografier utgitt i de fleste land og som regel med
lignende navn. I Amerika utgis hvert annet år siden 1899
«Who’s who in America», i Tyskland blev «Wer ist’s»
første gang utgitt i 1905, 9. utg. i 1928, og i Frankrike
vitkom «Qui etes vons?» første gang i 1908, 4. utg. i
1924. Den svenske «Vem år det?» utkom første gang i
1912 og er nu nådd sin 10. årgang i 1930, Finnlands
«Vem och vad» er fra 1920 og kom i 3. utg i 1930. I
Danmark utkommer «Kraks blaa bog» årlig fi i 1010.
I Norge blev «H. e. h.» utgitt
i 1912 under redaksjon av Chr.
Brinchmann, Anders Daae og
K. V. Hammer. 2. utg. kom i
1930 under redaksjon av Hj.
Steen-strup. — Lignende håndbøker
som er begrenset til et enkelt
fag, en enkel landsdel eller by er
f. eks. «Who’s who in science»,
«Who’s who in New York». Som
et supplement til den engelske
«Who’s who» er «Who was who»,
med fortegnelse over døde i
periodene 1897—1916 og 1916—1928.
Hvete. I de siste årtier har
hvetedyrkningen i Norge gjort
forholdsvis gode fremskritt, men
klimaet er selvfølgelig en alvorlig
hindring. Avlingen år om annet
dreier sig nu om 23 000 tonn, og
det akerareal som nyttes til hvete,
utgjør ca. 123 000 dekar hvorav
vel 9 000 da. til høsthvete, resten
til vårhvete.
* Hvetebrødsdager, egentlig
dager hvor der (bare) spises
hvetebrød og som derfor betraktes som
festdager; lykkelig, behagelig tid,
ekteskapets første (glade tid).
* Hvidsten, Johan
Eliassen (1877—). n. avholdspolitiker,
f. i Ramnes, journalist i
forskjellige aviser, siden 1916 chef for statens inspektorat for
arbeidsformidlingen. H. blev 1905 medlem av landsstyret
for I. O. G. T.; han er storlosjens chef siden 1918 og
formann i avholdsfolkets landsnevnd siden 1927. Har vært
medlem av bystyre og formannskap i Drammen og Oslo
(venstre).
Hvite bånd (Norske kvinners totalavholds-selskap)
teller (1930) 2 240 medlemmer i 40 foreninger for voksne
og 12 for barn og ungdom. Har bl. a. oprettet et
herberge for hjemløse kvinner og et ungdomspensjonat for
foreldreløse, vernløse unge piker. Statsbidrag 1930—31
1 200 kr.
Hviterussiske (Bjeloruskaja) socialistiske
sovjetrepublikk (B. S.S. R.), 111300 km.^ med 4954000 innb.
(1926), 45 pr. km^. Hovedstad Minsk.
Hvitsten, ladested ved Oslofjordens østside, Akershus
fylke, 262 innb. (1930). Ladestedet, som viser en tilvekst på
160 siden siste folketelling (1920), hører til Vestby
herred (s. d ).
Hydrodynamikk. H.- og aerodynamikken har i de
siste år gjennemgått en rask utvikling. Særlig har de
store h.- og aerodynamiske forsøksanstalter, som i de
senere år er oprettet ved de viktigste universiteter og
tekniske høiskoler, bidradd til denne utvikling og har
bragt resultater av overmåte stor betydning for
skibs-og luftfarten. I denne forbindelse kan spesielt nevnes
Aerodynamische Versuchsanstalt zu Gottingen. Studiet
Hydrodynamikk
av vannets bevegelser omkring et skib i fart kan
praktisk bare studeres med modeller. Forsøk med skib av
naturlig størrelse er nemlig forbundet med for store
vanskeligheter. W. Froudes forsøk i 1874 ved
korvetten «Greyhound» (52,6 m. lang) er de eneste i sitt
slags. Studiet av strømningsforholdene omkring
luftskib i fart er et litt annet problem, idet luftskibene
er omgitt av et eneste medium, mens et skib på vann
beveger sig på grensen mellem to medier. I siste
tilfelle kommer der med en overflateforstyrrelse —
bølge-bevegelse — som foregår under innflytelse av
tyngdekraften. Dette fysikalske fenomen
setter sitt preg på
skibsmodell-forsøkene. Hensikten ved disse
forsøk er å nå frem til den
gunstigst mulige skibsform og
propell og den best mulige
vekselvirkning mellem propell og skib.
Lignende forsøk gjøres for luftskib,
flyvemaskiner o. s. v. Fig. viser
et typisk forsøk med en modell
av L.Z. 126. Den er ophengt i
en vindkanal for motstandsmåling.
H.- og aerodynamikken er i de
siste år blitt behandlet på en
uttømmende oversiktlig måte i
forskjellige moderne håndbøker, bl. a,
i Geiger og Scheel, «Handbuch der
Physik», Bd. 7 (1927) og
Wien-Harms, «Handbuch der
Experi-mentalphysik», Bd. IV (1931).
’’ Hydrofon, Apparat til
optagelse av lyd under vann. Ved
hjelp av h. kan ikke bare lydens
tilstedeværelse fastslåes, men ved
anvendelse av flere h. på
forskjellige steder kan også lydkildens
beliggenhet bestemmes. H. blev
anvendt meget under
Verdenskrigen til bestemmelse av stedet for
undervannseksplosjoner.
Hygieniske institutt.
Universitetets, har fra 1930 fått
nye og større lokaler i det nyoprettede
Folkehelseinstitutt (s. d, suppl.bd.).
* Hyler benyttes som betegnelse for den
kringkasting-lytter som ved å bringe sitt mottagerapparat til å virke
som sender, forstyrrer sine naboers lytning på
kring-kastere hvis bølgelengde ligger i nærheten av den som
h.s mottagerapparat er innstilt på. (Se nærmere under
Radiotelegrafi og -telefoni), H.-plagen er særlig
generende i byer og tett bebyggede strøk hvor mange
lyttere vil høre på fjernereliggende stasjoner og ved
feilaktig behandling av sine mottagerapparater bringer
disse til å arbeide som sendere.
Hylestad, herred i Aust-Agder fylke, 540.26 km.^ med
709 innb. (1930); 1.3 pr. km’^ Sagbruk. Antatt formue
1929 1 803 000 kr, antatt inntekt 225 000 kr.
* Hyllerås, Egil Andersen (1898—), n. fysiker,
mat.-naturv. embedseksamen 1924. Blev i 1926
universitetsstipendiat i fysikk. Studerte teoretisk fysikk ved
universitetet i Gottingen i 1926 og 1927 med stipendium
fra Rockefeller foundation. Blev i 1931 ansatt som
stipendiat ved Chr. Michelsens institutt i Bergen. H. har
offentliggjort en rekke videnskapelige arbeider over
atom-teoretiske spørsmål.
Hyllestad, herred i Sogn og Fjordane fylke, 260.76
km.^ med 2 142 innb. (1930); 8.2 pr. km.^ Motorverksted.
Utbyttet av fiskeriene var i 1929 13 785 kr. Antatt
formue 1929 1 622 000 kr., antatt inntekt 570 000 kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
