Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Intendantur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
457
Intendantur—Internasjonale
458
faktorer (vilje, temperament) som man ennu ikke kan
måle med eksakte metoder, også kan spille en stor
rolle. Men i. gir allikevel utmerket hjelp i en mengde
forhold, og vinner derfor stadig terreng. [Litt.: Helga
Eng, «Begavelsesforskning», i «Fra religion og sjeleliv»
(1930); H. Barden, «Intelligensforskningen og dens
opgaver» (1926).]
Intendantur. Hærens i. består nu hos oss av 1
ge-neral-i. med tilhørende magasiner og verksteder, 6
divi-sjons-i. og 6 i.-kompanier, 1 for hver divisjon. I spissen
for general-i. står generalintendanten som har obersts
grad. Direkte underlagt er hærens i.-råd,
general-inten-dantens kontorer (hvorunder bl. a. hører et kursus til
utdannelse av ulønte i.-officerer hvert annet år), hærens
munderingsmagasin, i s verksteder samt i.s magasiner. De
6 divisjonsintendanter leder i.-tjenesten ved divisjonene.
Under disse igjen er der ved hvert regiment en
regiments-intendant (kaptein eller rittmester av vedkommende
våben). De 6 i.-kompanier svarer til våre tidligere
forpleiningskompanier. De deles i stab, 1 magasinavdeling
å 2 grupper, 1 bakeravdeling å 2 grupper og 1
slakter-avdeling (1 gruppe).
* Inte’rn (lat.), indre, innvortes.
Internasjonale. Høsten 1917 fant der i Stockholm sted
to konferanser som bekreftet den internasjonale splittelse
av den socialistiske arbeiderbevegelse,
Zimmerwalder-internasjonalens tredje konferanse og den første konferanse
av flertallssocialistene i de forskjellige land, i den hensikt å
bidra til fredens forberedelse. Efter disse konferanser lå
imidlertid spørsmålet helt dødt, inntil den Tredje,
kommunistiske i. blev dannet i Moskva våren 1919.
Representasjonen var meget svak, der var til å begynne med ingen
enighet om å konstituere en ny I. I det efterfølgende
revolusjonsår 1920 fikk den imidlertid meget sterk
tilslutning, og dens annen kongress (Moskva 1920) utformet
utførlig dens grunnlag. Det viktigste var de 21 Moskva-teser
som inneholdt betingelsene for tilslutning til I. Imidlertid
ebbet den revolusjonære periode ut, den almindelige krise
begynte, og dette i forbindelse med de strenge betingelser
for optagelse førte i de efterfølgende år store massepartier
bort fra I., og allerede den 3. kongress i 1921 beskjeftiget
sig vesentlig med spørsmålet om hvordan man skulde
gjenerobre de tapte masser. I mellemtiden var arbeidet med
gjenopbygningen av den gamle vesteuropéiske Annen i.
begynt. I februar 1919 holdtes på Hj. Brantings initiativ
en første konferanse i Bern. Den efterfulgtes av to
konferanser samme år, hvor man søkte å samarbeide sig til
en felles plattform, men hvor det skille som hadde vist
sig under krigen, dog trådte tydelig frem. I den
efterfølgende tid gikk da også dette samarbeide til dels i
opløsning, og en rekke av partiene som hadde tatt del,
orienterte sig mot den Tredje i. og var representert på dennes
2. kongress 1920. Men den opløsning som også der
begynte efter denne kongress, førte igjen store
betydningsfulle socialistpartier bort fra Moskva. Da de
socialdemokratiske partier sommeren 1920 holdt en ny
internasjonal konferanse i Genf, var også der representasjonen
skrumpet sterkt inn. Denne forholdsvis svake
sammenslutning blev da rekonstruert som den Annen i. For de
partier som nu først var støtt bort fra dette samarbeide og
derefter også efter 2. kongress støttes bort fra Moskva, var
det naturlig å søke et samarbeide. I februar 1921 sluttet
de sig sammen til et arbeidsfellesskap, kjent under
navnet «2Vs eller Wiener-internasjonalen». Dette forhold
med tre sammenslutninger bestod i et par år. De
økonomiske forhold i Europa, fredens følger for
arbeiderklassen og behovet for med alle krefter å lindre disse
forferdelige følger førte dog efterhånden de vesteuropéiske
socialistpartier sammen, og våren 1923 forente de sig i
Hamburg til den Socialistiske arbeider-i. Enkelte partier og
grupper er i de efterfølgende år blitt liggende utenfor disse
to hovedorganisasjoner — den Tredje, kommunistiske
i. og den Socialistiske arbeider-i. Uten å danne nogen
ny organisasjon gikk de i 1924 sammen til et samarbeide
gjennem oprettelse av et internasjonalt byrå. Her
medarbeidet også det Norske arbeiderparti i årene 1925—26.
Det på den tid bestående socialdemokratiske parti i Norge
sluttet sig ved Hamburgerkongressen til den Socialistiske
arbeider-i. Det kommunistiske parti har siden sin
stiftelse i 1923 tilhørt den Kommunistiske i. Ved
gjenforeningen mellem det Norske arbeiderparti og Norges
socialdemokratiske parti i januar 1927 trådte det forente
parti ut av ethvert internasjonalt samarbeide. Den norske
arbeiderbevegelse har på forskjellig vis søkt å støtte
bestrebelsene for å overvinne dette skisma innenfor den
socialistiske verdensbevegelse. Disse bestrebelser har til
sine tider tatt fast form og hatt sin betydning. De har
dog efterhånden ført til så store skuffelser at der er blitt
stadig mindre tro på at de kan føres frem til resultater.
De år som er gått siden det blev en klar organisatorisk
motsetning mellem to hovedorganisasjoner, har også
utdypet det rent prinsipielle skille. Dette er ikke så meget
skjedd på den Socialistiske arbeider-i.s kongresser, idet
denne organisasjon efter hele sitt prinsipp er en utpreget
decentralistisk organisasjon som gir partiene en
overordentlig vidtgående rett til selvstyre og faktisk ikke griper
inn med myndighet på noget punkt. Det er da blitt de
store vesteuropéiske socialdemokratiers politikk som er
blitt bestemmende for den holdning I. har inntatt. Og
under den lange økonomiske krise, med en stadig
truende reaksjon, ofte en truende fascisme og en svekket
arbeiderklasse, er denne politikk ofte blitt en ren
forsvarspolitikk for demokratiske rettigheter, mens den
socialistiske samfundsidé er trådt mere og mere i bakgrunnen.
De klareste eksempler på denne politikk kjenner man fra
Tyskland, særlig i årene 1930—31, og fra England i perioden
under den annen MacDonald’ske regjering. Har denne
politikk mere og mere mistet sitt socialistiske klasseinnhold,
så er på den annen side den Tredje, kommunistiske i.s
politikk vedblitt å være like doktrinært innstilt på den
øieblikkelige revolusjon som den var ved stiftelsen. Denne
politikk er imidlertid ikke vesentlig optrukket av de
vesteuropéiske partier, idet denne I. helt fra stiftelsen har
gjennemført en meget strengt centralistisk
organisasjonsform. En følge herav er at så vel den prinsipielle linje
som den til enhver tid gjeldende taktikk for de enkelte
partier optrekkes av de internasjonale instanser. Denne
linje følger den oprinnelige fra 1919—20 som stiler
direkte mot den sociale revolusjon, klassediktaturet, uttrykt
gjennem et strengt partidiktatur, tilkjempet ved væbnet
kamp. Kriseårene, med arbeiderklassens store svekkelse,
førte imidlertid til at denne politikk i mange land blev
virkelighetsløs og ikke førte til nogen resultater, og
massene — det gjelder særlig i de européiske land, — gled i
disse årene i stadig sterkere grad fra den Tredje i. over til
den Socialistiske arbeider-i. For Europas vedkommende
kan det derfor med rette sies at denne er uten
sammenligning den mest omfattende ved utgangen av tiåret 1920
—30. Dens organisatoriske styrke står dog ikke i noget
forhold til dens tallmessighet. Og dens tilslutning
innskrenker sig i alt vesentlig til Europa, likesom tilfellet var
med 2. I. før 1914. På den annen side har den Tredje i.
beholdt adskillig innflytelse og betydning i land hvor
krisen har vært sterkest — særlig i Tyskland i de årene
da den fascistiske revolusjon har truet. Og denne I. har
efterhånden søkt å utstrekke sig utenfor Europa, i så
stor grad og i så nær tilknytning til Sovjetrepublikkenes
utenrikspolitikk, at den særlig i Asia til sine tider har
spilt en betydeligere rolle enn i Europa. Særlig
gjelder det dens arbeide under den kinesiske borgerkrig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
