Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Kinematograf ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
503
Kinematograf
505
en slags papir «film». Omkring 1880 gjorde
man de første forsøk med å erstatte de
tegnede billeder med fotografier. Amerikaneren
Edward Mu^^-Bridge lot opstille en rekke
fotografiapparater ved siden av hverandre. Fra
apparatene hadde han spent ut t3^nne tråder
som blev revet over av den som beveget sig
tvers over feltet. Derved utløstes
momentlukkeren på det ene apparat efter det annet, og
han fikk således en rekke optagelser av
forskjellige bevegelsesfaser. Hans verk forelå
beskrevet i 1887 i Filadelfia («Animal locomotion,
an electrofotografic investigation of eonsecutive
phases of animal movements»). På denne tid
hadde man også til rådighet Janssens
fotografiske revolver og Mareys’s fotografiske flinte
som gjorde det mulig å opta 12
enkelt-opta-gelser på en roterende glassplate. Når man
med disse våben siktet på den som var i
bevegelse, og klemte på avtrekkeren, blev et urverk
satt i gang og 12 billeder blev optatt efter
hverandre. Disse chrono-fotografiske billedstriper blev
satt i forbindelse med «vidundertrommelen»,
og Emil Reunaud dannet derav et praxisoskop og
forbedret dette til et optisk teater. Han anvendte det
samme prinsipp for en optisk utjevning av billedene
som det der ligger til grunn for vår moderne
Mechau-projektor og spiral-projektor. I året 1892 fremførte han
offentlig i Paris sine «pantomimes lumineuses» og vakte
megen opmerksomhet. En fremvisning av 600 billeder
varte ca. 10 minutter. I 1885 fikk man de første
lys-ømfintlige papirstriper, og i 1889 bragte firmaet George
Eastman og Walker celluloidfilmen i handelen. Hermed
lå alt til rette for k.ien. Det første filmoptagerapparat
skaddes Edisons opfinnelse i 1894 av kinetografen. Han
anvendte en film som både i utseende og form svarer
til den normalfilm vi bruker idag. I 1895 anmeldte
Lumiére sitt patent på et «apparat til fremføring og synlig-
gjørelse av
krono-fotografiske k.-billeder» . Fabrikasjon
av dette apparat
blev overdradd til
firmaet Pathé
Fré-res, Paris. I desbr.
1895 holdtes den
første k. forestilling
i Paris, og i det
følgende år fulgte
England og
Tyskland efter. Oskar
Meszter,
grunnleggeren av den tyske
k.i, forbedret
Lu-miéres konstruksjon av drivverket
(griperen) og bygget
inn malteser-korset
i k.-apparatet. Alle
senere forbedringer
og forandringer har
ikke bragt noget
prinsipielt nytt på
k.iens område.
Med k.-apparater
betegner man i
daglig tale både
optagerapparater
(kamera) og
fremvis n i n gsap p a r at er
Kinematografapparat (projeksjonsapparat).
Skjema av tidslupen.
(proj eksjonsapparater). Optagerapparatet er ganske
enkelt et fotografisk kamera med en kinomekanisme som
r^^kkvis driver negativfilmen frem foran objektivet, hvor en
blenderskive regulerer lystilførselen. Derved opnår man
en eksponeringstid, der som regel er V32 sekund eller V48
sekund. Apparatet for normalfilmoptagelser er forsynt med
en sveiv på kassens høire ytterside og som regel også med
mekanisk drivkraft (urverk). For å kunne opta
panoramafotografier er apparatet forsynt med en sveiv for horisontal
innstilling, og for å opta høidebilleder har det en sveiv for
vertikalinnstilling av apparatet. Det er selvfølgelig
objektivets linser som utgjør den viktigste del av kameraet.
Som regel anvendes nu den såkalte anastigmat
dobbelt-plasmat (1 :4 og 1 : 5). Med det såkalte kinoplasmat
(1 : 2) har man brennvidder fra 35—90 millimeter. For
videnskapelige optagelser fremstilles også sterkere
objektiver (1 :1,5). Kinoplasmatet er sfæro-kromatisk korrigert
anastigmat. Med dette opnår man den skarpe linjeføring
og en forhøiet plastikk. For å kunne opta nærbilleder
på lengere hold anvender man fjernobjektiver
(tele-objek-tiver). — Ved filmoptagelser må man foruten kamera
også anvende en rekke hjelpemidler, hvorav
belysnings-midlene er de viktigste. Her er da tale om en rekke
apparater som ikke bare gir adgang til stor lysstyrke, men også
valget av de farvestråler som gir den beste effekt. Ved
anvendelse av lysømfintlig fdm spiller lysst3^rken ikke
lenger så stor rolle. Akvariumsoptagelser og
undervannsop-tagelser krever sine særskilte belysningsmidler. Det samme
gjelder også mikroskopiske optagelser. Ved særskilt
konstruerte kameraer har man søkt å kunne opta flere
billeder enn det menneskeøiet kan opfatte av bevegelsen. I
1915 fikk man tidsmikroskopet som kunde levere en
frekvens av 300 fasebilleder i sekundet. Ved den
tekniske fullkommengjørelse av høifrekvens opnådde man
gnist-k.ien hvorved det var mulig å opta inntil 100 000
billeder i sekundet. Denne optagelse kunde dog foregå
kun i mørke rum. Høifrekvens-k.i ved dagslys blev løst
av dr. Hans Lehmann, som konstruerte tidslupen.
Med dette apparat er det mulig ved dagslys å opta 500
billeder i sekundet. Den slags apparater benevnes også
høifrekvens-kamera og rapid-kamera. Konstruksjonen
er anderledes enn i et almindelig kamera. Filmen føres
ikke rykkvis gjennem apparatet, men kontinuerlig.
Lysstrålene som kommer inn, blir gjort optisk stasjonære
og overføres til en speiltrommel som beveger sig med
samme hastighet som filmbåndet. Belysningstiden blir
regulert med en egen blender og varer bare V^qo sekund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
