Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Lynge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
589
Lynge—Lønnsspørsmål
590
(1930); 9.9 pr. km.^ Dropsfabrikk. Antatt formue 1929
7 439 000 kr., antatt inntekt 875 000 kr.
* Lynge, Bernt Arne (1884—), n. botaniker, f. i
Lyngør, cand. real. 1909, dr. philos. 1917. Amanuensis
ved universitetets botaniske have 1906, konservator ved
Botanisk museum 1915, dosent i systematisk botanikk
ved universitetet i Oslo siden 1918. Har spesielt studert
lavartene og gitt viktige bidrag til kunnskapen om deres
systematikk og geografiske utbredelse. Blandt vår tids
ledende lavforskere inntar L. en fremskutt plass.
Fremfor alt er han en fremragende kjenner av den arktiske
lavflora, som han bl. a. personlig har studert på
ekspedisjoner til Novaja Semlja 1921, Spitsbergen 1926 og
Østgrønland 1929. Blandt hans øvrige videnskapelige
arbeider må især merkes en stor og verdifull monografi
over Novaja Semljas blomsterplanter og karsporeplanter.
Siden 1924 er han hovedredaktør av «Nyt magazin for
naturvidenskaberne»
Lyngen, herred i Troms fylke. Det tidligere L.
herred er fra 1. jan. 1930 delt i 3 herreder: L., Kåfjord
og Storfjord. Det nye L. herred omfatter partiet på
vestsiden av Lyngsfjorden omkring Lyngseidet med de
storslagne tinder og brepartier omkring Jægervasstind
i nord (1 690 m.) og Jaggevarre i syd (1 845 m.).
Herredets areal er 551.94 km.’’ med 2 200 innb. (1930);
3.9 pr. km.^ Ved Lyngseidet fylkesskole, mekanisk
verksted, elektrisitetsverk. De viktigste næringsveier er
fiskeri og ishavsfangst. Statistiske opgaver mangler efter
herredsdelingen.
Lys. Den senere utvikling har vist at så vel den
Maxwell-Lorentz’ske bølgeteori som den Einstein’ske
kvanteteori for 1. må oprettholdes ved siden av
hverandre, at både bølge- og partikkelbegrepet er
uundværlig ved beskrivelsen av 1.-fenomenene. De har begge
•en viss gyldighet, men kun som analogier i
bestemte tilfelle. (Jfr. Bølgemekanikk, suppl.bd.)
Lysbakken, Sigurd, n. gartner og konsulent i
have-i)ruk. Hans «Kortfattet lærebok i havedyrkning» er
utvidet til «Lærebok i havedyrkning» (1924); «Havestell
til husbehov» utkom 1925 (2. utg. 1930).
Lytton, Victor Alexander George Robert,
€ng. politiker, gikk av sammen med det øvrige
ministerium 1922. L. blev 1922—27 guvernør i Bengalen
og var 1927 og 1928 leder av den indiske delegasjon i
Fokkenes forbund.
* Lutzow-Holm, Finn (1890—), n. sjøofficer, f. i
Nesseby, pr.løitnant 1916, kaptein 1929. Flyveofficer
1917, senere kontrollofficer i marinens flyvevesen.
Deltok i sikringsekspedisjonen til Svalbard i anledning av
Roald Amundsens polflyvning 1925, i
undsetningsekspedi-sjonen efter Nobiles italienske luftskibsekspedisjon 1928,
samt i Norvegia-ekspedisjonen til Sydishavet 1929—30.
L.-H er en av våre mest erfarne og fremragende flyvere.
Lærdal, herred i Sogn og Fjordane fylke, 583.87 km."’
med 1 747 innb. (1930); 3 pr. km.’’ Gamlehjem.
Sykehus og pleiehjem. Trevarefabrikk. Antatt formue 1929
4 808 000 kr., antatt inntekt 1 075 000 kr. [Litt.: Joh.
Lindstrøm, «Lærdalsøren; et centrum for gammel
byg-ningsskik paa vestlandet» (Kra. 1921).]
* Lærerhøiskole, Norges, se Norges
lærerhøi-skole (suppl.bd.).
Lærerskoler. De norske 1., som blev en del
omordnet ved lov av 15. mars 1929, er ved lov av 6. juni
1930 blitt helt nyordnet. Efter denne lov er 1. 2-årige
for de elever som har tatt artium eller har eksamen
fra Norges landbrukshøiskole efter ordningen av 18. juli
1919, i begge tilfelle med godt vidnesbyrd, og 4-årige
for de elever som har gjennemgått minst en vel utstyrt
folkeskole og en 6-mndr.s fortsettelsesskole eller en
ungdomsskole. Som nytt fag er optatt fremmede sprog.
Den pedagogiske overledelse under Kirke- og
undervisningsdepartementet er lagt til Lærerskolerådet (s. d.).
Der finnes for tiden (1931) 8 offentlige 1.,
nemlig Holmestrand, Hamar, Kristiansand, Stord, Levanger,
Tromsø, Volda og Nesna (de to siste overtatt av staten
fra 1. aug. 1924) samt 3 private, nemlig Oslo,
Elverum og Notodden. — Adgangen til samtlige 1. er siden
1925 blitt sterkt begrenset, idet Kirke- og
undervisningsdepartementet for hvert år bestemmer hvor mange elever
det skal optas ved hver skole. Statens utgifter til 1.
utgjør for budgettåret 1931—32 ca. 750 000 kr.
* Lærerskolerådet^ før kalt Eksamenskommisjonen
for lærerskolene, er efter lærerskoleloven av 30. juni
1930 en institusjon hvis opgave er å hjelpe Kirke- og
undervisningsdepartementet med å føre tilsyn med
lærerskolene og med å ordne disse skolers eksamener. Det
består av 3 faste medlemmer og 1 for hvert enkelt
tilfelle tilkalt skolehygienisk sakkyndig. Medlemmene
beskikkes av kongen for en tid av 5 år og velges blandt
folk som har innsikt i lærerskolens arbeide. Minst ett
av medlemmene skal være en lærer, ansatt i folkeskolen.
Lærum^ Gustav, n. tegner og billedhugger. Av hans
senere arbeider kan nevnes oberst Angells statue ved
Holmenkollen og hans Eidsvollsmonument som ved
private gaver er reist ved Eidsvoll jernbanestasjon.
Løchen, Arne, n. filosof, død 1930.
Løchen, Thorvald, n. embedsmann, tok 1926
avskjed som fylkesmann i Hedmark.
Lødingen, herred i Nordland fylke, 1 046.19 km.®
med 3 470 innb. (1930); 3.3 pr. km.^ Motorverksted.
Utbyttet av fiskeriene var i 1929 2 045 775 kr. Antatt
formue 1929 3 215 000 kr., antatt inntekt 1 459 000 kr.
* Lødrup, Hans Peter Elisa (1885—), n.
journalist, f. i Skien, cand. jur. 1908, redaksjonssekretær i
«Lillehammer tilskuer», blev 1909 stortingsmedarbeider
i «Morgenbladet». Sekretær i Riksmålsforbundet 1911 —16
og redaktør av «Riksmålsbladet» 1912—16. Fra 1914—17
og 1923—30 var L. medarbeider i «Aftenposten». Han
tok aktivt del i høires partiliv, var 1926—30 medlem av
Oslo bystyre, valgt av høire, 1929—30 i formannskapet.
1926 — 30 formann i tilsynsrådet for Oslo bys utseende, og
1928—29 formann i Oslo journalistklubb. Siden 1930 er
L. redaktør på Lillehammer. Han har utgitt «Efterkrigen.
Politik ute og hjemme» (1925) og skrevet brosjyrer om
husleieregulering, riksmålssak m. v., foruten tallrike
korrespondanser i dagspressen og tidsskrifter.
* Løipe, skiløpervei i ellers uveisomt terreng, særlig
skog. Opgått enkelt spor i sneen eller bredere av flere
spor hårdtrampet vei i dertil uthugget gate i skogen.
Langrenns 1., spor som er lagt for en enkelt
konkurranse i langrenn (17 km., 30 km. eller 50 km.).
Sla-loml., spor opmerket med flagg nedover en fjellskrent,
i kunstferdige svinger som er hovedformålet med denne
slags 1.
Løken, Haakon, n. politiker og forf., død i Oslo
1923. Hadde s. å. utgitt et avsluttende bind av sin
for-tellingcyklus, «Urolige tider», omfattende årene 1875—81,
samt et essay om «Ibsen og kjærligheten».
Løken, Hjalmar, n. advokat, har siden 1918
praktisert som advokat i Oslo. Hans hustru Olaug Marie L.
døde 1925.
Løkken verk. Elektrisk jernbane fører fra L. v.
over Svorkmo til Thamshavn ved Trondheimsfjorden.
Totalproduksjonen 1910—30 utgjorde 3 861 909 tonn
kob-berholdig svovelkis, derav i 1930 339 790 tonn. Gruben
er nu utbygget for en årlig produksjon av 500 000 tonn
kis, hvorav en stor del vil bli foredlet ved selskapets
verk i Thamshavn, ferdigbygget i 1931.
* Lønnsspørsmål. I artikkelen Arbeidslønn (bd. I)
er bl. a. redegjort for en rekke av de forskjellige former
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
