Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norge ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
665
Norge
669
mil], kr., til funksjonærene 75.18 mill. kr. Den samlede
innbetalte aktiekapital var 913.4 mill. kr.
Brandforsik-ringsverdien av bygninger og maskiner var 1445.53 mill.
kr. En stigning på mer enn 50 % siden 1927 viser
følgende industrigrener: Den elektrometallurgiske,
mineral-grubene, kalkbruddene, glassverkene, kjemisk-teknisk
industri, elektrokjemisk industri (salpeter), sildolje- og
sild-mel, potetmelfabrikk og bergverksdriften. Av betydning
for så vel håndverk som hjemmeindustrien har agitasjonen
for øket bruk av norske varer vært. — Handel og
skibsfart. Krisen i 1920 førte med sig et meget
merkbart avbrekk i handelen. Et godt mål for det gir
tallene for utførselen og innførselen. Når verdien i 1913
settes til 100 og man tar hensyn til den reduserte
pengeverdi, får man for 1920 en indeks på 142 for innførselen
og 90 for utførselen. Aret efter var indekstallene nede
i henholdsvis 88 og 66. 1 de senere år har det
imidlertid vært en jevn stigning, slik at indekstallene i 1929
var kommet op i 136 og 142. Vekten av den omsatte
mengde er mellem 1921 og 1929 steget til mer enn den
dobbelte. Verdien av utenriksomsetningen var 1930
1 749.01 mill. kr., hvorav 1 065.01 mill. falt på
importen og 684 mill. på eksporten. At det blir en i
utpreget grad «ugunstig handelsbalanse» er lett
forståelig når man tar i betraktning hvilke store utenrikske
inntektskilder N. har utenom handelen (skibsfarten og
hvalfangsten m. m.). Det bør bemerkes at innførselen
av produksjonsmidler er steget meget sterkere enn
innførselen av forbruksvarer; mens før over halvdelen av
de importerte varer var forbruksvarer, er nu det
omvendte tilfelle (1929 59.2 7o produksjonsmidler). Derimot
viser den norske andel i tonnasjen som frakter varene
fra og til N. en synkende tendens. I 1925 utgjorde den
norske tonnasje 60 i 1929 bare 54%; det er av
importen utlandet har overtatt en stor del.
Kornvareimporten har, efterat korndyrkningen hjemme efter krigen
atter avtok, igjen vist en stigende tendens og da i første
rekke for hvete, idet den nødtvungne hveteimport fra
Amerika under krigen førte til en omlegning av forbruket
fra rug til hvete. I 1930 var mengde og verdi av de
viktigere importartikler følgende: Kornvarer 546.75 mill.
kg. til en verdi av 73.2 mill. kr., kolonialvarer 127.17
mill. kg. ~ 40.66 mill. kr., matvarer av dyr 20.52 mill.
kg. — 19.09 mill. kr., mineralsk brensel 2740.15 mill.
kg. — 47.43 mill. kr., jern og stål (ubearbeidet) 146.58
mill. kg. — 21.31 mill. kr., jern og stål (bearbeidet)
118.63 mill. kg — 40.45 mill. kr. Videre bør merkes
den store import av skib, som i 1930 beløp sig til en
verdi av 198.45 mill. kr. Av automobiler, hvorav det i
1922 blev importert 2 091 stk., blev det i 1930 importert
6 662 stk. (i 1913 320). Samtidig er importen av
petro-leumsnafta og bensin steget til det firedobbelte.
Bren-selolje er også forholdsvis ny som større post og viser
for 1930 116 mill. kg. importert. Importen av frukt og
grønnsaker viser en økning på Vs siden 1922 til tross
for den økede dyrkning hjemme. Av eksporten faller
Vs på skogbruk-, fiske- og fangstprodukter. Av
fiskeprodukter blev 1930 eksportert 333.88 mill. kg. til en verdi
av 107.01 mill. kr., trelast 352.31 mill. kg. (32.65 mill. kr,),
papirmasse og papir 1 163.65 mill. kg. (172.65 mill. kr.).
Av andre eksportprodukter må nevnes malmer med
1 341.31 mill. kg. (24.49 mill. kr.), bare av svovelkis blev
i 1930 eksportert 640 mill. kg. Av industriprodukter
kan nevnes kalksalpeter hvorav eksporten i de senere år
er flerdoblet (Hydros nyanlegg), i 1930 366.64 mill. kg.
til en verdi av 53.08 mill. kr. Også tallene for
aluminium viser sterk stigning. N. fikk under Verdenskrigen
ødelagt en stor del av sin handelsflåte, og landets andel
av verdenstonnasjen gikk betydelig tilbake. I løpet av
1920-årene er flåten blitt fornyet og er nu både større
og bedre enn nogensinne før. Mens N.s andel av
verdensflåten i 1899 utgjorde 4.9 7o, var den i 1930 5.3 7o,
og N. kommer efter dette som nr. 5 i rekken blandt de
sjøfarende nasjoner. Særlig har motortonnasjen vokset
sterkt, og av denne har N. 15.9 7o av verdens, bare
England har en større andel. Av tankskibene, hvorav
hvalfangstflåtens kokerier og transportskib utgjør en
vesentlig del, har N. 154 stk. på tils. 1 mill. 60 tasen tonn
eller ca. 15 % av verdens tankflåte. — Den registrerte
norske handelsflåte utgjorde i 1930 1991 dampskib på
2.4 mill, brutto registertonn, 1 781 motorskib på 1.47
mill. br. reg.tonn, og 181 seilskib på 15 000 br. reg.tonn,
ialt 3 953 skib på tils. 3.88 mill. br. reg.tonn. I 1929
var det innseilte antall kroner brutto 432 mill. I den
senere tid har en stor del av flåten ligget i oplag p. g. a.
dårlige frakter. Rekkefølgen mellem de viktigste
skibs-fartsbyer m. h. t. tonnasje var i 1929 følgende: Oslo med
henved Vs av den samlede tonnasje (1.215 mill. br
reg.tonn), Bergen (780 000), Tønsberg (541 000), Haugesund
(306 000), Sandefjord (208 000), Kristiansand S. (94 000),
Trondheim (85 000), Arendal (80 000), Farsund (73 000)
og Stavanger (72 000). — Skoler. 1 Kirke- og
undervisningsdepartementet blev der i 1924 gjennemført den
forandring at ledelsen av hele landets
undervisningsvesen blev samlet under én ekspedisjonschef, og at
den skolekyndige konsulents stilling blev inndradd. —
Hær. Vår nuværende hærordning er av 1927,
gjennemført pr. 1. jan. 1930. Grunntanken i forsvaret blev stort
sett som før, idet dog befalsspørsmålet er noget forandret.
Det kan videre merkes (se også de enkelte spesialartikler):
Kommanderende general er samtidig chef for
generalstaben (s. d.). Hæren har 6 divisjoner.
Utenfor divisjonsforband står foruten generalstaben
våb-nenes generalinspektører og
festningsartil-1 e r i e t (s. d.). Infanteriet omfatter i 1. opbud 49
bataljoner, og av 2. opbud (landvern) 16 bataljoner
fordelt på 16 regimenter (s. d.). Av de 5 hjulrytter
(skiløper)kompa nier er 1., 2. og 5. kompani blitt
knyttet til henholdsvis 1., 2. og 3. dragonregiment.
Kavaleriet omfatter i første opbud 3 dragonregimenter.
Felthærens artilleri omfatter av 1. opbud 3
feltartilleriregimenter, 1 tung artilleribataljon (ennu ikke
opsatt), 2 bergartilleribataljoner, 1 bergbatteri og 1
luft-vernbataljon. Artilleriets og kavaleriets 2. opbud setter
op hestetrenkolonner og landvernsformasjoner i den
utstrekning personell og materiell tillater.
Ingeniørvåbnet har i fred av linjeavdelinger 1 regiment
sønnen-fjells og 1 bataljon i Trøndelagen og i Nordnorge. Av
festningsartilleriet er Kongsvinger, Stjør- og
Verdal befestninger, Narvik-detasjementet og
Kristiansands befestninger stillet i reserve. Hærens
flyve-v åben skal når det er fullt utbygget omfatte 1
flyve-regiment sønnenfjells og 1 flyvebataljon i Trøndelag,
Hærens flyvemaskinfabrikk og Hærens tlyveskole. Hærens
intendantur, sanitet og veterinærkorps er i
det vesentlige ordnet som før. Automobilkorpset
omfatter bl. a. 6 automobilkompanier. Det opsetter i
felt biltrenkolonner, motoriserte avdelinger m. v.
Under-visningsvesenet. Den første militære utdannelse
fåes ved divisjonenes og våbnenes befalsskoler (s. d.),
den høiere militære utdannelse skjer ved Krigsskolen og
den Militære høiskole (jfr. Officer). For øvrig finnes
skyteskoler for infanteri og artilleri, flyveskole,
rideskole, vinterskole og radioskoler, samt
for sanitetet og intendanturen kortere kurser for
utdannelse av fastlønt og ulønt befal. Statens
gymnastikkskole utdanner militære og civile
gymnastikklærere. Hærens hester tilveiebringes som
tidligere. Den utskrevne soldats øvelsestid skalvære
fra 90 til 180 dager, noget forskjellig for de enkelte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
