Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Skibsinstrumenter ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
835
Skjervøy - Skolefilm
836
for piker på 14—16 år» og «Ekteskapets helselære»
(1925).
Skjervøy, herred i Troms fylke, 3 847 innb. (1930 ; 3.4
pr.km.^ Utbyttet av fiskeriene var i 1928 313 518 kr.
Antatt formue 1929 2214000 kr., antatt inntekt 1 162000kr.
Skjold^ herred i Rogaland fylke, 2 003 innb. (1930);
11.9 pr. km.2 Antatt formue 1929 3128 000 kr., antatt
inntekt 593 000 kr.
Skjoldborg, Johan Martinus Nielsen, d. forf.,
har fortsatt sine populære hjemstavnsskildringer med
fortellingsamlingene «Skyer og solglimt» (1923), «Mulm
og gry» (1927) og «Dybe strømme» (1931); videre har
han utgitt et skuespill «Slægten» (1925) og en større
fortelling «Lene» (1928). Hans «Udvalgte fortællinger»
kom i 2 bd. 1922. [Litt.: K. K. Nicolaisen, «J. S.» (1918).]
* Skleroskop (scleroseope), et instrument opfunnet
av amerikaneren A. F. Shore til å bestemme hårdheten
av metaller. Det består hovedsakelig av et vertikalt
glassrør av omtr. 300 mm. lengde og 10 mm. diameter.
Inni røret er en liten cylinder, «hammeren», av meget
hårdt stål som fritt kan bevege sig op og ned og som
er avsmalet ved den nederste ende. Denne hammer
lar man falle fra en høide av omtr. 250 mm., og den
støter da imot det metallstykke hvis hårdhet skal
bestemmes. Høiden av hammerens tilbakesprang fra
prøvestykket avhenger av prøvestykkets hårdhet. Glassrøret
hvori hammeren beveger sig, er inndelt i 140 like store
deler, og hårdheten av prøvestykket uttrykkes ved det
tall på skalaen hvortil hammeren springer tilbake når
den faller imot prøvestykket. S. er av meget stor
betydning når man skal prøve hårdheten av all slags
herdet verktøi som stanses, fresere, bor o. s. v. Målt
på denne måte vil hårdheten av forskjellige stoffer
uttrykkes ved følgende skala: Glass 130, porselen 120,
hårdeste stål 110, uherdet verktøistål av l^jo kullstoff
kan være så lav som 31, stål med omtrent 0.5 7o
kullstoff vil være fra 26 til 30, almindelig støpejern 39,
smijern 18, babbittmetall 4—10, messing 12, sink 8,
kobber 6 og bly 2.
Skodje, herred i Møre fylke, 1 562 innb. (1930);
12.9 pr. km.2 Høvleri. Utbyttet av fiskeriene var i 1928
2 700 kr. Gamlehjem. Antatt formue 1929 2 398 000 kr.,
antatt inntekt 494 000 kr.
Skogbrandforsikring. Efter stiftelsen av det Norske
gjensidige skogbrandforsikringsselskap 1912 i Oslo har
s. vært under sterk utvikling. Selskapets løpende
forsikringssum var ved utgangen av 1930 375 mill. kr., og
dets disponible fonds 1.7 mill. kr. Premien er avtagende
fra iV^Voo til Va %o, og efter 25 år blir forsikringen
gratis for all fremtid. Selskapet har bygget og utstyrt
en rekke brandvaktstasjoner.
Skoger, herred i Vestfold fylke, 107.03 km.^ med
8 730 innb. (1930); 81.6 pr. km.^ Meieri. Antatt
formue 1929 22 655 000 kr., antatt inntekt 8 590 000 kr.
[Litt.: A. B. Rustad, «S.-boken» (1931).]
Skoglovgivning. Av nye lover som berører
skogbruket kan nevnes lov av 8. juni 1928 som gir skogstyret,
d. v. s. det departement hvorunder skogvesenet hører, rett
til å fastsette vedtekter for skogens behandling i et
herred, når dette tross henstilling herom ikke selv vedtar
vedtekter som skogstyret finner tilfredsstillende. Likeså
kan skogstyret sørge for en hensiktssvarende ordning av
opsynet med vedtektene, når herredsstyret ikke selv tar
initiativet hertil.
Skogmester, fylkesskogmester. Ved lov av
6. juni 1930 er s. tillagt overopsynet med vernskogens
behandling ved siden av statens skogforvaltere, og
sorterer m. h. t. denne sak under skogstyret.
Skogn, herred i Nord-Trøndelag fylke, 3682 innb.
(1930); 10.6 pr. km.^ Mekanisk verksted. Falstad skole-
hjem. Havebruksskole. Antatt formue 1929 7 484 000 kr.,
antatt inntekt 1 556 000 kr.
Skogskoler. I de senere år er to av statens s. og
ett fylkes-s. nedlagt, dels på grunn av manglende søkning,
dels på grunn av de vanskelige økonomiske forhold efter
krigen. De s. som ennu er i virksomhet, er de to stats-s.
på Kongsberg og i Steinkjer, og de tre fylkes-s. på
Evenstad i Østerdalen, på Stor-Hove i Opland og på
Kal-ness i Østfold. De to siste er knyttet som særegne
avdelinger til vedkommende landbruksskoler.
Skogvedtekter. Mens de eldre s. i regelen hadde
formen av et dimensjonsforbud d. v. s. forbud mot hugst av
trær under en bestemt dimensjon, har i de senere år
stadig flere herreder i s. inntatt bestemmelse om at all
hugst til salg eller industriell produksjon kun kan skje
efter utblinkning av de av herredet tilsatte blinkere.
Omkr. 95 herreder hadde i 1930 s. av denne art. Andre
herreder har bestemmelser om at hugst må anmeldes
på forhånd til skogrådet og iverksettes under kontroll
av dette, mens skogeieren selv besørger trærnes
blink-ning. Atter andre har bibeholdt dimensjonsforbudet.
I de herreder hvor der ikke er istandbragt s., gjelder
loven av 7. juni 1916, der forbyr hugst av friske bartrær
til salg og industriell produksjon, som ikke holder minst
20 cm. tverrmål ved 1.5 m. høide fra roten, barken
medregnet, uten at trærne på forhånd er blinket av den
hertil ansatte ops3^nsmann. I de herreder som tidligst
innførte utblinkningstvang, er skogen i bevislig
gjennem-gående gått meget fremad både m. h. t. produksjon og
kvalitet. De andre former for s. har vist sig å virke
mindre tilfredsstillende.
Skogvokter, Både i statens og en rekke
halvoffentlige og private skoger er ansatt s., som ikke alene har
å vokte skogen mot ulovlige inngrep av enhver art,
men som også forestår de årlige eller periodiske
tømmerdrifter og for øvrig fører det nærmere tilsyn med
alle arbeider som foregår i skogen. Som regel fører
s. også skogens driftsregnskap og besørger lønningen
av skogsarbeiderne. De i de offentlige skoger ansatte s.
fungerer tillike som jaktpoliti.
* Skolebank, se Skoles pare kasser (suppl bd.).
Skolebespisning Jfr. O slofro ko sten (suppl.bd.).
Skoleboksamlinger, se Barneboksamlinger
(suppl.bd.).
* Skolefilm. Med s.- og kulturfilm mener man all
den film som på en eller annen måte er av belærende
art. Mesteparten av denne film er blitt til vesentlig for
å virke som underholdningsfilm og har fått sin
anvendelse i kinematografteatrene. Først i de senere år er
der laget film som tar direkte sikte på
undervisnings-øiemed. Til s.- og undervisningsfilmen må henregnes
følgende grupper av film: F o r s k n i n g s f i 1 m, d. v. s.
film som er optatt i et eller annet videnskapelig øiemed,
enten for å utforske natur-, folke- og dyreliv, eller for å
illustrere og klarlegge forskningsresultatet.
Propagandafilm, film som er optatt med den spesielle
opgave å virke i et særskilt socialt område eller å
motvirke særskilte sociale onder. Det er da gjerne forskjellige
institusjoner som har stått bak filmoptagelsen, som f. eks.
Røde kors, sanitetsforeninger, speiderforeninger,
fredsorganisasjoner, skog- og landhusholdningsselskaper o. s. v.
Reklamefilm, optatt av store landssammenslutninger
på industriens område, eller enkeltpersoner innen industri
og næringsliv. Disse filmer gir til en viss grad teknisk
innsikt og kunnskap, og ofte et kulturhistorisk billede
fra arbeidslivet. — Den egentlige
undervisningsfilm er film som er pedagogisk ordnet og som tilsikter
en bestemt oplæring. Denne film er tilveiebragt dels
ved å bearbeide og omordne en del av den film som
ovenfor er omtalt, og ikke minst optagelse fra natur-, folke-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
