Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Skolefilm ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
839
Skolehygiene-Skottland
840
fra den lyskilde som er nødvendig for å projisere
filmen. I de moderne s.-apparater er der konstruert
avkjølende lampehus og ad optisk vei ved
speil-arrangement o. 1. sørget for en indirekte belysning av
filmen, som utelukker enhver selvantendelse.
Filmbok-sene er også slik konstruert at film som er antendt, ikke
kan komme inn i boksen. Apparatene er også blitt
så lette og hendige at de uten vanskelighet kan
transporteres fra værelse til værelse, og så enkle at de kan
betjenes av nærsagt alle skolefolk. Samtidig med denne
utvikling av apparatet er der arbeidet med å fremstille
mindre brennbar film. Istedenfor celluloid, som
anten-des ved en temperatur på 170° G., og som under
forbrenningen utvikler giftige damper, anvendes nu ofte
et stoff av asetylcellulose, også kalt cellitt. Dette
stolf forkuller under sterkere varme eller smelter.
Ubrennbar film har hittil virket tykkere og stivere og har
ikke kunnet gi så klare og gode billeder, men det er
bare et tidsspørsmål å få disse ulemper fjernet. For
smalfilmapparater anvendes nu utelukkende ubrennbar
film, da disse apparater er beregnet på anvendelse i
hjemmene (se Smalfilm, suppl.bd.). — I Amerika har s.-saken
både på filmens og apparatenes område hatt en like så
sterk utvikling som i Europa. S. anvendes der på så
mange og høist forskjellige måter, så vel i
kinematograf-teatre, skolekinoer, som i klasseværelsene. I de siste år
har særlig firmaet Eastman Kodak satt meget inn på å
skaffe gode s. og apparater for skolene. I sin
almindelighet kan man si at den amerikanske s. ofte er noget
anderledes opbygget enn vår, gjerne tilsatt flere
muntrasjons- og underholdningsmomenter. Forholdene i de
enkelte amer. stater arter sig for øvrig høist forskjellig.
Skolehygiene. I den frie opdragelses skoler o. a.
har efterhvert bord-stol-systemet avløst skolepultene. —
Samtidig som s. er nødvendig til motarbeidelse av
skole-sykdommer, øver på den annen side skolen en
vidtrekkende gagnlig innflytelse på elevenes legemlige og
sjelelige helse. I den moderne s. spiller især
ernæringsspørs-mål en fremtredende rolle. [Ny litt.: Otto Grenness,
«Skolens innflytelse på elevenes lærenemhet» (1925);
Carl Schiøtz, «Physical development of children and
young people during the age of 7 to 18—20 years» (1923),
«Om en fullstendig omlegning av skolebespisningen i
Oslo» (1926), «Skolealderen; utviklingsforhold,
sykdomslære og hygiene» (1927); tidsskriftet «Mental hygiene»
(Forente stater).]
Skoleidrett, idrett organisert for skoleungdom.
Allerede i 1898 blev det første svømmestevne for skolebarn
arrangert av Kristiania idrætsforening («K. I. F.», nu Oslo
idrettslag). I 1901 arrangerte samme forening efter
initiativ av Martinius Lørdahl det første skolebarnstevne i
fri idrett. I 1903 besluttet Norges fotballforbund efter
forslag av kaptein O. T. Klingenberg og formannen i
Akademisk fotballklubb, senere sogneprest Rosaas. å sette
igang en fotballturnering for gymnasieklassene i Oslo.
Senere er denne serie utvidet til også å gjelde
middelskolen, og nu arrangeres der over hele landet
mester-skapsserier for folkeskoler, middelskoler og gymnasier.
Idrettsstevnene og svømmestevnene har også fortsatt
omtrent hele tiden og arrangeres fremdeles av Oslo
idrettslag. Senere har også andre foreninger arrangert stevner
for skolebarn. I 1908 tok «K. I. F.» op arbeidet for
skøite-stevner, et arbeide som likeledes fortsetter. I de senere
år har Landsnevnden for folkeskoleidrett arbeidet med
store folkeskolestevner i Oslo, hvor elevene er delt i
klasser efter såkalt «fj^sisk alder», utregnet efter høide
og vekt. Skirenn arrangeres vesentlig innen hver skole
Skolekjøkken. S.-undervisningen er på grunn av
de vanskelige tider nedlagt ved flere landsfolkeskoler,
mens de fleste byfolkeskoler driver regelmessig under-
visning. Ved statens lærerindeskole i husstell ved
Stabekk gis regelmessig årlige kurser.
Skolekommisjon. I 1927 fremla S. av 1921 sitt
forslag til omstøpning av skolevesenet i enhetsskolens form,
men forslaget har støtt på megen motstand og er ennu
(1931) ikke realisert.
* Skolekringkasting. Allerede på et temmelig tidlig
stadium av kringkastingens utvikling opstod tanken om
å utnytte kringkastingen i undervisningens tjeneste. I
land som England, Tyskland og Danmark blev s.
forholdsvis tidlig organisert. Særlig har sprog, historie,
musikk, litteratur etc. vært fag som har passet godt for
s. I Norge begynte man allerede i 1927 med forsøksvis
s. Tilslutningen blev imidlertid så liten at saken blev
utsatt, inntil man i 1931 igjen tok den op for alvor.
Kringkastingselskapet A/S, Oslo, har nu sin egen
spesialist som ofrer sig for s. De siste års forsøk har fått
stadig stigende tilslutning ikke minst av skoler i mindre
byer og på landet På skolen er ordningen gjerne den
at flere klasser samles i et større skoleværelse hvor
høit-taler er anbragt. Det som har forårsaket de største
vanskeligheter for s., synes efter de i den seneste tid
fremkomne uttalelser å være at det er vanskelig å få
timeplanen tilpasset til s.; dessuten er det ikke lett å
få foredrag etc. som såvel fra innholdets som fra
fremførelsens side er slik at elevene uten vanskelighet kan
følge med, idet man jo ikke har den vanlige støtte i
lærerens egen veiledning. Forutsetningen for en heldig
løsning av s. er også at den gir elevene et annet
stoff enn det som skolen allerede på forhånd skafl’er
elevene.
* Skolelægen er skolens konsulent vedkommende
barnenes helse. S. har en fast kontortid på skolen til
undersøkelse av de barn som ønskes fremstilt.
Dessuten har han å undersøke alle nye elever og føre
kontroll med dem hvis helse der er noget å anmerke ved.
Han har på mange steder en sykepleierske til bistand.
S. behandler ikke barnene; hvis dette trenges, henvises
de til hjemmets læge.
*Skolem5 T hor olf Albert (1887—), n. matematiker,
f. i Sandsvær, cand. real. 1913, dr. phil. 1926, assistent hos
prof. Kr. Birkeland 1909—14, universitetsstipendiat 1916,
dosent 1918, siden 1930 stipendiat ved Chr. Michelsens
institutt i Bergen. S. har publisert en rekke
avhandlinger over matematiske emner, i den senere tid særlig
over matematikkens logiske grunnlag.
Skolemuseum. I 1925 blev Sør- og Vestlandske s.
åpnet i Stavanger.
* Skolesparekasser er oprettet ved mange
barneskoler i Norge, som regel i samarbeide med distriktets
sparebank, og således at skolesparekasseboken, med
tilført rente, byttes om med almindelig sparebankbok
når barnet går ut av skolen. Nogen centralledelse, i
likhet med Danske s., er hittil (1931) ikke innført
hertillands.
Skolestyre. Fra 1929 vendte man tilbake til den
eldre ordning m. h. t. de kommunevalgte medlemmers
valg, idet disse nu (1931) blir opnevnt av kommunestyret.
^Skoletannlægen undersøker barnenes tenner og yder
den fornødne behandling. I mange byer er derfor
oprettet egne skoletannklinikker som er forsynt med det
nødvendige utstyr, og hvor barnene møter frem.
Skottland, 4 842 554 innb. (1931), derav 38.6 pct. i
de fire største byer: Glasgow 1 088417, Edinburgh 438998,
Dundee 175 583 og Aberdeen 167 259 innb. 1 1929 fant
3. oktbr. sted i Edinburgh den høitidelige
sammenslutning og gjenforening av the Church of Scotland (d. v. s.
den skotske statskirke) og the United free church of
Scotland (den forente skotske frikirke). Der foreligger
et lovforslag om home-rule for Skottland (eget paria-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
