Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 6 —
1) Den viktigste nydannelse i lovén om barn utenfor ekteskap er
moréns plikt til a opgi faren. Denne plikt er den nødvendige
for-utsetning for, at barnets interesser kan bli varetatt — uavhengig av
foreldrenes forgodtbefinnende.
Den tidligere lov la barnets rett i moréns händ. Det kom an pä
morén, om hun vilde opgi faren og få resolusjon mot ham eller ikke.
Følgen var at bare i 40 pct. av tilfellene blev resolusjon utferdiget; og
selv i disse tilfelle var det som oftest ikke morén selv, men fattigvesenet
som hadde begjært resolusjon.
Hvis man nu kunde gått ut fra, at faren i de resterende 60 pct.
av tilfellene hadde erkjent og opfylt sin plikt, da hadde det enda ikke
vært sä farlig. Men så vel stod det nok ikke til. Når morén så ofte
lot være à foreta noe, var det dels av ubekjentskap med loven og den
rettslige fremgangsmåte, dels av mangel på tiltak, dels og især av
hensyn til barnets far. Hun kan ha fryktet for å støte ham fra sig, han
kan ha opholdt henne med snakk om ekteskap eller at han nok skulde
betale o. I. — Hertil kom at over 90 pct. av mødrene tilhører den
ubemidlede arbeiderbefolkning (omtr. 60 pct. er tjenestepiker!) og at de
aller fleste er ganske unge, i tyveårene eller derunder.
Under disse omstendigheter fant både den Castbergske og den
Stangske proposisjon, at det ikke kunde gå an å overlate til morén,
om hun vilde företa noe mot faren eller ikke. Derved vilde barnets
interesser bli prisgitt og morén vilde i de fleste tilfelle også prisgi sine
egne virkelige interesser. Begge proposisjoner foreslo derför, at morén
senest 4 uker efter fødselen skulde ha plikt til ä opgi faren, hvorefter
fylkesmannen ex officio skulde utferdige forelegg.
Det var i virkeligheten denne tvungne offentlighet som lä til grunn
for den motstånd som kom frem under lovens förberedelse.
Motstan-derne vilde eller kunde ikke se dette prinsipp uten å sette det i
organisk forbindelse med arveretten. Derför øste de sin vrede i fulle
skåler ut over Castbergs proposisjon, mens den Stangske gikk helt fri.
Loven sier at morén senest 3 måneder for hun venter sin
nedkomst, bør henvende sig til læge eller jordmor og da opgi faren. Det
er altså ingen plikt for morén, men loven sier hun bør gjøre det, —
i sin og barnets interesse — for å få saken snarere i gang. Der har
hevet sig røster for å opheve denne adgang til å få sak i gang før
fødselen. Men det viser sig, at mødrene setter pris pä den og bruker
den ikke så lite. Mellem XU og 1V. av alle forelegg er således
utferdiget før fødselen. Adgangen har vært meget mere benyttet i byene
enn på landet: Det kommer naturligvis av, at det er lettere for
moren å komme til læge eller jordmor i by enn i bygd. Det har
dessuten vist sig, at de oplysninger lægen eller jordmoren har gitt på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
