Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Digte og sange - Det rene norske flag I—VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 DIGTE OG SANGE
II
Det er tufs med det rene flagget,
så taler „den vise“ nu.
Men flagget er poesien,
og tufsen, det er nok du.
I poesien sig svinger
folkets evige ånd,
og flagget som fane fører
dens egen usynlige hånd.
Hvad ånden har lidt og kjæmpet,
hvad ånden har vunnet og vil,
i evige sange går det,
som flagget slår takten til.
Vi bærer det frem, omsuset
av minners melodiske kor,
av længslers stormende vilje,
av hviskende, milde ord.
Det kan ikke andres føre,
det kan ikke tale svensk,
det kan ikke knote og friste:
for fremmede farver det rensk!
III
Hvad folket har syndet og sveget,
det aldrig i flagget fans,
ti flagget er idealet
i al sin evige glans.
Det beste av fortidens gjærning,
det beste av samtidens bøn,
det folder sig om og bærer
fra fader og ned til søn,
bærer det rent og ærlig
og ikke med fristende tegn,
er for vor unge vilje
fører såvel som hegn.
IV
De siger: „trolovelsesringen
av flaget ej tages ud!“
Men Norge er ikke trolovet,
det er ingen annens brud.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>