- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
534

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Jærnbanen og kirkegården - Annet kapitel - Tredje kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

nu jeg!“ — Han slog én gang til, så platen på det store tingbord
hoppet, og blækhuset ned på gulvet med alt sit inhold, for at vise
for kommende slægter den flæk hvor Lars Høgstad fallt
overænde med hele sin klokskap, sit herredømme og sit tålmod!

Han fór på døren, og en stund efter var han av gårde. Den
hele forsamling stod ænnu ganske stille; ti hans stemmes og vredes
vælde hadde skræmt dem — intil Knut Åkre, huskende de ord
han selv hadde fåt den gang han fallt, med muntert ansigt og
Lars’s stemme sa: „Skal dette være slag i saken“ — og den
hele forsamling brøt ut i en uhyre jubel! Det alvorlige møte
slog med én gang over i latter og tale og høj glæde; ti få gik, de
tilbakeblevne fik drikkevarer frem til sin mat og holdt en
tordnende kvæll ovenpå en lynende dag. De følte sig lykkelige og
selvstændige som i gamle tider, før Lars’s bydende ånd hadde
skræmt sinnene ned i taus lydighed. De drak skåler for sin
frihed, de sang, ja tilsist danset de, Knut Åkre med viceordføreren
først, og hele forsamlingen efter, gutter og jænter med — og
ungerne ropte hurra utenfor, for slikt spir hadde de aldrig før set!

TREDJE KAPITEL



Lars gik omkring i de store stuer på Høgstad uten et ords lyd.
Konen som ælsket ham, men altid i frygt og bæven, turde ikke
engang vise sig. Gårdstellet, huset måtte trives som det kunde,
derimot vokste der op en mangfoldighed av brev, som for frem
og tilbake mellem Høgstad og bygden, Høgstad og posten; ti han
hadde krav på formannskapet, fik dem ikke godkjænt og anla
proces — på sparebanken, fik dem atter ikke godkjænt og anla
atter proces; av yttringer i korrespondancen herover tok han
forargelse og anla proces, nu mot formannskapets ordfører, nu mot
sparebankens formann. Samtidig stod forfærdelige artikler i
bladene som efter rygtet skrev sig fra ham, og som satte stor splid
i bygden og rejste nabo mot nabo. Undertiden var han borte
hele uker, ingen visste hvor, og når han så kom igjæn, levde
han innestængt som før. Ved kirken var han ikke set siden det
store optrin i repræsentantskapet.

Da kom posten en lørdagskvæll med den tidende at
jærbanelinjen skulde gå frem gjænnem bygden allikevel, og over den
gamle kirkegård! Det slog ned som lynild i alle hus.
Formannskapets enstemmige optræden hadde været forgjæves, Lars
Høgstads anseelse hadde været stærkere. Dette hadde hans rejser
betydd, dette hadde han utrettet! Det var uvilkårligt at beundringen
over mannen og hans sejge utholdenhed måtte dæmpe misnøjen
med at ha tapt. Og jo mere man talte derom, desto bedre fant

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:36 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0536.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free