- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
257

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - På guds veje - I skoledagene - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


„A, du lyger!“ — men stemmen motsa ham; han ante hun sa
sant. Han hugde årerne i sjøen av alle livsens kræfter, og rodde
som vilde han efter.

„Ja, det er nok best du ror på,“ — selv begynte hun at
andøve; „det er nok best du skynder dig efter, om det skal være
like til Store-Tuft; for ellers går det dig galt og det både hos far
og på skolen. Slik en usling du er!“ — „Å, hold kjæften din!“
— „Nej, du kan tro! Dersom du ikke sætter i vej efter ham på
hellige timen og får ham med dig hjæm igjæn, så siger jeg det
både til far og rektoren; det gjør jeg.“

„Det er nok du som er en usling, slik sladderpose du er.“ —
„Du skulde ha hørt som Anders Hegge holdt på, og hele skolen,
og alle lo de av Ole, alle, alle — og han, stakkar, han gråt som
han var pisket, og så løp han bent hjæm med det samme. Fy
dig! fy! får du’n ikke med dig hjæm igjæn, så er det ute med
dig.“ — „A, dit fæhode, ser du da ikke jeg ror alt jeg orker?“
Hans negler stod hvite, ansigtet sprængtes ut, han bøjde sig hvær
gang helt ned for at få længre tak. Uten at sige mere flyttet
hun sig over på toften nærmest ham og satte årerne ordentlig i,
hun også.

Som han rejste sig ved bryggen for at ta støt, sa han: „Jeg fik
ikke spise frokost idag, og nu får jeg ikke middag heller; har du
penger på dig, så jeg kan kjøpe mig nogen kringler!“ — „Ja, et
par skillinger har jeg;“ hun la årerne in og søkte dem frem til
ham. — „Ta bøkerne mine!“ ropte han og sprang op over gaten.
Ikke længe efter var også han ute på landevejen.

3



Dagen hadde ikke været helt klar; luften var i uro, skyerne
jog i en annen retning æn den lette søndenvinden; det var mildt
og tødde igjæn, føret jammerligt i sneslask og lejre, især her ved
byen, der alt var trasket og trødd ihop til mørje.

Gutten hadde ikke gåt ti minutter, så var hans noget tynne
støvler gjænnemtrukket av vand. Nå, det gjorde ingenting; det
var værre med den siste kringlen; for han var ikke mæt— ikke
på langt nær! men heller ikke det gjorde noget; han skulde snart
nå Ole igjæn; han var rappere på foten, han hadde et lettere lag,
og det var svært som han kilte på. Nådde han ham først, skulde
han nok greje det; derom tvilte han ikke et øjeblik. Ole var
medgjørlig, og han, Edvard, skulde gå god for ham mot gutterne;
det var det minste han skyllte ham — det moret ham også; han
skulde nok få flere med, og så skulde der stå slag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:27:21 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free