- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
74

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Første handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74 SIGURD SLEMBE

var blet konge, men kun over den halve del; ti den annen halve
regjerte en yngre halvbror av mig selv; det var I, herre! I hadde
våget hvad jeg hadde flyet, og den mann som i sin tid hadde
frarådet mig, (peker På lendermannen Koii Sæbjømson.) han hadde tilrådet Eder,
han stod nu stærk ved eders side! — Og så jeg hen til Orknø,
da fristet hans søn at gjøre hvad jeg også der hadde flygtet for;
ti han underla sig Pål jarls rike! —

Tjostulv. Dette hadde jeg ikke holdt ut.

Gyrd (tn Haiikeii). En mærkelig Skjæbne!

Sigurd. Der var sorg og strid i begge land, jeg vilde ikke øke
den. I to år sejlte jeg i Nordsjøen frem og tilbake som kjøb-
mann; men i denne tid blev Pål jarl på Orknø fanget og dræpt!
Forinnen var i Norge den unge Magnus blet fanget og — blindet!

Kongen. Det gjorde ikke jeg — jeg ikke!

Sigurd. Jeg vet det; og Eders mænns stillhed siger mig hvem
som gjorde det. Det rygtedes snart at I tværtimot hadde det mil-
deste hjærte, gjærne delte Eders magt, og gav hvær mann sin ret.
Da tænkte jeg: måske han også gir mig min — nu er stunden
kommet! Fredelig, alene, vil jeg gå til ham, sige hvem jeg er, og
hvad jeg har lidt.— Derfor, konge og bror, kommer jeg idag! Vil
I ikke kjænnes ved mig, så sig kun et ord, og Hellig Olav er mit
vidne, at jeg trær tilbake. Men har I hjærte for mig, å, så er jeg
ført så kjærlig at jeg, som var hæftig og stærk, jeg skulde vænte
og bedre mig; men en bror som var mild, skulde vinne landet
for os begge.

Kongen. Sådan skal være! Ja, ja—!

HALLKELL (som har trængt sig frem). Herre konge!

Sigurd. Når jeg ser Eder sitte i den kongelige stol, og den
simpleste mann ved Eders bord ha det bedre æn jeg, som er
Eders bror, så rejser der sig ubudne tanker. Lad dem ikke vinne,
så alt jeg til idag har kjæmpet, skal være spildt!

Kongen. Hallkell, Hallkell — må ikke være for strænge!

Sigurd. Jeg er ført vidt omkring i handling og tanke. Jeg har
været i flere slag æn alle disse mænn tilsammen, næsten hele
den kjænte værden har jeg været i, en stor sum av erfaring og
planer bærer jeg med. Og jeg har en trang til at virke, så stor
at jeg næppe kan rå den. Dette må altsammen få bli mit fædre-
land til velsignelse! Der gives øjeblik i vort liv da det gode og det
onde hænger like over vægten; — hvis dette var et sådant for mig!
Men der gives også øjeblik for hvis skyll vi ene er blet til; hvis
dette var et sådant for Eder! Hvis I var blet konge alene for at
øve denne store handling —og så forsømte den! Men det gjør I
ikke! I minnes hvordan I selv kom til Sigurd Jorsalfarer, I vil vise
Eder taknemlig for den store lykke Gud har lånt Eder, og la en
del komme til mig! (Faiier På knæ.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:27:43 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free