- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / November 1938 Årg. 7 Nr 9 /
685

(1932-1999) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niels Chr. Brøgger: Jakob Wassermann og nazismen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

JAKOB WASSERMAN N OG NAZISMEN

dekket av febersved, tennerklaprende i
ver-densrummets kulde, besatt av en rasende
handlingstrang, i hungerdelirier, bare med
døden for øiet. Sjelen ligger knuget i
fangenskap, og fangenskapet skaper frykt og angst;
i frykt og angst eksisterer der ingen
huma-nisme. Sjelene har ikke lenger drømmer,
fruktbare, skapende drømmer; de har bare
mareritt og vilde feberfantasier; de svelger i
mytiske og mystiske forestillinger om blod og
jord, om den sterkestes rett, om sadistisk
fryd og glede. De tror bare på de
elemen-tære urdrifter, fordi de er ribbet for alt
an-net; og når urdriftene slippes løs, blir
masse-mennesket dyr. Sjele-tetanusen er kanskje
den smerteligste og farligste epidemi som har
rammet Europa; hvordan man skal helbrede
den og nå over til normale forhold igjen, er
det største problem vi har å kjempe med
idag. Og kulturmennesket kan ikke i lengden
nøie sig med å se på, med å beskrive; det
må handle til det felles beste, det må
fore-bygge og helbrede, det må skape den
rett-ferdighet som det febersyke massemenneske
ikke lenger vet hvad er. Det må gå ut og
gjøre mennesketjenste; det må ikke forskanse
sig i sitt eget, ennu fredelige demokrati. For
her står verdier på spill som ikke gj elder en
enkelt epoke, men uoverskuelige tidsaldre
fremover.

De synspunkter som ovenfor er anvendt,
er overveiende Wassermann’ske. Man kan
finne dem i hans siste store arbeider; først
og fremst i hans hovedverk, trilogien „Der
Fall Maurizius", „Etzel Andergast“ og
„Kerk-hovens dritte Existenz“, videre i „Mein Weg
als Deutscher und Jude“ og den posthumt
ut-gitte „Tagebuch aus dem Winkel“, og
ende-lig i hans brev og de optegnelser av ham som
hans hustru Marta Karlweis offentliggj ør i
sin bok „Jakob Wassermann. Bild, Kampf
und Werk“, med et skjønt for ord av
Thomas Mann. Med hensyn på fremtiden var
Ja

kob Wassermann usikker; hvem kan være
annet i vår tid? „Fremtiden ser nesten
red-ningsløst svart ut", skriver han våren samme
år som han døde til en schweitsisk venn, „men
jeg arbeider. Om jeg ikke hadde dette verket
foran mig (Kerkhovens dritte Existenz), og
plikten til å skape det i mig, så vet jeg ikke
hvordan jeg skulde makte å leve i denne
tiden." Og om høsten, ikke tre måneder før
enden kom, skriver han: „Forøvrig går det
mig forholdsvis bra. Dere må ikke engste
dere for mig, man kjemper sig frem gjennem
storm og uvær, ofte ser det stygt ut, ofte
håber man på nytt, men tross alt hviler jo
fortvilelsen over Tyskland som et fjell på mitt
bryst. Spørsmålet er: Kan man overleve
det?“ Og så den siste optegnelsen, den
fjor-tende november: „Jeg arbeider på et
föredrag: Humaniteten og troens problem."

Troens problem, det var alltid et
hoved-emne for Jakob Wassermanns diktning. Han
var den utrettelige forsvarer av „Livets
kostbarhet", en forkjemper for enkeltindividets
umistelige rett overfor mässen. Siste bind av
„Kerkhovens tredje tilværelse" heter også
be-tegnende nok „Tros-verdenen". Troen,
livstroen, var for ham humanismens ypperste
element. Troen, sier han, fremstiller det indre
livs mektigste urform, selve den uendelige
ut-vikling, cellenes evige liv og deres evige
sam-menheng, den innerste biologiske samvittighet.
Ingen nokså eksakt videnskapelig forskning
er uten brist, ingen logisk skarpsindighet,
ingen veltalenhet kan redde videnskapelige
teorier fra uhjelpelig sammenbrudd, hvis
sjelskreftene blir neglisjert, de omfattende
sjelskrefter som ved en nøiere undersøkelse
og for et ennu mere ubestikkelig øie
plutse-lig kan kaste uanet lys over problemene og gi
ganske nye og store perspektiver. Selve troen
er det som danner bolverket mot det nye
barbari; selve troen er det som skal hindre
verden fra å bli en rå og utildannet jord

685

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Sep 19 22:35:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1938-9/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free