Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niels Chr. Brøgger: Jakob Wassermann og nazismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NIELS C HR. BRØGGER
bebodd av åndelige huleboere, en Kains-sump,
som H. G. Wells kalder det i en ypperlig
no-velle. Men troen er ingen lett sak; tro,
virke-lig tro, det vil si det samme som å skrive
Faust eller komponere Mattheuspasjonen.
Troen er den høieste menneskelige innsats, en
veldig opadstigende bevegelse, en uhyre flukt;
den er grunnlaget for alt kulturarbeide, alle
inspirasjoner, alle åpenbaringer, alle
virke-lige verk. Men troen er ikke illusjoner, ikke
myter, ikke mystikk; illusjonen er den gale
vei; den er jordbunnen og antropomorf;
troen derimot har ofret skikkelsen og sprengt
logikken; den er verdensdriftens seier over
det enkelte protoplasma, — den store
for-brødring, slik den toner frem i Niende
Symfonis mektige, livsglade strofer til Schillers
herlige dikt.
Troen som humanismens grunnelement —
det var Jakob Wassermanns håb. Men tro,
kan man innvende, tro i enhver form
forut-setter en mere eller mindre konkret gjenstand,
en verdensstyrer, en gud. Det kan så være,
men en diskusjon om den ting utarter så
altfor lett til en strid om ord, om begreper og
definisjoner. Det finnes dem som mener at
en grunnfestet humanistisk tro ikke kan
eksi-stere uten at man forutsetter en gud. Faren
ved en slik innstilling er at man rent
be-grepsmessig sett så altfor hurtig kommer ut
på gyngende grunn. Livstro og kulturtro som
motsetning til massemenneskets vildfarelser
er i sig selv en realitet, men den kan bare
grunnlegges og opleves i hvert enkelt
menne-ske selv og på hans egen måte. Her kan man
anføre hvad Kerkhoven, Wassermanns
tale-rør, sier, da han blir interpellert om gud:
„Er han da en ting, et legeme, en
håndgripe-lig realitet? Kan man meddele andre hans
eksistens? Gi hans fotografi? Nei. Kan han
erkjennes konkret? Nei. Allerede forsøket på
en personliggjørelse rummer en
grunnleg-gende vildfarelse. Også hvis man i den
för
bindelse forestiller sig et åndsbegrep, et
drømmebegrep. — Kanskje er han summen
av atomenes kraft, av elektronene og
foton-ene. Kanskje er han hemmeligheten i den
indre sekresjon, de lukkede kjertlers
mysterium. Kanskje finnes han i enzymene, hvis
kjemiske sammensetning er så umåtelig
dif-ferensiert at de er en gåte, og som bevirker
at maten og det innåndete surstoff omsettes
i varme og energi; de holder sig jo i
år-tusener, så man kan vekke dem til live i
egyptiske mumiers muskelvev. Kanskje svever han
i eteren og er ett med dens svingninger;
kanskje regulerer han hj ertets psykiske funksjon,
som vi vet like lite om som om alle de
sveven de nebuloser i verdensaltet. For De og
jeg, vi har ingen innflytelse på dette, vi har
ikke innflytelse på noe, ikke på fuglenes
flukt, ikke på en Goethes fødsel. Men om jeg
av egen fri vilje innånder kullos, dør jeg av
förgiftning. Alt dette sammenfattet, hele
mikrokosmos og makrokosmos, under og gru,
uutforsket og åpenbaret, demoner og
kjeru-ber, kraft og stoff, har ingen sansbar
egen-eksistens for oss, og det er ingen konkret
Pan-Gud, som jordiske hjerner kan uttenke.
Men hvad betyr det om jeg sier at han er
verdenskraften, det navnløse som ligger bak
døden og over tiden, — det er jo bare
ut-brukte sjabloner. Eller hvis jeg sier at han
er i verdensangsten, eller i forløsningen, i
den dype fred fra tingenes ver den. Eller hvis
jeg sier at han er i det indre møte — det
mest av alt — det fremfor alt annet — og
det må man være forberedt på, man må
likesom ha sine utvalgte forløpere, — det gis
noget slikt som et sjelenes stamtre, et
uover-skuelig Ygdrasil. Men evig og alltid blir Han
bare virkelighet i enkeltsjelen, og bare
gjen-nem selvets avgjørelse.“ Troens elementer gis
således en kosmisk ramme; det dreier sig her
faktisk om utviklingsfaser fra det første le-
686
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
