Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Georg Brochmann: Vårt nordiske språksamfund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VÄRT NORDISKE SPRÄKSAMFUND
at vi opnår noe overordentlig verdifullt. For
hvert nytt språk vi legger under vår makt,
åpner vi veldige utvidelser av vår
menneske-lighet. Men vi glemmer at vi med liten
an-strengelse kan utvide vårt kjennskap til de to
andre nordiske språk til full beherskelse.
Vi nordmenn forteller hverandre til
stadighet at vi tilhörer et lite språksamfund — et
av verdens minste. Dette driver oss bl. a. til
å oversette fra fremmede språk til norsk og
— hver for oss — å lære oss mest mulig av
disse språk. Men hvad vi sj elden taler om og
ikke utnytter, er det faktum at vi ikke bare
danner et lite 3 millioners språksamfund men
også — hvis vi selv vil — tilhörer Nordens
språksamfund på henimot 12 millioner. Noe
lig-nende, antar jeg, gjelder svensker og dansker.
Vi er fullt klar over hvilken berikelse det
betyr for den enkelte å kunne språk som
engelsk, fransk, russisk, italiensk, spansk,
holländsk o. s. v., og vet hvad det koster. Men vi
har vondt for å innrömme at vi så å si i
vugge-gave har fått evnen til umiddelbart å kunne
forstå og ved litt arbeide og övelse kunne
beherske de to andre nordiske hovedspråk.
Denne i virkeligheten eventyrlige rikdom
utnytter vi meget dårlig.
Her vet jeg at mange lesere vil möte mig
med en innvending. Selv om vi regner de
nordiske folk som et språksamfund, hvad betyr
12 millioner mot de veldige språksamfund
ellers i verden, de som teller det
mange-dobbelte? Hvor mange steder i verden kan
man ta sig frem med og ha direkte utbytte
av å kunne de nordiske språk?
Denne innvending er ikke så alvorlig som
den ser ut til. Sant nok er ikke de nordiske
språk egnet til å bruke verden over på hoteller
og kafeer, men når det gj elder litteratur betyr
de nordiske språk mer enn et av
verdens-språkene som f. eks. spansk.
Dette har sin årsak i to ting:
For det förste frembringes det på de tre
3. — B. L. M. 1939. II.
K
nordiske språk en særdeles rik litteratur, rikere
enn mange av de store språksamfunds. Og den
omstendighet at denne nordiske litteratur blir
frembragt av folkeslag med så vidt forskjellig
lynde og litterære tradisjoner, gjör at den blir
rikere fasettert enn noe annet språksamfunds
litteratur — det engelsk-amerikanske alene
undtatt.
For det annet blir det översatt til nordiske
språk det meste av det som har verdi av andre
språks litteratur og en hel masse av det som
ikke har noen særlig verdi, men som kan være
morsomt å kjenne til. Så snart en forfatter har
slått igjennem i Europa eller Amerika, kappes
svenske, danske og norske forlag om å bringe
ham först. Det hender vel aldri at en forlegger
resonnerer som så: Nå er mannen översatt til
et av de andre nordiske språk, og da er det
överflödig å oversette ham til vårt språk. Det
hender ikke, av den grunn at det er etablert
en faktisk isolering mellem de nordiske land
når det gj elder egen og översatt litteratur. En
skadelig og tåpelig isolering.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
