Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Georg Brochmann: Vårt nordiske språksamfund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GEORG BROCHMANN
den nordiske samhörighet. Det vilde også
av-böte den urettferdighet som ligger i at det
bare er et fåtall forfattere som blir översatt
til de andre nordiske språk og derved får en
nordisk lesekrets.
Men — vil mange innvende — utviklingen
går jo i stikk motsatt retning! De nordiske
språk fjerner sig fra hverandre, ialfall norsk
fra dansk, og når det i voksende utstrekning
oversettes internordisk, er dette en naturlig
fölge av språkutviklingen.
Til dette vil jeg svare: Forskjellen mellem
norsk og dansk er ikke större idag enn for
hundre år siden, tvertimot! Men det
sær-norske gir sig efterhvert sterkere utslag i den
herskende form av norsk skriftspråk. I Norge
skjer det en sterk og hurtig tilnerming mellem
de to offisielle målformer, slik at vi
forhåpent-lig om ikke lenge vil ha ett riksmål i Norge.
Dette betyr igjen at det vil bli lettere for
danskene å lære norsk enn för, de behöver
bare å lære én norsk målform istedenfor to.
Men det er absolutt nödvendig at danskene
gir avkall på den feilaktige opfatning at norsk
er en. slags provinsdansk. Klanglig er jo norsk
(begge former) like forskjellige fra dansk som
svensk er det. En danske vil ikke kjenne sitt
språk igjen når han hörer en nordmann lese
höit en dansk tekst. Personlig blir jeg oftest
tatt for svensk når jeg gjester Danmark.
For en danske å lære å forstå norsk tale, er
mest et spörsmål om innstilling. Altfor mange
dansker går ut fra at norsk er komplett umulig
å forstå — og da er det naturligvis også det.
Går derimot en danske ut fra at norsk er et
språk som vel er helt forskjellig fra dansk,
men lett lar sig forstå, vil han lære det i löpet
av noen få timer.
För gikk danske böker utmerket i Norge og
norske i Danmark. Nå går de dårlig. Danskene
tror at norsk ikke lenger lar sig lese, og den
misforståelse at det er like vanskelig å lese
dansk som å forstå dansk talespråk (og det
er det virkelig for en vanlig nordmann I
begynner å bre sig altfor sterkt i Norge.
Hvad svensk og norsk angår, kan vel ingen
påstå at de fjerner sig fra hverandre. Den
likheten som er så utpreget i norsk og svensk
språkklang, kommer stadig klarere til uttrykk
også i norsk skriftspråk. Det har alltid hett
,,gata“ på östnorsk. Nå skriver vi det også.
For 30 år siden skrev vi ,,gaden“.
Men hvordan har da utviklingen kommet
inn i det skjeve spor at vi driver med disse
överflödige oversettelsene ? Feilen ligger först
og fremst i to ting:
1) Skolen.
2) Bokhandelen.
Tross all ,,nordiskhet“ i de senere år, har
ikke skolen fulgt med. Det undervistes för mer
i svensk i norske skoler enn nå, og det har
aldri vært undervist i dansk talespråk. Når
en tenker på at vi har fått en umiddelbar
förståelse av de andre nordiske språk i
vugge-gave, er det likefrem en förbrytelse ikke å gi
barna i alle skoler, også folkeskolen, de få
timers undervisning som skal til for at de skal
lære å forstå dansk tale og svensk skriftspråk.
Barna må lære at selv de ordene som staves
likt på dansk og norsk uttales helt forskjellig,
og hvad svensk angår, er det hele gjort ved
å gjennemgå en 50—60 gloser, som dels er
ukjente på norsk, dels har sterkt avvikende,
ennog motsatt betydning. Tilsvarende
undervisning vil i danske og svenske skoler gi barna
full tillit til at de kan lese og forstå de to
andre nordiske hovedspråkene. Med hensyn
til isländsk og færöyisk (oldnorske språk)
ligger naturligvis saken anderledes an.
Old-norsk er selv for oss nordmenn et betydelig
vanskeligere språk å lære enn tysk.
I de höiere skoler i Norge har man i den
aller seneste tid begynt en smule undervisning
igjen i svensk — efter hvad jeg hörer. Men
det er ikke nok. Det må undervises i svensk
skriftspråk og i dansk talespråk i folkeskolen.
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
