Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OM MIT BIBLIOTEK OG FORSKJELLIG ANNET
så meget bibliofil at jeg samler efter et
prin-sipp: en bestemt periode, bestemte forfattere,
et bestemt stoff. Jeg vilde føie slike prinsipper
som en innskrenkning av min åndelige
be-vegelsesfrihet. Jeg elsker å bo på landet,
aller-best å være på fjellet med veldige vidder og
utsyn og ubegrensete vandringsmuligheter. Noe
av det samme må mit bibliotek gi mig: det må
fremfor alt være rummelig. Og den attest skal
det få: det er rummelig og levende, — derfor
har jeg aldrig kjedet mig i dets selskap; det har
bestått alle prøver.
Og her kan jeg vel ikke la være å flette inn
den obligate lovsang til bøkene? Jeg bekjenner
gjerne at jeg er desidert bokelsker. Jeg har
altid været det og kan med sikkerhet si at jeg
altid kommer til å bli det. I de såkalte normale
tidene er denne kjærligheten til og gleden over
bøker noe selvfølgelig, — lik så meget annet
som i krisetider blir dyrebart eftersom det har
en sikker tendens til å forsvinne. Det er jo også
blitt sparsomt med nye bøker, men de gamle
står der da, — og når nye kommer er det en
desto større giede. Bøkene oprettholder i krigens
innesperring ikke bare en illusjon av men en
reel bevegelsesfrihet: den åndelige; de gir en
kontakt med venner man ikke kan møte; de
åpner det tidens fengsel vi alle sitter i och lar os
vandre fritt på andre tidsaldres arena; — alle
lesere har vel erfart at man nu leser historie
med nye øine; de hjelper en til å bevare sansen
for dimensjoner, til å få perspektiv også på det
som virker stengt, derfor knugende. Det er vel
i det hele tatt det største man kan si om bøker
slik i sin alminnelighet: de skaper utvidelse.
Det er ikke unnerlig at det blir lest i denne tiden
som aldrig før. At det i vor tid skulde opstå
en faktisk bokmangel i mangfoldige land — det
hadde vel ingen kunnet tenke sig som i årrekker
har stønnet under bøkenes og alle slags
publikasjoners overveldende mengde. Men slik er
det. Det går ikke en uke uten at jeg får
anmodning om å sende bøker, gamle julehefter og
tidsskrifter til sykehus og boksamlinger. Det er
et interessant fenomen som gir anledning til
mange betragtninger og undersøkelser, bl. a. av
et bokbinns gjennemsnitlige levetid: hvor fort
slites bøkene op? De bøkene jeg låner ut holder
ikke lenge; heftete eksemplarer er
gjennem-gående ødelagt efter fire—fem gangers lesning,
og de ordinære industriinnbinninger som
kommer seriebøker og enkelte nye verker i stort
oplag tilgode — ja, de ser ytterst tiltalende ut
når bøkene kommer friske inn i huset, men
skal de bevare sin sarte skjønhet forlanger de
å få stå i fred i bokhyllen. Når den bok de
inn-rammer er blitt lest noen få ganger bulner de ut
eller de sprekker eller de leverer hele innholdet
fra sig som et dem uvedkommende element.
Uinnbundne bøker er ikke rigtige bøker og
fabrikkbind er ikke rigtige bind. Men rigtige
bind er dyre, — det vet alle som regelmessig
sender store bokbunker avsted til innbinding,
— og det vet alle som kjøper innbundne danske
bøker. I Danmark er differensen mellem heftete
og innbundne eksemplarer av en bok fra ca. 6
til mer enn 10 kr. Men så er de danske
bok-bindene virkelige kvalitetsbind, beregnet på
bruk. Også papiret er gjennemgående av bedre
kvalitet i danske enn i norske og svenske bøker.
Det såkalte fjervektspapir som i de siste årene
er blitt brukt så meget i norsk og svensk
bok-fremstilling — det får bøkene til å svulme, den
naive kjøper kan få inntrykk av at han får
overveldende rikelig valuta for sine penger, men
det er siste sort papir, — det har ingen ånnen
fordel enn at det er lett. Hvad kommer det av
at danske forlag kan holde et høiere
bokfrem-stillingsnivå enn de andre nordiske land? Det
slår mig også i dette øieblikk at ikke noe av
de store danske forlag har leveret billige
bokserier som har været så alminnelige i Norge og
Sverige. Hvad kommer det av? Og hvilke
konsekvenser har det, — er boken mindre
«demo-kratisk», mindre utbredt i Danmark enn ellers
i Norden? Det vilde være både interessant og
391
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
