Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
det stadig i strid med «Recensenten i de
Berlingske lærde Efterretninger».
Men kommer vi frem til det forrige
århundredes tidsskrifter er det ikke bare
kuriositets-interessen som opmuntrer til lesning. «Nyt
tidsskrift», redigert av Sars og Skavlan i 80-årene
og av Sars, Collin, Sigurd Ibsen og Løchen
i 90-årene, er utvilsomt ett av de beste
tidsskrifter som har eksistert i Norden. Bare
fortegnelsen over medarbeidere i en enkelt årgang
vilde virke overveldende. Også den konservative
konkurrent «Vidar», som kom med tre årganger
i slutten av 80-årene, er meget godt. «Ringeren»,
redigert av Sigurd Ibsen, var kortvarig, men
førsteklasses, og «Kringsjå», som hadde en
bredere folkelig adresse og utkom i mange år,
ligger på et imponerende høit nivå.
Altså: jeg samler på tidsskrifter, men
desværre har jeg ikke passet på heftene godt nok,
— derfor har jeg mange ukomplette årganger
av «Samtiden», «Kirke og Kultur», «Ord och
Bild» — og av engelske og tyske tidsskrifter,
som det er lite håp om å få komplettert. Jeg
er lykkelig over å ha de fleste årgangene av
«BLM» innbundet, så løper ikke heftene sin
vei. Her er jo problemet lån særlig intrikat,
— man låner bort et tidsskrifthefte med en
særlig interessant artikkel, og i løpet av en uke
har man glemt hvem det var som lånte det. Jeg
har hatt stor nytte av å lese en rekke årganger
av «Luthersk Kirketidende» fra 1860-årene av
og fremover. Det er utroelig hvor fortegnet
geistligheten er i norsk skjønlitteratur, — og
hvilke forrykte begreper man gjennemgående
har om teologisk og kirkelig debatt! Men la mig
nu endelig ikke komme inn på det! — Jeg må
bare i forbinnelse med tidsskriftene avlevere en
kraftig honnør til svenskfinnenes «Nya Argus».
Det er imponerende hvad den lille kreds av
kulturarbeidere har prestert å gi gjennem dette
tidsskriftet i årenes løp.
Boksamlingen avspeiler naturligvis mine
skiftende interesser. Rigtignok er enkelte av mine
interesser varige, f. eks. for historie. Men andre
har været typiske raptusinteresser, — f. eks. for
psykologi i alle dens arter og avarter. Jeg har
skaffet mig en rekke engelske og amerikanske
bøker i emnet, — foruten at jeg har fulgt så
noenlunde med i Natur och Kulturs i og for
sig imponerende psykologiske serie. Men jeg
blev nokså fort trett av å følge med i stridende
systemer og glade frelsesbudskap. Den store
bedrift er og blir Freuds «dybdepsykologi» —
når den tilegnes cum grano salis. Den bekrefter
det kristne menneskebillede, som var avskaffet
med så stor foragt; intet under at hans
barnepsykologiske opdagelser blev møtt med
forbitrelse av de utallige som doserte menneskets
«naturlige godhet» og ga milliøet den eneste
skyld for al menneskelig fordervelse. Forøvrig
har de psykoanalytiske behandlingseksempler
jeg har lest gitt mig det inntrykk — som jeg
er sikker på er rigtig — at terapien
gjennemgående er like sviktende som diagnosen kan
være god.
Min interesse for historie er blitt større og
større, og for øieblikket synes jeg det er
omtrent det morsomste jeg leser. Jeg underskriver
den ypperlige historiker og skribent Eirik
Hornborgs ord at historiske tilbakeblikk «fängsla
intresset på ett helt annat sätt nu, då historiens
strömdrag brusar, än under de lugna perioder
då floden flyter stilla och jämn». Men jeg
beveger mig med den ytterste försigtighet op
og ned ad historiens vindeltrapper; ellers blir
jeg anpusten og svimmel. Jeg har en høit
begavet ven som hopper frem og tilbake
gjennem seklene lett og lekende som en profesjonel
gymnast. Jeg misunner og beundrer ham, men
vokter mig vel for å gjøre noe forsøk på å
efterape hans virtuose bevegelser, — dertil er
mine kunnskaper for små og min tydning av
begivenheter og forhold for usikker. Den dypeste
interesse ved historie — som ved alt liv — er
396
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
