Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OM MIT BIBLIOTEK OG FORSKJELLIG ANNET
meddele en så megen kunnskap som disse gamle
mestre ? Jeg er henrykt over å ha Charles Lambs
«Essays of Elia» i en delikat utgave fra 1888,
utgitt hos Dent i 750 eksemplarer for England
og 500 for Amerika, som jeg for en meget
rimelig pris kom over i et Londonantikvariat.
Ellers har jeg bare billige utgaver av engelske
essayister, men de har fulgt mig lenge gjennem
livet og jeg har en ganske spesiel kjærlighet
til dem. Jeg har en billig, men ypperlig
utgave av Sainte-Beuve: «Les Grands Ecrivains
Français». Min ti-binds Lessingutgave fra 1856
har jeg alt nevnt; jeg kjøpte den antikvarisk
i München for noen år siden og har hatt stor
giede av den. Så innbilder jeg mig å ha omtrent
al værdifull nordisk essayistik — fra Holberg
av og til nu.
Naturligvis har jeg også adskillig
litteraturhistorie. Jeg har studert den alvitende veteran
Schück og hans nesten likeså alvitende elev
Lamm. Om Bulls og Paasches og Winsnes’
norske litteraturhistorie har jeg skrevet her
i tidsskriftet. Vilhelm Andersens danske
litteraturhistorie setter jeg særlig høit. Han blir av
og til ærbødig latterliggjort for sin
assosia-sjonsrikdom, som kan ta styringen fra ham.
Men i dette verk er han i hvert fall
mønstergyldig målbevisst og sikker i fremstillingen. Og
når man tenker på hvor forfordelt religiøse
■diktere blir i de aller fleste litteraturhistorier,
føler man takknemmelighet over å lese en mann
som skriver om religiøs diktning med så dyp
innlevelse og så sikker og saklig vurdering. Det
vilde vel også være umulig å skrive om en
litteratur med diktere som Kingo og Brorson,
Grundtvig og Kierkegaard hvis man har den
alminnelige forhåndsinnstilling at religiøs
diktning nødvendigvis er inferiør. De fire store
bind er også et mønster av
bokfremstillings-kunst som gjør det Gyldendalske forlag ære.
Her må jeg nevne en av mine store
samlerpas joner, — det er tidsskrifter. Jeg tror ikke
det er noen art lesning som jeg nu for tiden
setter høiere og synes jeg lærer mer av enn
å studere gammel tidsskriftlitteratur. F. eks.
«Brage og Idun» — «et nordisk
Fjærdingårs-skrift, udgivet, med bistand av Danske, Svenske
og Normænd, af Frederik Barfod, Student».
Det begynte å utkomme i 1839 og bringer i
sit første hefte Grundtvigs store artikkel «Om
Nordens videnskabelige Forening». Blant de
månge diktene er «student» Welhavens
mester-verk «Bergens stift». — Student Barfod hadde
vanskelig for å holde ruten; heftene var stadig
sterkt forsinket; tilslutningen var naturligvis
heller ikke tilfredsstillende og efter noen års
forløp gik tidsskriftet inn. Men det som kom
var godt. — «Dramatisk og Litterarisk
Tillaegg» — udgiven av K. L. Rahbek fra 1792
har vel nærmest kuriositetsinteresse; Rahbeks
forbillede var Lessings «Hamburgische
Drama-turgie» — og han skriver med glødende og
utrettelig teaterbegeistring om opførelsen av alle
mulige, nu for det meste totalt glemte,
dramatiske arbeider. Kuriøs i enhver forstann er også
«Kritik og Antikritik eller Anmeldelser og
Bedømmelser af de nyeste indenlandske Skrifter.
Udgiven af et Selskab». Jeg har et bind fra
1788, som jeg ofte morer mig over. Kritiken
behandler ofte prekener — og den er meget
streng. Hvad vilde vore prester si til å få en
omtale i avisene som den cand. teol. L. V.
Sletting fik efter en preken i Holmen kirke i
Kjøbenhavn: «Denne Hr. Slettings Præken er
virkelig en slet Ting, og kan ikke engang regnes
blandt de maadelige.» Eller denne omtale av
en preken «holden for det Kongelige Herskab
i Frederichsbergs Slotskirke»: «En saadan
Prædikant vover at lade sig høre for det Kongelige
Herskab? Her kan vi vel bruge Forfatterens
Ord S. 11: en tøilesløs Dumdristighed!» Men
det er ikke bare geistligheten kritiken går ut
over; tidsskriftet anmelder alle slags skrifter,
skjønlitteratur, lærebøker, «Stierne-Catechismus
for almindelig Månd» osv. — og dertil ligger
395
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
