Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
intet mindre, hvor komplett uvitende de fleste
«kultiverte» mennesker er om verdensmisjonens
arbeide, problemer, resultater og muligheter.
Selv om man ikke, som jeg, mener at
verdens-misjonen er det mest fengslende i vor tid, så er
den under alle omstendigheter en
kjennsgjer-ning av så stor betydning at man burde ha litt
virkelig kunnskap om den. Det vilde avskaffe
månge misforståelser og hindre månge flåsete
uttalelser om et gigantisk arbeide, hvis
uegennytte, trosvisshet og patos er en levende
varmekilde i denne snart bunnfrosne verden.
Teologi, misjon, kirkehistorie osv. optar en
stor plass i mine reoler. Jeg har enkelte bøker
som jeg tror også bibliofilt har adskillig værdi,
— som f. eks. Christian Bastholms «Den
naturlige Religion» utgitt av Gyldendal i
Kjøbenhavn i 1784 (hvor vakre de gamle bøkene
er!) — originalutgaver av Grundtvigske
preken-samlinger, den meget k jente og avholdte norske
prest W. A. Wexels «Æben Erklæring til mine
Medchristne» fra 1845 osv. Jeg har lest med
stor interesse i de bind «Svensk predikan» som
Bonniers har utgitt. Og med uforbeholden
mis-unnelse på Norges vegne har jeg fordypet mig
i den statelige og ypperlige svenske kirkehistorie
som Diakonistyrelsens bokförlag utgir, —
rigtignok i et adskillig langsommere tempo enn den
optimistiske forhåndsinnbydelse lovet.
Skulde jeg si «leider auch» om noen av mine
leseinteresser — så måtte det være om
socialøkonomien. Man vil jo gjerne begripe noe av
denne vitenskap, materialismens teologi, men
dens systemer og stridslystne skoler, dens
ekse-geser, profetier og eskatologi har av og til holdt
på å gjøre mig «hugærn», vilket på svensk er
uüagt: tokig. Men med rimelige mellemrum tar
jeg fatt påny. — I de siste årene har jeg fåt
stor interesse for å lese om «primitive» folk,
— men, herr redaktør, De har kanske förstått
at jeg som leser hører til de altetende, og jeg
antar at De som jeg mener at jeg snart får
sette det definitive punktum.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
