Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Juli-aug. N:r 6
- Sigurd Hoel: Norsk litteratur under okkupasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD HOEL
Intet av dette var til å gripe for en
utlen-ning; som regel ikke til å fatte for en nazistisk
norsk politikonstabel heller. Men det stod der,
dag etter dag, fra april 1940 til september
1941.
Jeg sa dag etter dag. Men dette betyr ikke
at hver eneste artikkel hadde sin lumske
politiske mening. Av og til — kanskje hver tredje
dag — stod det virkelig uskyldige petit-artikler
undertegnet Mumie Gåsegg. Og mens gestapo
eller hvem det nu kunde være studerte sig grå
i håret på hvor nu underströmmen gikk der,
så kom neste artikkel — hvor der var
underström.
Omsider, september 1941, slo gestapo til,
og i de følgende måneder fikk Johan Borgen
anledning til å sitte på Grini og gruble over
sine synder.
Alt i alt:
Ved siden av Francis Bulls foredrag og
Arn-ulf Øverlands og Nordahl Griegs vers var disse
små artiklene den store litterære prestasjonen
i okkupasjonens Norge.
*
Vi går ingens ære for nær, om vi sier
at Nordahl Griegs og Arnulf Øverlands vers
— som blev spredt illegalt og hemmelig — har
betydd uendelig meget mere for det norske
folk i okkupasjonsårene enn alle de romaner,
noveller og diktsamlinger som utkom offentlig
i denne tiden.
Hvis vi vil være nøiaktige, må vi forresten
tilføie: det er ikke versene alene som har hatt
denne betydningen; det er den høiere enhet
som utgjøres av disse to menns diktning og
deres skjebne.
Arnulf Øverland og Nordahl Grieg var så
forskjellige som natt og dag. Ibsen og
Bjørn-son i sin tid, Fröding og Heidenstam i sin var
ikke mere forskjellige. Men de møttes i en ting,
i kjærligheten til Norge. Og da ulykken kom,
møttes de i sitt arbeide. Tonefallet i deres vers
er fremdeles forskjellig, men tanken og følelsen
er den samme, og hensikten er den samme.
De vilde samle folket, de vilde reise folket —
i tross og selvfølelse, til motstånd og kamp.
Og mer enn noen andre skrivende folk som
nevnes kan bidrog de til at dette skjedde.
Tidligere hadde de begge, hver på sin måte,
skrevet sine navn i norsk litteraturhistorie.
I denne tiden skrev de sine navn sammen i
Norges historie.
Øverland blev nødtvungent taus fra
som-meren 1941. Nordahl Grieg styrtet med et fly
over Berlin i desember 1943. Hans død var et
uerstattelig tap for Norge, for fremtidens Norge;
men det mål han hadde satt sig med sin
krigsdiktning, det var nådd. Norge var samlet som
sjelden eller aldri før i sin historie, kampfront
var skapt på alle områder, og linjene holdt.
Diktene var der; i dem var alt det vesentlige
sagt; de var blitt det norske folks eiendom.
I den fase kampen på dette tidspunkt var
kommet inn i, var det organisasjon,
oplys-ning, våpen og saklige direktiver som først og
fremst trengtes. Og de behovene blev gradvis
tilfredsstillet.
#
Arnulf Øverland blev som tidligere nevnt
arrestert i juni 1941. Da gestapo-mennene
mar-sjerte inn med ham på Victoria terrasse,
ropte-en av dem triumferende:
«Hier haben wir einen Volltreffer gemacht!»
Det var sant nok.
Denne arrestasjonen har forøvrig en
for-historie.
På forsommeren 1940 innleverte Øverland
en rekke dikt til Arbeiderbladet, Det norske
arbeiderpartis hovedorgan i Oslo. Diktene blev
derfra sendt til den tyske sensuren, som med
fin takt hadde etablert sig i Stortinget. På
dette tidspunkt arbeidet tyskerne enda etter
den regelen, at norsk kultur mest mulig skulde
være en privatsak. Den tyske sensor erklærte-
482
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sat Dec 9 15:57:24 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/blm/1945/0498.html
