- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XIV. 1945 /
483

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli-aug. N:r 6 - Sigurd Hoel: Norsk litteratur under okkupasjonen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORSK LITTERATUR UNDER OKKUPASJONEN

at diktene var ypperlige, og at de kunde
trykkes — om Øverland bare vilde være så
vennlig å forandre et par linjer et par steder.

Øverland svarte, sin natur og vane tro:

«Hvad jeg skrev, det skrev jeg.»

Diktene blev ikke trykt — offentlig. Isteden
begynte de å sirkulere fra mann til mann. De
utgjorde grunnstammen i de diktene Øverland
blev arrestert for året etter. Siden var han
fänge, dels på Møllergaten 19, dels på Grini,
og fra våren 1942 til få uker før krigens slutt
i konsentrasjonsleir i Tyskland. Han hørte til
de fanger som blev befridd ved grev Folke
Bernadottes aksjon. Han skrev dikt i fengslet,
både i Norge og Tyskland. Noen er gått tapt;
de fleste er bevart; men de kunde ikke sendes
ut; det vilde vært den visse død for dikteren.
Stilen var for kjent, til og med nazistene vilde
ha kjent igjen den.

Nordahl Griegs liv under krigen har det
drag av eventyr over sig som hadde preget så
meget også av hans tidligere liv. Han reiste
fra Oslo den 10. april 1940 — vistnok med
den siste bussen som gikk over Krokskogen til
Ringerike, til de norske styrkene der. Han var
med og fraktet Norges banks gull gjennem
landet til Åndalsnes og videre sjøveien op til
Tromsø. Han fulgte Kongen og regjeringen til
England og var rastløst virksom der borte —
blev utdannet til offiser, holdt tåler, skrev
dikt, deltok i flyvetokter over Atlanterhavet og
Nordsjøen og längs Norges kyst. Diktene hans
blev lest av ham selv i norsk radio fra
London, de blev sluppet ned fra fly over Norge,
de blev båret inn av hemmelige kurerer fra
Sverige, de blev spredt land og strand rundt
på samme måten som Øverlands vers.

Nytt arbeide ventet ham. Det var avtalen at
flyturen over Berlin skulde være hans siste.
Den blev det på en annen måte enn tenkt.

Selv hadde han sett denne slutten i øinene,

det vet vi. For nordmenn överalt i verden kom

den som et lammende slag.

*



Der er skrevet ypperlige kampdikt av andre
norske diktere enn Grieg og Øverland. Det er
nok å nevne to navn: Gunnar Reiss-Andersen
og Inger Hagerup. De to fant et tilfluktssted i
Sverige og unngikk derved Øverlands skjebne.

Der er skrevet dikt av månge andre — i en
slik tid opstår det uvilkårlig lyrikk. Om månge
av disse diktene gjelder det vel, at de bekrefter
den gamle regelen: edle følelser alene gjør det
visselig ikke. Hvor meget av denne diktningen
som vil leve i årene fremover, kan bare tiden
vise.

*



Norsk litteraturs holdning i denne tiden har
alt i alt vært slik at vi kan være bekjent av
den. En ikke uvesentlig del av æren for det
vil vi gjerne tildele oss selv, som allerede
antydet. Annet vilde vel heller ikke være
men-neskelig. Men noe av æren må vi faktisk gi til
nazistene og gestapo.

Fengslingene, grusomhetene, terroren er et
kapitel for sig. Disse tingene øket med en
naturlovs nødvendighet den norske motstånden.

Dumheten og uvitenheten er et annet kapitel.
Regelmessig optrådte gestapo som den kjente
oksen i porselensbutikken.

Våren 1940 trykte en Bergens-avis op et dikt
av Per Sivle. Gestapo blev rasende og for byen
rundt for å arrestere Sivle. Dikteren må ha
gledet sig i sin grav, der han hadde ligget en
menneskealder.

Da det tyske politi kom og beslagla alle
bøkene i Tiden norsk forlag, fant de blandt
annet en rekke bøker av Maxim Gorki. Lederen
spurte: «Hvor bor han?»

Et annet sted fant gestapo en bok av
Dosto-jevski. De var ikke riktig sikre på om den
burde beslaglegges. Men en kyndig mann

483

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:57:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1945/0499.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free