Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februari. N:r 2 - Carl Keilhau: Ny norsk prosa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NY NORSK PROSA
uferdig på meg, og jeg kan ikke dele den
alminnelige begeistring som den er blitt mött
med.
Jeg har villet dokumentere hvordan en stor
og viktig del av den norske litteraturen
be-skj ef tiger seg med moralske problemer. I denne
förbindelse tar jeg med en bok som ikke
til-hörer ”skjönnlitteraturen”, men som ektere og
mer gripende enn noen roman forteller om et
menneskes sjelekamp. Det er ”Petter Moens
dagbok” (Cappelen, 10:—).
Den 43 år gamle aktuar Petter Moen var
överste leder av den illegale presse i Norge da
han ble arrestert av tyskerne i februar 1944 og
satt i fengsel i Möllergaten 19, Oslo. I
september omkom han da fangeskipet ”Westphalen”
på vei til Tyskland ble minesprengt og sank.
På ”Nr. 19” etterlot han seg dagbok for
omkring 200 av de dagene han satt der. Han skrev
den ved å prikke bokstaver med en stift fra
blendingsgardinet på fengslets toalettpapir, og
slapp papirene sammenrullet ned under gulvet
gjennom en luftrist. Etter krigen er dagboken
funnet, dechiffrert med nesten like stor
tålmodighet som det kostet å skrive den, og utgitt i
absolutt autentisk form.
Naturligvis har denne som alle andre
dag-böker et visst preg av ”litteratur” — man
ten-ker alltid på eventuelle lesere. Men fordi
dag-bokskriveren aldri kunne bearbeide den, står
den i en klasse for seg. Oppriktig forteller
Petter Moen om seg selv, hvordan han som
intellektualist har betraktet seg som en tankens
aristokrat, og hvordan han kom til å lide av
en sterk tomhetsfölelse, som han sökte å råde
bot på ved spenningen i det illegale arbeidet.
Han forteller om den daglige tilvaerelsen i
fengslet, og om sine skiftende reaksjoner
överför mer primitive medfanger.
Alt er ytterst fengslende lesning. Men det
som tar et voldsomt tak i en, er Petter Moens
nedtegnelser fra den förste tiden i enecelle, da
han gjennomgår tortur og stadig er redd for
å bli pint igjen, samtidig som han gremmer
seg over at han har latt seg avpresse navnet
på to kamerater. Han er ateist; men han kom-
PETTER MOEN
En av de få bilder som finns, tagen vid ett
sammanträde då Moen lämnade London Nyt för att överta
posten som chef för den illegala pressen
mer fra et religiöst hjem, og i sin dype sjelenöd
söker han den döde morens Gud. Behovet
driver ham, men tanken holder igjen, og da krisen
er over, har den siste seiret.
Når man har gjennomlevd denne krisen
sam-men med Petter Moen, så langt det går med
en bok i hånden, synes man at man vet noe
mer enn för om ”tro och vetande”. Og man
vet noe mer om menneskeåndens skröpelighet
og storhet. Jeg vet ikke mange böker som i
den grad har fortjent å bli en bestseller, slik
den — til manges overraskelse — er blitt i
Norge.
På det politiske plan utspilles konflikten i
Sigurd Evensmos store roman
”Flaggermu-sene” (Gyldendal, 14:50). Mens hans förste
böker hentet stoff fra krigen, fölger han her
tråden fra den personlig farvede
oppvekstskild-ringen i ”Grenseland” og lar hovedpersonen
derfra, Karl Martin, oppleve tredveårenes
politiske historie på kroppen. Ved den nye bokens
begynnelse i 1931 er han blitt nitten år
gam-mel, og oppfylt av höyspente sosialistiske
idealer tar han jobb som journalist i en liten norsk
kystby. Vi skal vaere med ham fram till krigen
i 1940.
119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
