Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Carl Keilhau: Brev från Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CARL KEILHAU
HANS GEELMUYDEN
spore hos ham. Men diktet fengsler sterkt ved
sin fantasirikdom, og det står et selsomt,
flak-kende lys fra det.
Formen er rytmisk og logisk
sammenheng-ende. Det som med en sekkebetegnelse kalles
modernistisk lyrikk, kjennetegnes jo ikke i
förste rekke ved små forbokstaver, parenteser
og opphakkede verselinjer. Det avgjörende er
fantasiens dristige sprang.
Flere kritikere vil ha det til at modernismen
for tiden setter et sterkt preg på norsk lyrikk.
Det er ikke riktig. Når dikterne skriver om
tids-angst på vers uten rytme og rim, så er disse
prosadiktene i alminnelighet ikke mer möderne
enn Henrik Wergelands eller Sigbjörn
Obst-felders. Paal Brekke og Gunnar
Reiss-Ander-sen er unntagelser — og alt tyder på at de vil
bli stående temmelig alene. Stort sett tror jeg
det nå kan fastslås, at den europeiske
strömningen som nådde Sverige i 1940-årene, har
gått Norge varig hus forbi. Kritikken og
publi-kum oppmuntrer det tradisj onelle. Den
dikt
samlingen som i forfjor oppnådde störst
aner-kjennelse, popularitet og utbredelse, var Einar
Skj^eraasens «Danse mi vise, gråte min sang»
(Aschehoug, 6: 40). I vise-lignende vers på
bygdemål tolket den enkle iakttagelser og
stem-ninger på en umiddelbart inntagende og
var-mende måte. Ikke minst charmerer Skjaeraasen
ved sitt glade smil. Lyrikk er ellers ofte
höytide-lig, trist og sörgelig, og det er nok ikke minst
av den grunn at folk gjerne holder seg på god
avstand.
En dypt original lyriker, som ikke kan
hen-föres til den en eller den annen skole, er Tarjei
Vesaas. Stilen og ordene i hans rimfrie vers er
enkle nok; men det han tilstreber med sin
knappe, nesten fåmaelte form, er et flertonende
ekko som skaper perspektiver langt ut over
diktets ramme. Når han mislykkes, virker
ver-sene enten rent primitive eller anstrengt
dypsin-dige, men når han lykkes, har de en fortettet
ekspresjonistisk kraft og röber sann visdom
hos dikteren. «Lykka for ferdesmenn»
(Gylden-dal, 8: 50) gir få eksempler på det förste; det
er hans beste diktsamling. I disse diktene er
virkelighetens utenverker skrellet av. Det gj
elder sjelens innerste, hvor striden om de
elemen-taere verdiene utkjempes i skyggen av et
tyng-ende, dypt fölt personlig ansvar og frygten for
det onde som lurer i bakhold. Vesaas har den
sjeldne evnen til å få et enkelt symbol til å virke
med monumental tyngde — håndgripelig og
gåtefullt på samme tid.
At den siste diktboken er den beste, kan ikke
sis om Astrid Tollefsen og hennes samling av
1949, «För brevet lukkes» (Gyldendal, 7: 50).
Mens hennes to förste böker ga de störste löfter
og ikke minst vakte min egen begeistring, viser
hun nå stagnas jon eller tilbakegang. Fremdeles
er det flere gode dikt å finne; men det er for
mange hvor det ikke er lykkes henne å löfte
skildringene av smertelig ensomhet på kaféer
og i bygater opp fra det private til det alment
gyldige, lyrisk inspirerte plan.
Dette var hva man festet seg sterkest ved på
det lyriske markedet år 1949. Av fjorårets dikt-
‘290
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
