Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Carl Keilhau: Brev från Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CARL KEILHAU
OLAV STORSTEIN
fedrenej orden — mens de selv drar til byen!
Bokens tendens, som kan diskuteres, blir litt
uklar ved Pröysens lattermilde lyst til å g] öre
narr av alt og alle som har med landsbygda å
gjöre, og komposisjonen faller naermest fra
hverandre i en serie kåserier. Men «Trost i
taklampa» er skrevet av en mann som kjenner sitt
stoff til bunns, og den tindrer av humor.
Den har likhetspunkter med Hans
Geelmuy-den «De — og alle vi» (Aschehoug, 9: 60).
Også her gj elder det faktisk nasjonalökonomi,
og boken er like meget kåserier eller artikler
som en roman. Geelmuyden har da også skrevet
begge deler foruten romaner, og hans stil er
kåsörens, jargongpreget og telegramknapp.
Boken viser at det så visst ikke bare finnes et
«Krångel-Sverige», men også et byråkratisk
Skjema-Norge. Den forteller om alle
vanskelig-hetene som legges i veien for unge
forretnings-folk som kommer på den dristige tanke å starte
eget agentur i Norge etter krigen. Mange av
historiene når höyder av grotesk humor, og de
fleste har nok sin rot i virkeligheten. En av dem
fortj ener å gjengis. Bokens jeg oppsöker
lig-ningsmyndighetene for å slippe å få skatt i to
kommuner, og forteller i den anledning
föl-gende anekdote om den franske major Pierre
Lemaitre. Han var med ved Arnhem og hadde
alle de utmerkelser og medaljer en fransk soldat
kan få.
Etter det utmerket han seg igjen og det ene låret ble
satt av — dermed mistet han resten av benet også, det
er noe folk gjeme glemmer — og ble liggende på
hospitalet i flere år. Så begynte han å få innkallelser til
rekruttskole og han skaffet attest for krigsdeltakelse,
liste over medaljene sine, invalideattest,
krigspensjons-attest og hospitalsattest og fotografi av seg selv i
uniform med majors grad.
Så fikk han innkallelse til rekruttskole — denne
gängen adressert direkte til hospitalet der han lå, ikke
ettersendt slik som den förste.
Da sendte han en ny bunke, denne gang fotografert.
Dette gikk att og fram en tid, og så måtte han sette
av det andre benet.
Så fikk han innkallelse til rekruttskole.
Da sendte han et nytt sett. Dessuten sendte han
rekommandert som ekspresspakke i kullsyreis til
regi-mentsjefen, det låret de nettopp hadde saget av ham,
og la ved et skriv om at han sendte det rekommandert
for å vaere sikker på at det kom vel fram.
— Jeg har ikke flere lår, skrev han til slutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
