Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Carl Keilhau: Brev från Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CARL KEILHAU
gjerne handiet om en nordmann, men vil sikkert
glede svenske lesere. Justino Valente ble ved
juletid avslört som identisk med BLM’s tidligere
norske korrespondent, forfatteren Odd Eidem.
Av nye böker om böker og forfattere
föreligger blant andre «Peilinger» (Aschehoug,
11: 70), en samling artikler om nitten norske
skribenter av Hans Heiberg. Heiberg er en av
landets fineste og skarpeste litteraturkritikere;
han har på mange måter tatt opp arven etter
Helge Krog, og som denne har han ikke minst
et skarpt öre for falsk og ekte poesi. Samlingen
gir en utmerket orientering i möderne norsk
litteratur, sett fra en radikal synsvinkel.
Til Sigurd Hoels 60 års dag i desember ble
det utgitt et festskrift (Gyldendal, 35: —), som
hörer til de mest velredigerte og interessante i
sin art. Den lange rekken av bidragsytere, de
fleste av dem forfattere, gjennomgår Hoels
böker en for en, vurderer hans forskjellartede
virksomhet som kritiker, forlagsmann etc. og
karakteriserer hans egenskaper. Av verdifulle
poenger merker man seg Aksel Sandemoses
på-visning av det naere slektskapet mellom Sigurd
Hoel og Arne Garborg — han awiser påstanden
om at det skulle stikke en Kielland i Hoel — og
Trygve Braatöys psykoanalytiske studier som
förer ham til den slutning at «nesten alt i
opp-rinnelse og utstyr, sammen med omstendigheter
og spesielle bamdomstragedier, har
sammen-svoret seg om å tvinge ham (Hoel) til det han er
blitt.»
Den mest originale artikkelen, som innieder
festskriftet, er skrevet av Olav Storstein. Man
finner igjen artikkelen i Storsteins
essaysam-ling «Fra Jaeger til Falk» (Tiden, 12: —).
Storstein er lektor og kjent som en energisk forkjem-
per for möderne pedagogiske idéer. Som
littera-turforsker brukte han marxistiske metoder i en
bok om Alexander Kielland, «Kielland på ny»,,
som kom for noen år siden. Nå har hans
inte-resse forskjövet seg fra det samfunnsmessige til
det psykologiske. Det temaet som saerlig
interes-serer ham og som han forfölger med den störste
naergåenhet, er dikternes bruk av modeller og
mönstre, deres bitre innbyrdes konkurranse og
deres hugg oppover mot autoritetene, nedover
mot nykomlinger som truer deres posisjon.
Storstein hevder for eksempel at da Sigurd Hoel
skrev «Fjorten dager för frostnettene», svevet
ikke bare Wilhelm Reich, men også Knut
Hamsun og Mot Dag-lederen Erling Falk over
van-nene.
I fölge Olav Storstein er litteraturhistorien
«en mörk blanding av barnekammerhistorier
og aette- og kongesagaer om våre störste
kjelt-ringer.» De store norske forfatterne i forrige
århundre skjelte til hverandre mens de skrev og
sökte bevisst eller ubevisst å övergå hverandre
og ramme hverandre. Det sentrale essayet i
Storsteins bok behandler «Vildanden». Han
söker å vise at Henrik Ibsen brukte Kiellands
roman «Gift» som inspirasjonskilde da han
skrev sitt drama, at Kielland var den förste og
Hans Jaeger den annen modell for Gregers
Werle og at Björnson var modell for grosserer
Werle. Som bevismidler bruker Storstein blant
annet overensstemmelser mellom
aldersangivel-ser og årstall, navnelikheter og rim — og rent
mytologiske eller poetiske kjennetegn. Hans
fantasi virker stundom fantastisk, og flere av
hans dristige påstander tör vaere tvilsomme;
men ved sin dybdeboring bringer han utvilsomt
en rekke oppsiktsvekkende hemmeligheter for
dagen. Det er en åndfull, spennende og eggende
bok.
294
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
