BREV FRA NORGE lint fölsom språkdräkt, og Evensmos beste med hensyn til skarpheten og dybden i den psykologiske analysen. I Karl Martin skildrer han en intellektuell idealist som helt fra barnsben av så å si har falt mellom to stoler, en selvbetrakter og tviler befengt med kronisk dårlig samvittighet. Nå er Norge okkupert, samtidig som hans kone får et bam med en dödelig sykdom. Karl Martin slites mellom ansvaret overfor kameratene i den illegale mot-standsbevegelsen og overfor sin kone; velger han det ene, sviker han det andre. Og alltid skorter det på evnen til å hengi seg helt; han vil helst hytte sitt eget skinn. Det er en smerte-lig menneskelig tragedie Sigurd Evensmo skildrer, og man vet ikke om den lar seg löse slik som det skjer i slutten av boken ved at hustruens varme smelter frosten i Karl Martins sinn. Hans kone, Mai, er utstyrt med en rent overmenneskelig tålmodighet, overbæren-het og takt, og synes å höre til de kvinnelige fantomskikkelser som så ofte i norsk diktning opptrer som mannens frelsere. Trer de tidsaktuelle problemene i bakgrun-nen hos Evensmo, gjör de seg tilsynelatende desto sterkere gjeldende i den ennå ikke 30 år gamle Paal Brekkes roman «Aldrende Or-feus» (Aschehoug, 20,—). Boken er et ung-dommelig oppgjör med radikalismens förere av den eldre generasjon; her er det de som anklages for å ha sveket idealene. Skyteskiven er döpt Martin Holme og gitt alderen 50 år; han er et slags konglomerat av Helge Krog, Sigurd Hoel og Arnulf Överland — og for utseendets vedkommende nærmest Gary Coo-per. Mest er han utvilsomt Överland, for han beskrives som en forhenværende sosialistisk opprörer som under krigen ble landets feirede nasjonale lyriker, hvoretter han har inntatt en holding som karakteriseres ved at han har stöttet beredskapslovene.1 Bokens tendens er i höyeste grad uklar og 1 «Beredskapslovene» var ett lovutkast som den norske regjering fremla proposisjon om i 1950 med sikte på å uskadeliggjöre den kommunistiske femte kolonnen under krig eller krigsfare ved ekstraordi- AGNAR MYKLE diffus. Figuren Martin Holmes ideologiske konturer flyter ut; de rent personlige egen ska -pene dominerer, og skildringen av ham som et klokt og betydelig, men splittet menneske er gjennomgående forståelsesfull. Denne förståelsen fra forfatterens side overfor fienden blir förklarlig når man oppdager bokens psykologiske mönster. Hovedpersonen er en 19 år gammel maler, Adam Monsen. Han er preste-sönn, og vi skjönner at han er bundet til faren og hans moralbud med en blanding av kjærlighet og hat. Faren er död, drept av en forbryter som er Martin Holmes venn og Mr. Hyde-lignende alter ego, og for gutten har Holme på en måte inntatt farens plass. Adam spiller rollen som den unge oppröreren; han representerer sönnenes opprör mot fed-rene. Men det blir snart åpenbart at oppröret er et slag i luften. Det vender seg i virkelig-heten ikke mot noe bestemt og innebærer heller ingen kamp for noe bestemt. Adam er bare nære tiltak som standrett, interneringsleire m. m. Lovutkastet vakte voldsom strid og motstånd, og resultatet ble at Stortinget isteden vedtok å gi regjeringen fullmakt til å treffe de tiltak den fant nödvendig. 119