CARL KEILHAU INDIVIDETS OPPRÖR Brev fra Norge Ungdommens oppmarsj var en av den norske bokhöstens hovedbegivenheter. En an-nen var att den 73 år gamle dikterhöv-dingen Johan Falkberget smidde et nytt ledd til sin romanserie «Nattens bröd». Det förste bindet hadde titel etter navnet på for-tellingens dominerende hovedperson, An-Mag-ritt, og kom i 1940; det andre, «Plogjernet», fulgte etter krigen i 1946. Med det nye bindet, «Johannes» (Aschehoug, 18,—), er serien ennå ikke avsluttet, men likevel så langt frem-skreden at det er full grunn til å ta et samlet overblikk. Ja, det er i virkeligheten nödvendig, for det er ikke mulig å lese den siste boken som en frittstående roman. Som i den forrige, mektige trebindsfortel-lingen «Christianus Sextus» beveger Johan Falkberget seg også denne gang i hjemlige trakter ved Röros, og på ny er kobberverket den massive aksen. «Nattens bröd», det er malmen. Men han har gått enda noen desen-nier tilbake i tiden og latt hovedhandlingen utspille seg i löpet av årene 1665—72, det vil si umiddelbart etter innföringen av eneveldet i Danmark-Norge. Bergverksdriften ved Röros hadde da pågått en ty ve års tid; det som setter handlingen i gang, er oppdagelsen av et nytt gruvefelt. Begivenhetene knytter seg imidler-tid ikke til gruven, men til en smeltehytte ved elva Gaula, Cornelia smeltehytte. Eieren og driftsherren er en tidligere hoff-mann som har fått grunnen av kongen. Han omtales bare som Kammertjeneren, bor i et palé i Amsterdam og viser seg aldri; det eneste som interesserer ham, er at det kommer kobber fra smeltehytten. Dermed er forhol- dene karakterisert: Norge adskilte seg på 1600-tallet lite fra et koloniland og var vesent-lig et objekt for utplyndring og soldatutskrivning. Dansker satt i administrasj onen og inn-drev de stadig hardere skattene; det offisielle språk var dansk. Innflyttende utlendinger, sær-lig sönderjyder, slo under seg handelen og industrien — borgerlige næringsveier som fikk sitt oppsving nettop på denne tiden. Tyske fagfolk organiserte bergverksdriften. Ved Kammertjenerens smeltehytte faller det på fjellböndene å kjöre malm fra gruven, proviant fra Trondhjem og kull fra skogen, der de selv brenner miler. Det er et umenneskelig slit, som regel for elendig betaling. Det blir ingen rikdom for böndene, som på forhånd er sunket ned til bygselmenn og leilendinger, de fleste av dem. At böndene «går fra odelen» og forsömmer åkerdyrkingen og februket for pengebetalt arbeid ved smeltehytten, er i Falkbergets öyne den store ulykken. «Penning er neppe Guds gave, nei Guds gave er kornet», heter det et sted. Det er en moral i slekt med budskapet i Knut Hamsuns «Markens gröde», og vi ser i romanens tredje bind hvordan Falkberget tildeler An-Magritt oppgaven å vise förselsböndene veien tilbake til plogen og åkern. Sterk stråleglans omgir denne unge heltinnen, som tar skjebnen i sin egen hånd og setter hele sin viljekraft inn på å komme ut av den foraktede sosiale posisjon som er hennes utgangsstilling i livet. An-Magritts bestefar er en tidligere hestetyv og festningsfange, og hun er lausungen til en fordrukken soldat og en jente som tok livet av seg etter at hun hadde 366