CARL KEILHAU Sigurd Hoel har også skrevet forordet til en artikkelsamling av Thorleif Schjelde-rup. Den heter «Du skulle forföres» (Cappe-len, 10,—) og bærer undertitelen «Noen tanker om frihet». Schjelderup har vunnet ry som skihopper — han er olympisk bronse-medaljör — og tar som skribent med seg idrettsmannens uvörne, gutteaktige friskhet. Hans meninger faller stor sett sammen med Sigurd Hoels; men ellers er han i enda mindre grad enn Hoel en dosent i prinsippfaste teorier. Schjelderup forkynner friheten som livs-holdning, og erkefienden i hans öyne er puritanismen i alle dens skikkelser: rasehat, trosfanatisme, underlivsfornektelse, systemrytteri ... Som en ny, kampglad Robin Hood fra Nordmarka lar han buestrengen smelle og av-fyrer en skur av piler mot statsautoriserte puritanere og overhodet alle som vil begrense og kvele den frie, spontane livsutfoldelsen — den Thorleif Schjelderup finner höyest utvik-let hos italienerne. Det er en ytterst charme-rende bok. Om kampen for individets frihet handier også flere av de «Artikler og taler fra krigstiden» (Aschehoug, 16,70) som föreligger fra Sigrid Undsets hånd, og som nå er utgitt posthumt i utvalg ved professor A. H. Wins-nes. Det er propaganda, men milevidt fra all forenklende og forflatende agitasjon. Sigrid Undset satt inne med större lærdom enn noen annen norsk dikter, og det kulturelle grunnlag hennes artikler hviler på, er i sj elden grad bredt og solid. Det kommer særlig til syne i de essayene som ikke har noen direkte tilknyt-ning til krigssituasjonen. «Hedenskap og kristendom i isländsk middelalder» er for eksem-pel en fin kulturhistorisk studie, inntrengende i sin analyse og samtidig uanstrengt, nærmest lekende skrevet. Denne livfulle, bredt ström-mende fortellemåten låner fremfor alt sin rike charme til minnene, som det falt Sigrid Undset naturlig å fordype seg i under krigsårene. En fortelling som «Florida Water» er bredd-full av humor og gjenopplevd glede. «En studie i Sigrid Undsets middelalder-diktning» er undertitelen, «Korset og rosen» (Aschehoug, 18,90) hovedtitelen på en egen-artet bok av litteraturkritikeren og essayisten Niels Christian Brögger. Han har satt seg som mål å gi en dobbelt kulturhistorisk vur-dering av middelalderen og vår egen tid med utgångspunkt i Sigrid Undsets «Kristin Lav-ransdatter», og under anleggelse av både sosiologiske, etnologiske, psykologiske, histo-riske, litteraturkritiske, religiöse og naturvi-tenskapelige synspunkter. En slik oppgave faller naturlig for Brögger, som med liv og sjel er polyhistor, en av de siste på skansen. Det er lykkes ham å trenge dypt inn i Sigrid Undsets idéverden og legge åpent det ånds-innhold som «Kristin Lavransdatter» rommer. Dette er nok det mest verdifulle ved boken. Utvilsomt lykkes det også Brögger gjennom sin spesielle metodikk mange gånger å kaste overraskende og avslörende streiflys som en slags dobbelt speilrefleks over henholdsvis Sigrid Undsets idéer og de forestillinger som gjör seg gjeldende i vår egen tid. Det gj elder blant annet betraktningene over kvinnens stil-ling og kjönnslivets funksjon. Men for det förste savner man ofte henvisninger til Sigrid Undsets egne uttalelser, vel egnet som kommentarer både til «Kristin Lavransdatter» og de övrige deler av hennes diktning, og for det annet er det ikke fritt for at Brögger en og annen gang beveger seg lovlig langt ut på viddene — som når han f. eks. finner plass for en översikt over de allersiste astrofysiske og kosmologiske teorier. I slike tilfelle synes man det ville ha vært naturligere å spalte denne boken i to. Via Bröggers bok, som inntar en eiendom-melig mellomstilling, kommer vi over til de rene litteraturanalyser og dikterbiografier, som 1952 utkom i et etter norske forhold forbløf-fende og gledelig stort antall. Delvis henger det ganske sikkert sammen med den ökende interesse for litteraturvurdering overhodet — et fenomen som har gitt seg utslag både i avis- 370