Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 27 -
arbeidsmåte; han leser ikke bøkene, han b r u ker dem.
Begrensning av utlånets størrelse til en enkelt kan kun skje i
ekstrema tilfelle, og en for kort tidsfrist for tilbakeleveringen vil
gjøre litteraturens videnskapelige utnyttelse vanskelig eller
umulig. Det er her god anledning til spenning mellem forskeren og
bibliotekaren, som på sin side må ha for øie kravene til
biblio-teksmessig orden og kontroll.
Referansearbeidet i et videnskapelig bibliotek vil oftest
innskrenke sig til en beskjeden hjelpetjeneste. Dog er det ikke
sjelden at bibliotekaren ved hjelp av sin generelle utdannelse i
vedkommende fag, sin bibliografiske kunnskap og først og fremst
ved grundig kjennskap til biblioteket og dets tekniske apparat
kan yde forskeren en håndsrekning av virkelig betydning. Noe
anderledes faller denne side av biblioteksvirksomheten ut ved de
biblioteker som arbeider med anvendt videnskap; her kan
bibliotekene utvikle sig til oplysningskontorer for alle dem hvis
praktiske virksomhet bygger direkte på et videnskapelig grunnlag.1
Et bibliotek som f. eks. Universitetsbiblioteket kan av mange
grunner ikke strekke sig så langt.
Skjønt de videnskapelige biblioteker således på mange måter
bærer merke av sin særlige bestemmelse, står de dog ikke
fremmed overfor den moderne biblioteksutvikling. Det viser sig
f. eks. rent teknisk, hvor de sterke krav til ydeevnen i de senere
år har tvunget problemer i forgrunnen som før ikke var aktuelle.
Økningen i bindantall har - ikke minst i de «gode» år - tildels
vært meget stor. Bergens museums bibliotek kan notere en
tilvekst fra 60 til 180 tusen bind i tiden 1914 til 1932.
Universitetsbiblioteket nærmer sig med sterke skritt millionen.
Nedgangsårene har tildels fart hårdt henover enkelte av de videnskapelige
biblioteker, det gjelder således de delvis selveiende institusjoner
Videnskapsselskapet i Trondheim og Bergens museum. Biblioteket
ved førstnevnte institusjon er vesentlig henvist til gaver og bytte
og mangler endog penger til nødvendig innbinding; i Bergen
slukes annuet nu av tidsskrifter og innbinding. Samtidig er
kravene til utlån, lesesalsplass og kataloger stadig stigende.
1 Se bl. a. John Ansteinsson: Litteraturveiledning for det praktiske
arbeidsliv. (Det tredje nordiske bibliotekmøte. Foredrag og ordskifte. Oslo
1933. S. 84-96.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
