Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 28 -
Universitetsbiblioteket som i 1923 ekspederte vei 20 tusen
hjemlån, er nu nådd op i 35 tusen. Det er de her antydede forhold av
almen karakter som bl. a. skaper kravet om øket rasjonalisering.
Fruktbare impulser er i så henseende utgått fra biblioteket ved
Norges tekniske høiskole. I det følgende skal nevnes enkelte av
de foranstaltninger som i de siste ti år er tatt ved
Universitetsbiblioteket for å møte de voksende krav og drive bibliotekets
effektivitet i høiden.
Bortsett fra utlånsprotokollenes omskrivning på kort er det
ikke foretatt vesentlige forandringer i selve utlånssystemet, men
den sterke påkjenning har gjort en større kontormessig strenghet
nødvendig. Derimot er katalogiseringen ved overgang til
a d r e m a utviklet til et virkelig maskineri.1 Denne ordning,
som trådte istedenfor en påtenkt trykning av katalogkort, blev
nødvendig bl. a. på grunn av de systematiske kataloger, hvis
ajourføring betydde en stadig -stigende belastning av
arbeidskraften. Allerede tidligere var det lagt vekt på å skape fasthet i
signeringen (ved klassebokstav og seksjonsnummer) også for de
ikke systematiserte avdelingers vedkommende. For øvrig er
prinsippet om individuell signering trengt igjennem,
også fordi den gjør en eventuell overgang til mekanisk («fast»)
opstilling lettere. En slik opstillingsmåte vil visstnok medføre
ulemper, men økonomiske hensyn (til plass i bokmagasinene og
til rettelser og revisjon i de systematiske kataloger) og andre
grunner gjør i hvert fall spørsmålet verd diskusjon. Til slutt skal
nevnes at byttecentralen har undergått en gjennomgripende
teknisk reform bl. a. ved innføring av kardeks.2 Efter innflytningen
i den nye fløi (1933) har de lor skjellige arbeidsgrener - ikke
minst katalogavdelingen og spesialsamlingene - fått helt
tidsmessige lokaler.
Flere av de øvrige videnskapelige biblioteker lider sterkt
under plassmangel. Bergens museums bibliotek har i det senere
fått en rekke nye lokaler, bokmagasin i museets søndre fløi 1928,
ny lesesal, katalogrum og ildfast hvelv for manuskriptene, men
1 Hanna Lund: Der Adrema-Betrieb in der Katalogisierung.
(Munthe-fest-skrift s. 404-409.)
2 Helge Kragemo: Zur Frage der Rationalisierung des Tauschverkehrs
einer wissenschaftlichen Bibliothek. (Mimthe-festskrift s. 377-381.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
