Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
__.29 __
ny bygning er allikevel påkrevet. Videnskapsselskapets bøker i
Trondheim befinner sig ennu i det gamle både ildsfarlige og
overbelastede hus, hvori der i 1917 blev innredet et lukket rum for
selskapets eldre arkiv og håndskriftsamlingen. Ikke minst av
hensyn til den trygge opbevaring av selskapets uerstattelige
bøker og manuskripter er bibliotekets byggeplaner, som tok fast
form i 1930, en av de viktigste saker på dagsordenen innenfor de
norske videnskapelige biblioteker idag.
De tekniske problemer er jo i sterk grad generelle, og de
forskjellige bibliotekstyper kan her med fordel lære av hverandre.
Men berøringspunktene mellem de mange arter av biblioteker er
ikke innskrenket til dette område. På en rekke punkter har de
såkalte videnskapelige biblioteker utviklet sig utover sin
op-rinnelige bestemmelse, de har i stor utstrekning opgitt sin isolerte
tilværelse og fra almene eller spesielle instituttbiblioteker utviklet
sig til offentlig tilgjengelige samlinger, fra bruksbiblioteker til
institusjoner med mere omfattende opgaver.
Det er ikke her anledning til å gå nærmere inn på de enkelte
biblioteker. Der må i denne henseende henvises til Håndbok over
norske biblioteker (1925), som for øvrig snart kunde trenge en
ny utgave. I all korthet skal kun nevnes de viktigste
videnskapelige boksamlinger med særlig tanke på deres virkeområde.
Landets største bibliotek, Universitetsbiblioteket, virker
hovedsakelig innenfor universitetsfagenes krets og eier dessuten
betydningsfulle samlinger av håndskrifter (3800), karter (3700),
billeder og noter. Bergens museums bibliotek er også sterkt
bestemt av museets virkefelt; boksamlingens fagområde blev
sterkt utvidet i forbindelse med museets planer om overgang til
selvstendig universitet, og i årene 1917 og 1918 blev det foretatt
store ekstraordinære bokkjøp. Det eier store samlinger av
manuskripter (trykt katalog 1913), diplomer og karter (ca. 4 500).
Det samme gjelder Det kgl. norske Videnskabers Selskabs
bibliotek i Trondheim, som for øvrig hvad bøker angår med 150 tusen
bind er noe mindre enn Bergens museum. Den oprinnnelige
universelle grunnstamme i Trondheims videnskapsselskaps
bibliotek økes siden 1870-årene særlig innenfor de
historisk-antikvariske fag og naturfagene. Foruten disse mere universelle og alment
tilgjengelige biblioteker finnes det en rekke spesialbiblioteker ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
