Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 30 -
de forskjellige institutter, museer, arkiver, skoler og lærde
foreninger, - biblioteker hvis benyttelse ofte er sterkt begrenset.
En opsiktsvekkende nydannelse er Hvalfangstmuseets bibliotek i
Sandefjord med en rik samling av arktisk litteratur, som skal
være offentlig tilgjengelig og hvorover en trykt katalog snart
utkommer. Hertil kommer en rekke fagbiblioteker, hvis oprettelse
oftest ikke skyldes rent videnskapelige formål, men hvis bøker
allikevel er betydningsfulle deler av landets samlede videnskapelige
bokbestand. I første rekke kommer Nobelinstituttets samling av
folkerettslig, statsvidenskapelig og historisk litteratur (over 40
tusen bind), Stortingets bibliotek med parlamentsvesen, politikk
og lovgivning som særlig fagområde (48 tusen bind),
Utenriksdepartementets bibliotek med en juridisk-politisk og en
teknisk-kommersiell avdeling samt biblioteket under Styret for det
industrielle rettsvern (Patentstyret) med bl. a. en rikholdig samling av
patentskrifter. Videre bør nevnes bibliotekene ved Statistisk
Centralbyrå og Generalstaben.
Tildels på grenseområdet mellem ren videnskap og de praktiske
fag står de store biblioteker ved landets høiskoler, først og
fremst ved Norges tekniske høiskole i Trondheim (45 tusen bind)
og Norges laridbrukshøiskole på As (ca. 25 tusen bind).
I omtalen av de videnskapelige biblioteker skal det ikke
glemmes at flere kommunale biblioteker med folkeoplys<ende formål
rummer fagavdelinger av videnskapelig verdi. Deichmanske
bibliotek i O’Slo og Bergens off. bibliotek eier allerede i sine
grunnstammer samlinger av høi kvalitet, og førstnevnte bibliotek har
- især efter innflytningen i den nye bygning i forløpne år -
lagt vekt på å bringe sin tekniske avdeling op på et videnskapelig
nivå. Et kapitel for sig er de store privatboksamlingers skjebne i
den siste menneskealder; flere er havnet i kommunale eller
offentlige biblioteker, således professor Torleiv Hannaas’s
samling på 10 tusen bind av nynorsk og norrøn litteratur, som i 1932
blev kjøpt av Bergens museum.
Forsøker man å se de i det foregående nevnte biblioteker under
en samlet synsvinkel, er det iøinefallende hvor sterkt hvert
enkelt av dem ennu bærer preg av sin oprinnelige og mere lokale
bestemmelse. De er næsten allesammen stats- eller
statsunderstøttede samlinger, men det er få spor å opdage av forsøk på en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
